Norge bør ta imot 5000 kvoteflyktninger
Sammen med 11 andre organisasjoner går Amnesty inn for en flyktningdugnad.
Publisert:
26. sep 2017, kl. 11:56
|
Sist oppdatert:
25. okt 2017, kl. 15:01
Det er to år siden flere norske organisasjoner ba om en dugnad for verdens forfulgte.
- Nå ønsker vi at Norge skal ta i mot 5000 kvoteflyktninger i året, sier generalsekretær i Amnesty Internatipnal i Norge, John Peder Egenæs.
Siden den gang har behovene vokst. Antallet mennesker på flukt i verden har økt til 65,6 millioner, hvorav rundt halvparten er barn. Masseflukt fra angrep på sivile i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Kongo og Myanmar, kommer i tillegg til krigene i Syria og Irak.
- Vi har gjort en undersøkelse denne høsten som viser at i befolkningen er 55% positive til å ta i mot de mest sårbare flyktningene - dette er i kontrast til Regjeringens gjeldende politikk om kun å ta i mot de sterkeste - eller "mest integrerbare", sier Egenæs.
Til tross for økningen i antallet mennesker på flukt globalt, kommer færre hit.
Møter stengte grenser
Grensene til og gjennom Europa er stengt. En kontroversiell avtale mellom EU og Tyrkia har så godt som stanset flyktningers mulighet til å ta seg fra Tyrkia til Hellas, og EU forsøker å få på plass like problematiske avtaler med Libya og andre land i Nord-Afrika.
Med europeisk støtte stanses flyktninger i libysk farvann og returneres til fryktelige interneringsleire der de utsettes for grove menneskerettighetsbrudd som tortur, slaveri og seksuelle overgrep. Andre venter i overfylte leire i Libanon, Jordan, Tyrkia, Uganda og Kenya. Og for de flyktningene som til tross for hindringene forsøker å ta seg over Middelhavet – har dødsrisikoen steget.
- Regjeringen viste ved flere anledninger i den foregående perioden at de er villige til å bryte med etablerte internasjonale spilleregler på flyktningfeltet. Dette er et brudd med en norsk tradisjon. Vi håper en ny regjeringserklæring kan gjøre at vi nærmer oss den tradisjonen vi pleide å stå i, sier Egenæs.
Samtidig er Norge et av landene som opplever den største prostenvise nedgangen i antallet asylsøkere i Europa. Hittil i år har 1613 mennesker på egenhånd krysset grensen inn til Norge på søken etter beskyttelse. Det er det laveste tallet på 25 år. I tillegg tar Norge i år imot 120 mennesker på en kvote for helse- og hastesaker, 1252 mennesker som en del av en relokaliseringsavtale med EU, samt 3000 kvoteflyktninger fra Syria som en del av avtalen partiene inngikk i 2015.
Både relokaliseringsavtalen med EU og kvoteflyktningavtalen løper ut høsten 2017. Det betyr at det er opp til det nye Stortinget å bestemme Norges internasjonale forpliktelser for 2018.
- Nå ønsker vi at Norge skal ta i mot 5000 kvoteflyktninger i året, sier generalsekretær i Amnesty Internatipnal i Norge, John Peder Egenæs.
Siden den gang har behovene vokst. Antallet mennesker på flukt i verden har økt til 65,6 millioner, hvorav rundt halvparten er barn. Masseflukt fra angrep på sivile i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Kongo og Myanmar, kommer i tillegg til krigene i Syria og Irak.
- Vi har gjort en undersøkelse denne høsten som viser at i befolkningen er 55% positive til å ta i mot de mest sårbare flyktningene - dette er i kontrast til Regjeringens gjeldende politikk om kun å ta i mot de sterkeste - eller "mest integrerbare", sier Egenæs.
Til tross for økningen i antallet mennesker på flukt globalt, kommer færre hit.
Møter stengte grenser
Grensene til og gjennom Europa er stengt. En kontroversiell avtale mellom EU og Tyrkia har så godt som stanset flyktningers mulighet til å ta seg fra Tyrkia til Hellas, og EU forsøker å få på plass like problematiske avtaler med Libya og andre land i Nord-Afrika.
Med europeisk støtte stanses flyktninger i libysk farvann og returneres til fryktelige interneringsleire der de utsettes for grove menneskerettighetsbrudd som tortur, slaveri og seksuelle overgrep. Andre venter i overfylte leire i Libanon, Jordan, Tyrkia, Uganda og Kenya. Og for de flyktningene som til tross for hindringene forsøker å ta seg over Middelhavet – har dødsrisikoen steget.
- Regjeringen viste ved flere anledninger i den foregående perioden at de er villige til å bryte med etablerte internasjonale spilleregler på flyktningfeltet. Dette er et brudd med en norsk tradisjon. Vi håper en ny regjeringserklæring kan gjøre at vi nærmer oss den tradisjonen vi pleide å stå i, sier Egenæs.
