Menneskerettigheter er god business

Av John Kamm

Tiden er inne til å erkjenne sannheten: Mens handel og forretningsvirksomhet ikke nødvendigvis fremmer menneskerettighetene, vil menneskerettighetene alltid være til fordel for næringslivet. Arbeidernes produktivitet, ledelsens kreativitet og bedriftens lønnsomhet blir styrket når menneskerettighetene respekteres.

Ansatte yter mer når de møter respekt, og bedrifter som oppmuntrer til fri og kritisk tenkning får de beste jobbsøkerne. Og skal et foretak kunne utvikle seg, er retten til fri ytring og informasjonsutveksling med omverdenen avgjørende. Bedrifter som er etablert i land med slike rettigheter, har et klart konkurransefortrinn framfor konkurrenter i land hvor sensur og isolasjon råder.

Åpner markeder

Arbeidet for menneskerettighetene er også avgjørende for å åpne nye markeder. Når en gransker Kinas økonomiske vekst siden 1979, er dette åpenbart. Det var først da myndighetene tillot befolkningen større bevegelsesfrihet at markedet for fly og flytrafikk tok av. Og da det ble lov å ha private telefoner og fjernsyn - noe som fremmet utviklingen mot større ytrings- og meningsfrihet, ble markedet for slike forbruksvarer åpnet.

Investeringer beskyttes

Stadig flere næringsdrivende innser at investeringene deres ikke er trygge i et land uten fungerende lovverk. En kontrakt betyr ingenting hvis den kan bli annullert bare fordi en offentlig tjenestemann finner det for godt. Et mangelfullt lovverk utsetter også utenlandske investorer for tilfeldige og ulovlige arrestasjoner utført av polititjenestemenn som har egeninteresser i konkurrerende firmaer.

De siste årene har det blitt stadig flere slike saker i Kina. Et tilfelle er australieren Jimmy Peng. Peng ble kidnappet i Macau og holdt i varetekt i to år mens det kinesiske politiet prøvde å reise sak mot ham. Bevisene var så svake at kinesiske dommere seks ganger sendte saken tilbake. Jimmy Peng ble i 1995 dømt til 18 års fengsel.

Viktig for omdømmet

Virksomheter som er kjent for å respektere og fremme menneskerettighetene på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig, nyter større respekt enn de som ikke gjør det. De stille kreftene som kjemper for demokrati i disse landene, iakttar og noterer nøye hvem det er som arbeider for og mot dem. Når den dagen kommer hvor disse kreftene får noe de skulle ha sagt, vil de også dele ut tilsvarende belønning og straff.

Aung San Suu Kyi, fredsprisvinner og forkjemper for demokrati i Burma, har gjort dette klinkende klart. I flere intervjuer har hun uttrykt hva hun synes om selskaper som investerer i hjemlandet hennes uten å ta hensyn til folkets interesser og syn på saken.

Felles interesser

Mens menneskerettighetene kan tjene næringslivet, kan også næringslivet tjene menneskerettighetene. Forretningsfolk er uvanlig godt kvalifiserte som aktører for påvirkning. De er dyktige forhandlere og flinke til å overtale.

Forretningsfolk kjenner betydningen av gode forberedelser, er tålmodige og målrettede. Ingen kan måle seg med selgere når det gjelder å overtale andre som tror de ikke trenger deres tjenester eller varer. I land som Kina, Indonesia og Burma betrakter myndighetene næringsdrivende som sine naturlige allierte.

Begge parter er for handelsfremmende tiltak og imot sanksjoner. Og når regjeringene opplever at de har felles interesser med næringslivet, åpner det seg muligheter: Næringsdrivende kan ta opp spørsmål om menneskerettighetene uten å bli mistenkt for å være fiendtlige eller å ha skjulte motiver.

Styrke ansattes rettigheter

Næringsdrivende kan arbeide for å styrke menneskerettighetene på mange ulike måter. I sin egen bedrift kan de fastsette regler med minstelønn og regulert arbeidstid, og de kan forby barnearbeid og tvangsarbeid. I tillegg kan de beskytte ansatte som blir utsatt for ubegrunnede overgrep fra myndighetene. Næringsdrivende kan også oppmuntre sine ansatte til å danne uavhengige foreninger av ulike slag, om enn ikke selvstendige fagforeninger som fortsatt er forbudt i blant annet Kina. Det kan være foreninger hvor arbeiderne tar opp for-hold som angår dem, så som helsespørsmål, sikkerhet og miljø. Bibliotek og leserom med publikasjoner som ellers ikke er å få tak i, kan også etableres og gjøres tilgjengelig for alle ansatte.

Påvirke og overvåke

I samfunnet som helhet kan forretningsfolk fremme menneskerettighetene på to måter; gjennom lobbyvirksomhet og overvåking. Næringsdrivende kan påpeke hvor viktig det er for økonomien og handelen at landet overholder det som er internasjonale standarder på ulike områder. Det gjelder også for menneskerettighetene. Når det skjer konkrete, alvorlige menneskerettsbrudd har dette en ødeleggende effekt på omverdenens interesse for investeringer og handel. Min egen erfaring viser at det er fullt ut mulig å arbeide for å få løslatt folk som sitter fengslet uten grunn. Det gjelder også for samvittighetsfanger, hvor vi kan drive lobbyvirksomhet uten å påkalle myndighetenes vrede.

Når det gjelder overvåking, har jeg i løpet av de siste årene overrakt lister over fanger til de sentrale myndighetene i Beijing og spurt etter det jeg kaller «grunnleggende informasjon» om disse fangene. Av sju lister som jeg har overrakt siden 1994, har jeg fått respons på fire.

Forretningsfolk kan på denne måten finne frem til navnene på politiske og religiøse fanger og gi dem videre til frivillige organisasjoner. Jo mer kjent en innsatt er, desto større er sjansen for at vedkommende får en menneskeverdig behandling.

John Kamm er en amerikansk forretningsmann som har arbeidet i Kina gjennom en årrekke. Artikkelen er et utdrag av hans tale under seminaret «OSSE 20 år: relevans for andre regioner» i november 1995 og er oversatt av Mette Høie.

Publisert i AmnestyNytt 1998/2.