Brenner for Bahrain
Zeineb Alsabeehg (19) forteller at det ikke er mye som har forandret seg i foreldrenes hjemland siden de første demonstrasjonene for to år siden. Men hun har et håp for Bahrain i fremtiden.
Publisert:
15. Feb 2013, kl. 08:36
|
Sist oppdatert:
4. jun 2013, kl. 17:16
Foreldrene til Zeineb kom fra Bahrain til Norge som politiske flyktninger før hun ble født. Hun har engasjert seg mye i den arabiske våren, og spesielt situasjonen i foreldrenes hjemland Bahrain. To år etter at demonstrasjonene på perleplassen i hovedstaden Manama begynte er situasjonen i Bahrain fortsatt den samme.
-Det har ikke vært mye utvikling siden demonstrasjonene begynte for to år siden. Det er fortsatt demonstrasjoner, men tilstedeværelsen av regjeringssoldater hindrer raskt store samlinger.
Skyter mot demonstrantene
I oktober 2012 la regjeringen ned forbud mot alle markeringer og demonstrasjoner. Men allerede før dette ble offentlige samlinger slått hardt ned på av regjeringsstyrkene som patruljerer gatene, spesielt i hovedstaden Manama. Da Zeineb besøkte Bahrain i fjor sommer kunne hun selv se hvordan demonstrantene ble slått ned på.
-Man kan ofte se regjeringssoldater skyte tåregass mot samlinger av unge menn og kvinner. Tåregassen er også et problem for sivile som ikke demonstrerer. Det har også blitt skutt med gummikuler og haglevåpen mot demonstrantene.
Zeineb fortalte at det var planlagt større demonstrasjoner den 14. februar, nøyaktig to år etter de begynte. Disse demonstrasjonene resulterte i at 16 år gamle Hussain AlJazeri ble skutt og drept av bahrainske sikkerhetsstyrker, ifølge Aftenposten.
Mange demonstranter
Demonstrasjonene har engasjert en stor del av befolkningen i det lille landet med drøyt 1,2 millioner innbyggere.
-Bahrain er et lite land. Noen har anslått at så mye som 40 % av befolkningen har deltatt i en eller flere demonstrasjoner.
I tillegg til faren for å bli beskutt av sikkerhetsstyrkene risikerer også demonstrantene som bruker sin ytringsfrihet å miste jobben sin, eller i verste fall bli fengslet.
-At folket fortsetter å demonstrere viser hvor sterkt de ønsker forandring. De krever demokrati, og vil fortsette med demonstrasjoner til de oppnår det, sier Zeineb.
Ønsker oppmerksomhet
Hun mener oppmerksomhet fra omverdenen vil være avgjørende for endringer i Bahrain.
-Tausheten i internasjonale medier må brytes. Andre land må legge press på Bahrains regjering for å få til endringer. Mange land som burde involvert seg er alt for passive. Som USA, de har en stor militærbase i landet, men gjør ingenting for å bedre situasjonen der.
Amnesty gjennomførte nylig en Twitter-aksjon for å støtte samvittighetsfanger fengslet i Bahrain. Zeineb tror også denne type oppmerksomhet kan ha stor betydning.
-Det å vite at stemmen din blir hørt, at det er noen som ser hva som skjer og tar grep for å forandre situasjonen gir motivasjon til å fortsette kampen. Da vet de at de ikke står alene.
Makten må komme fra folket
Det lille kongedømmet er et stykke unna fullt demokrati. Selv om det gjennomføres parlamentariske valg, gir de lite utslag i hvem som sitter med makten.
- Den samme statsministeren har sittet i over 40 år uten noen gang å ha blitt valgt av folket. De som blir stemt inn i parlamentet under valg har nesten ingen reell makt. Det er kongen som bestemmer hvem som skal få styre.
Zeineb har et klart håp for morgendagens Bahrain, og hun har troen på at endringer kan komme snart.
-Folket må få frihet til å kunne velge sitt eget styresett. Makten må komme fra folket selv, og ikke regjeringen eller kongen.
Bli med på aksjonen
Fire menn er fengslet i Bahrain for å ha "fornærmet kongen" på twitter.
Gå inn og signer aksjonen her
Opposisjonen knebles
Bahrianske myndigheter har erklært at de vil introdusere reformer og ta lærdom fra opptøyene i februar og mars 2011. Men trass i myndighetens påstander fortsetter overgrepene mot de som motsier seg Al Khalifas styre.
Menneskerettssituasjonen i Bahrain har forværret seg de siste månedene, med fortsatt trakassering og arrestasjoner av menneskerettsforkjempere. 30. oktober 2010 annonserte innenriksministeren et forbud mot alle demonstrasjoner og forsamlinger med begrunnelsen at de er knyttet til vold, opptøyer og angrep på offentlig og privat eiendom. Han uttalte da at forbudet ville gjelde til "sikkerhet er gjenopprettet" og at en av hans største bekymringer var at demonstrasjonene uttrykte opposisjon til myndighetene og kongen.
