Bilde
De har viet livene sine til å kjempe for sine egne og andres rettigheter.
Edward Snowden valgte å varsle om overvåkning. Han er en av menneskerettighetsforkjemperne Amnesty arbeider for å beskytte.

Hva er en menneskerettighetsforkjemper?

Menneskerettighetsforkjempere er enkeltpersoner som står opp for sine egne og andres menneskerettigheter. De er fra hele verden, og lever ulike liv. Noen er lærere, studenter, politiske aktivister eller journalister, mens andre er jurister, butikkansatte eller bønder. De er vanlige folk. Det kunne vært deg, en venn, eller noen i familien din.

Minst 281 personer drept for å arbeide for menneskerettighetene.

48 av drapene var på mennesker som arbeidet som journalister.

Drapene tok sted i 22 forskjellige land.

Problemet

Menneskene som tør å utfordre makten blir fremstilt som kriminelle, terrorister, korrupte, og til og med som «utenlandske spioner». Dette resulterer i at mange blir trakassert, bøtelagt, forfulgt, kriminalisert, og fengslet for sitt arbeid. Mange blir også drept. Dette til tross for at de arbeider fredelig for et mer rettferdig samfunn.

Myndigheter, bedrifter, militære grupper, og andre som sitter med makten, jobber systematisk med å holde all motstand nede. Mange land innfører dessuten restriktive lover som snevrer inn handlingsrommet for de som vil holde stater og ikke-statlige aktører ansvarlige for sine lovbrudd. Samtidig blir aviser og mediehus lagt ned. Sosiale medier blir ulovlig, og digital aktivitet blir overvåket.

Dette er noen av grunnene til at vi trenger menneskerettighetsforkjempere mer enn noen gang. De er modige nok til å stå opp for å ytre seg fritt. Utfordre rasisme og sexisme. Si nei til tortur og overgrep. Og ikke minst holde våre ledere ansvarlig for ulovlige handlinger.

Bli med å beskytte de som står opp for andre:

Felthistorie
Bilde
Advokat Ni Yulan sitter i rullestolen sin og ser inn i kamera.
Ni Yulan ble torturert under avhør av politiet. Mange år senere sitter hun fortsatt i rullestol.

Straffet for å hjelpe hjemløse:

Politiet knuste bena hennes

Advokaten Ni Yulan valgte å forsvare familier som ble kastet ut av hjemmene sine i Kina. Det skulle koste henne muligheten til å gå.

I Kina er det ikke uvanlig at familier blir tvangsutkastet når store selskaper eller myndighetene setter i gang nye byggeprosjekter. Disse familiene får sjelden erstatning eller hjelp til å finne et nytt sted å bo. Da Beijing ble tildelt OL i 2001 ble familier kastet på gaten nærmest over natten.

Ni Yulan ble arrestert for å ha representert en familie i en rettssak. Politiet torturerte henne så hardt at kneskålene hennes knuste. Hun har sittet i rullestol siden. Hun ble også fratatt advokatlisensen, og kastet ut av sitt eget hjem. Politiet fortsatte å trakassere henne, og tvang henne til å bo på gaten i rullestol.

Amnesty startet en global aksjon i 2017 for å legge press på kinesiske myndigheter.

  • På verdensbasis ble det utført 432 369 handlinger for aksjonen

  • I Norge ble det samlet inn 23 078 signaturer til kinesiske myndigheter og 1244 solidaritetsbrev til Ni Yulan.

  • I september 2018 kunne Ni Yulan bekrefte at politiet hadde redusert angrepene på henne.

  • Amnesty fortsetter å holde oppe presset, med krav om at kinesiske myndigheter iverksetter en rask, uavhengig og effektiv etterforskning av trakasseringen av Ni Yulan og familien hennes. De ansvarlige må stilles for retten.

“På grunn av den internasjonale oppmerksomheten rundt situasjon min, har politiet redusert angrepene, de verbale overgrepene og bruddene på rettighetene mine. Takk til alle dere som skrev brev for meg. Generøsiteten deres har ikke bare hjulpet meg, men også forbedret menneskerettighetene i Kina.

Ni Yulan takker Amnestys støttespillere og aktivister