Krigen i Gaza: Dette gjør Amnesty

Den 7. oktober begynte Hamas og andre væpnete palestinske grupper basert i Gaza omfattende rakettangrep mot Israel. Samme dag setter det israelske forsvaret i gang omfattende militære angrep mot Gaza.

Siden har titusenvis av mennesker blitt drept som følge av konflikten.

Dette har skjedd

Under angrepet 7.oktober tok Hamas og de andre gruppene seg også inn i Israel og overfalt flere boområder og steder der folk hadde samlet seg til den årlige Sukkot-festen. Ifølge israelske myndigheter ble mer enn 1.100 mennesker drept i angrepet, og over 200 ble bortført til Gaza som gisler.

Siden har det israelske militæret utsatt menneskene i Gaza for daglige massive luftangrep og også gått inn i Gaza med bakkestyrker. Per 19. mars har over 31.000 mennesker blitt drept, inkludert over 1300 barn, og rundt 74.000 skadet, ifølge Gazas helsemyndigheter. (For oppdaterte tall se FN-organisasjonen OCHA.)

Humanitær katastrofe

Helsevesenet på Gaza har brutt sammen, og de fleste sykehusene er mer eller mindre ute av drift på grunn av mangel på strøm og forsyninger, og fordi de blir stadig rammet av israelske angrep. Den livstruende humanitære krisen i Gaza forverres for hver dag angrepene fortsetter.

I tillegg har Israels krigføring medført massiv ødeleggelse av boliger og livsviktig sivil infrastruktur – og Israels blokade av Gaza fører til at befolkningen på over 2 millioner mennesker ikke får vann, mat, medisiner eller energi.

Fare for folkemord

Den internasjonale domstol (ICJ) har fastslått at det må tas umiddelbare grep for å hindre folkemord på Gaza. Det gjelder både Israels militære fremgangsmåte, beleiringen og utsultingen av hele Gazas befolkning, og hatet mot palestinere som spres av israelske politikere, inkludert sentrale medlemmer av regjeringen. ICJ krever også at israelske myndigheter sikrer at alle som bidrar til mulig folkemord straffeforfølges.

Kjennelsen til ICJ forplikter også alle andre land til å gjøre det de kan for å hindre folkemord mot palestinere på Gaza.

Bakteppe av apartheid

Selv om situasjonen har eskalert siden begynnelsen av oktober i fjor, har undertrykkelse og vilkårlig vold overskygget livene til menneskene i Palestina og Israel i mange tiår. Israelske myndigheter har opprettet et apartheidsystem som rammer hele den palestinske befolkningen og som har vært bakgrunnen for at palestinere utsettes for daglige vilkårlige drap, tortur, vilkårlig fengsling, voldelige fordrivelser og mange andre menneskerettighetsbrudd.

I skyggen av krigen i Gaza eskalerer også volden mot palestinere på den okkuperte Vestbredden, der Israel har bosatt over 600.000 av sine borgere på okkupert land, i strid med folkeretten.

Slik jobber Amnesty

Når menneskeliv trues av krig og kaos, er det ekstra viktig med troverdige kilder som dokumenterer og rapporterer om det som foregår.

Amnestys etterforskere i felt jobber døgnet rundt og intervjuer vitner og overlevende, tar bilder og filmer av ødeleggelsene.

Samtidig analyserer Amnestys Crisis Evidence Lab satellittbilder, fotografier og videoer for å geolokalisere og verifisere angrepene og den resulterende ødeleggelsen. Vi går også gjennom annet materiale som for eksempel krigsdagboken publisert på de offisielle sidene til det israelske forsvaret, for å se om notatene samsvarer med angrepene som finner sted.

I tillegg arbeider Amnesty internasjonalt for å legge press på Israel og Hamas for at de må respektere sivile liv. Dette innebærer også at Hamas må løslate gislene og at Israel må avslutte den fullstendige blokaden.

Amnestys etterforskning refereres til når situasjonen i Palestina og Israel tas opp i FN og andre internasjonale organer. Den er også del av dokumentasjonen som Den internasjonale domstol (ICJ) vurderer for å fastslå om Israel begår folkemord i Gaza.