- Jeg er støttemedlem for at Amnesty skal kunne stå på enda hardere for menneskerettighetene, sier Lise Karlsnes i Briskeby.
Publisert: 12. sep 2003, kl. 12:38 | Sist oppdatert: 22. Jan 2024, kl. 22:42
Lise Karlsnes, vokalist i Briskeby og Amnestymedlem, Foto Eivor Eriksen/Dagbladet/All Over Press

Av Ellen Stokland

- For meg betyr menneskerettigheter frihet til å gjøre hva jeg vil, si hva jeg vil og tenke hva jeg vil. Her hjemme tar vi dette som en selvfølge, men det er det ikke. Noen steder blir folk satt i fengsel bare fordi de spiller musikk! Vi trenger en vaktbikkje, noen som sørger for at de stemmeløse blir hørt. Det gjør Amnesty.

Lise Karlsnes er vokalist i Briskeby og er for tiden travelt opptatt med å spille inn ny plate. Hun har liten oversikt over hva Amnesty er mest opptatt av akkurat nå, men gir sin generelle tilslutning til organisasjonens arbeid.

- Min støtte er bare en dråpe i havet. Men om mitt medlemskap kan ha en bieffekt, for eksempel at flere melder seg inn, så hadde jo ingenting vært bedre enn det, sier Lise, som lover å verve resten av bandet. Selv meldte Lise seg inn i Amnesty under Norwegian Wood-festivalen i fjor sommer.

- Det er flott at Amnesty er til stede på festivaler, da er det mye lettere å ta kontakt og organisasjonen blir ikke så abstrakt. Jeg så alle som gikk rundt i t-skjorter med «mennesker og musikk er best levende» på ryggen og tenkte at ja, dette vil jeg være med på.

- Jeg har forresten spilt for Amnesty før, sier hun. - Det var før Briskeby. Jeg spilte sammen med ei venninne på et Amnesty-arrangement i Larvik i 1997 eller 1998. Briskeby er ikke noe politisk band, men si fra om noe skjer. Vi stiller gjerne opp for Amnesty!

Publisert i AmnestyNytt 2003/3.