Les mer
Les mer om Bahrain her
Les oversiktsartikkel om menneskerettighetssituasjonen i Bahrain i 2012 her (engelsk)
Les mer om Midtøsten og Nord-Afrika på www.amnesty.no/mena
-Det har ikke vært mye utvikling siden demonstrasjonene begynte for to år siden. Det er fortsatt demonstrasjoner, men tilstedeværelsen av regjeringssoldater hindrer raskt store samlinger.
Skyter mot demonstrantene
I oktober 2012 la regjeringen ned forbud mot alle markeringer og demonstrasjoner. Men allerede før dette ble offentlige samlinger slått hardt ned på av regjeringsstyrkene som patruljerer gatene, spesielt i hovedstaden Manama. Da Zeineb besøkte Bahrain i fjor sommer kunne hun selv se hvordan demonstrantene ble slått ned på.
-Man kan ofte se regjeringssoldater skyte tåregass mot samlinger av unge menn og kvinner. Tåregassen er også et problem for sivile som ikke demonstrerer. Det har også blitt skutt med gummikuler og haglevåpen mot demonstrantene.
Zeineb fortalte at det var planlagt større demonstrasjoner den 14. februar, nøyaktig to år etter de begynte. Disse demonstrasjonene resulterte i at 16 år gamle Hussain AlJazeri ble skutt og drept av bahrainske sikkerhetsstyrker, ifølge Aftenposten.
Mange demonstranter
Demonstrasjonene har engasjert en stor del av befolkningen i det lille landet med drøyt 1,2 millioner innbyggere.
-Bahrain er et lite land. Noen har anslått at så mye som 40 % av befolkningen har deltatt i en eller flere demonstrasjoner.
I tillegg til faren for å bli beskutt av sikkerhetsstyrkene risikerer også demonstrantene som bruker sin ytringsfrihet å miste jobben sin, eller i verste fall bli fengslet.
-At folket fortsetter å demonstrere viser hvor sterkt de ønsker forandring. De krever demokrati, og vil fortsette med demonstrasjoner til de oppnår det, sier Zeineb.
Ønsker oppmerksomhet
Hun mener oppmerksomhet fra omverdenen vil være avgjørende for endringer i Bahrain.
-Tausheten i internasjonale medier må brytes. Andre land må legge press på Bahrains regjering for å få til endringer. Mange land som burde involvert seg er alt for passive. Som USA, de har en stor militærbase i landet, men gjør ingenting for å bedre situasjonen der.
Amnesty gjennomførte nylig en Twitter-aksjon for å støtte samvittighetsfanger fengslet i Bahrain. Zeineb tror også denne type oppmerksomhet kan ha stor betydning.
-Det å vite at stemmen din blir hørt, at det er noen som ser hva som skjer og tar grep for å forandre situasjonen gir motivasjon til å fortsette kampen. Da vet de at de ikke står alene.
Makten må komme fra folket
Det lille kongedømmet er et stykke unna fullt demokrati. Selv om det gjennomføres parlamentariske valg, gir de lite utslag i hvem som sitter med makten.
- Den samme statsministeren har sittet i over 40 år uten noen gang å ha blitt valgt av folket. De som blir stemt inn i parlamentet under valg har nesten ingen reell makt. Det er kongen som bestemmer hvem som skal få styre.
Zeineb har et klart håp for morgendagens Bahrain, og hun har troen på at endringer kan komme snart.
-Folket må få frihet til å kunne velge sitt eget styresett. Makten må komme fra folket selv, og ikke regjeringen eller kongen.
Bli med på aksjonen
Fire menn er fengslet i Bahrain for å ha "fornærmet kongen" på twitter.
Gå inn og signer aksjonen her
Opposisjonen knebles
Bahrianske myndigheter har erklært at de vil introdusere reformer og ta lærdom fra opptøyene i februar og mars 2011. Men trass i myndighetens påstander fortsetter overgrepene mot de som motsier seg Al Khalifas styre.
Menneskerettssituasjonen i Bahrain har forværret seg de siste månedene, med fortsatt trakassering og arrestasjoner av menneskerettsforkjempere. 30. oktober 2010 annonserte innenriksministeren et forbud mot alle demonstrasjoner og forsamlinger med begrunnelsen at de er knyttet til vold, opptøyer og angrep på offentlig og privat eiendom. Han uttalte da at forbudet ville gjelde til "sikkerhet er gjenopprettet" og at en av hans største bekymringer var at demonstrasjonene uttrykte opposisjon til myndighetene og kongen.
Les mer
Les mer om Bahrain her
Les oversiktsartikkel om menneskerettighetssituasjonen i Bahrain i 2012 her (engelsk)
Les mer om Midtøsten og Nord-Afrika på www.amnesty.no/mena