Share
Foto: Tonje Kaada
Foto: Tonje Kaada
Norge:

Nær femti tusen krever endring av straffeloven

Mandag 4. februar møtte Amnesty likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen, og overleverte 49.431 underskrifter til støtte for kravet om endring av voldtektsbestemmelsen i straffeloven.  Likestillingsministeren lovet å ta saken videre.
Skrevet av: Tonje Kaada/Patricia Kaatee
PUBLISERT: 6. februar 2013, KL. 12:38 -
SIST OPPDATERT: 4. juni 2013, KL. 17:16
Den norske straffeloven definerer voldtekt som seksuell omgang ved bruk av vold og truende adferd, og er dermed i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Amnesty krever at straffeloven fastslår at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke, og klargjør den enkeltes rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet.

Amnestys aksjon «Nei er nei» har vist at dette kravet har omfattende støtte i befolkningen. Aldri før har Amnesty samlet så mange underskrifter i en aksjon med norsk fokus. Det er tydelig at denne saken engasjerer mange i Norge!

«Sympatisk innstilt til kravet»
Likestillingsministeren Inga Marte Torkildsen har satt av en hel time til samtale med Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs. Ministeren er opptatt av at arbeidet mot voldtekt og seksuelle overgrep er en viktig del av innsatsen for å fremme likestilling i Norge.

- Jeg er sympatisk innstilt til Amnestys krav. Alle tenker på voldtekt som bruk av «vold», men det er det jo ikke nødvendigvis, sier en tydelig engasjert Torkildsen.

Egenæs påpeker at straffeloven har en viktig normativ kraft, og at flere andre europeiske land, blant annet Belgia og Storbritannia, allerede har innført samtykkebestemmelsen i straffeloven. Ministeren sier seg enig i at loven er med på å danne normer i samfunnet.

- Det er en del gutter og jenter som har problemer med å sette disse grensene. Det er viktig å sikre at norsk lov gjenspeiler normene som myndighetene ønsker å formidle, fastslår Torkildsen.

Holdningsskapende arbeid viktig

I tillegg til å fremheve nødvendigheten av en lovendring vektlegger Egenæs også betydningen av det holdningsskapende og forebyggende arbeidet mot voldtekt. I dag er ikke skolene pålagt å undervise i grensesetting eller seksuelle overgrep. Egenæs oppfordrer ministeren til å sikre at læreplan i relevante fag i grunn- og videregående skoler snarest får tydelige kompetansemål knyttet til retten til seksuell integritet, grensesetting og overgrep.

- Norske myndigheter har et stykke arbeid foran seg når det gjelder holdningsskapende arbeid. Det gjelder spesielt ovenfor ungdom, men også ovenfor befolkningen for øvrig, konstaterer Torkildsen. – Nå er det viktig å sikre at opplæring om grensesetting og seksuelle overgrep blir en del av undervisningen i norske skoler.






Del saken
Andre Nyheter