Samtidig er Norge et av landene som opplever den største prostenvise nedgangen i antallet asylsøkere i Europa. Hittil i år har 1613 mennesker på egenhånd krysset grensen inn til Norge på søken etter beskyttelse. Det er det laveste tallet på 25 år. I tillegg tar Norge i år imot 120 mennesker på en kvote for helse- og hastesaker, 1252 mennesker som en del av en relokaliseringsavtale med EU, samt 3000 kvoteflyktninger fra Syria som en del av avtalen partiene inngikk i 2015.
Både relokaliseringsavtalen med EU og kvoteflyktningavtalen løper ut høsten 2017. Det betyr at det er opp til det nye Stortinget å bestemme Norges internasjonale forpliktelser for 2018.
5000 kvoteflyktninger
Kvoteflyktningordningen utgjør et av få lovlige alternativer til båtsmuglere og farlige grensepasseringer. Det er en ordning som skal sørge for at torturofre, enslige kvinner, syke, spesielt utsatte barn og forfulgte som ikke kan få tilstrekkelig beskyttelse i nærområdene, kan få en mulighet i et annet land.
FNs høykommissær for flyktninger har lagt fram en omfattende rapport der de beregner at rundt 1,2 millioner mennesker har behov for kvoteflyktningplasser neste år. Det er litt flere enn tidligere år – og langt flere enn de som faktisk får et tilbud i dag. I tillegg ber FN sammen med EU om at europeiske land tar imot flere kvoteflyktninger fra Afrika, som et lovlig alternativ til båtsmuglerne over Middelhavet.
«Det er vårt mål å bidra med kvoteflyktningplasser og andre lovlige ordninger for opphold på et nivå som gjør det mulig å møte de årlige behovene som FNs høykommissær for flyktninger identifiserer», lovte statsminister Erna Solberg på vegne av Norge, ved sin tilslutning til New York-erklæringen for flyktninger og migranter for ganske nøyaktig ett år siden. Men skal det målet nås, må alle land gjøre mer.
Vi mener at Norge som et minimum bør binde seg til å ta imot minst 5000 kvoteflyktninger i neste års statsbudsjett. Med det lave antallet asylsøkere som kommer til Norge i øyeblikket, har vi god kapasitet til å gi noen av verdens mest utsatte flyktninger beskyttelse. Utlendingsdirektoratet har ledig saksbehandlingskapasitet og mange norske kommuner sier de kan bosette flere flyktninger.
Økt støtte til nødhjelp
I tillegg mener vi at Norge bør øke støtten til nødhjelp i budsjettet for 2018. For fremdeles vil de aller fleste av verdens 65,6 millioner fordrevne få hjelp innad i eget land, eller i nærområdene.
Libanon, som er på størrelse med Rogaland og har færre innbyggere enn Norge, huser over én million syriske flyktninger. Et fattig land som Uganda har tatt imot én million flyktninger fra Sør-Sudan. De er fremst i den internasjonale dugnaden for å håndtere en historisk fluktkrise. Men de trenger mer støtte.
Det samme trenger mennesker som i øyeblikket lever i krig- og konfliktområder. Når behovene for nødhjelp internasjonalt er underfinansiert, har det dramatiske følger for dem som ikke får hjelp. Det betyr for eksempel kutt i allerede begrensede matrasjoner og at mange barn i krigsområder aldri får mulighet til å gå på skolen.
Norge er en viktig bidragsyter til det internasjonale nødhjelpsarbeidet, men vi har råd til å gjøre mer.
Dugnadsånd
Det var godt å se den norske dugnadsånden bli blåst liv i, da et stort antall flyktninger søkte beskyttelse her hos oss i 2015.
Men siden den tid har de fleste norske politikere tiet. Og på tross av at fluktkrisene bare har vokst i dimensjon utenfor Europas murer, er det ikke lenger forsidestoff i norske aviser. Det at langt færre flyktninger kommer seg hit, gjør at de lidelsene som utspiller seg virker – og er – lenger unna.
Det betyr ikke at lidelsene er mindre reelle. Menneskene som ikke lenger kommer hit har også et navn, et ansikt, og mennesker som er glad i dem. De har også rettigheter som vi har et ansvar for at de får innfridd. La oss derfor være med og ta vår del av ansvaret i den internasjonale dugnaden.Disse har signert oppropet:
Kvoteflyktningordningen utgjør et av få lovlige alternativer til båtsmuglere og farlige grensepasseringer. Det er en ordning som skal sørge for at torturofre, enslige kvinner, syke, spesielt utsatte barn og forfulgte som ikke kan få tilstrekkelig beskyttelse i nærområdene, kan få en mulighet i et annet land.
FNs høykommissær for flyktninger har lagt fram en omfattende rapport der de beregner at rundt 1,2 millioner mennesker har behov for kvoteflyktningplasser neste år. Det er litt flere enn tidligere år – og langt flere enn de som faktisk får et tilbud i dag. I tillegg ber FN sammen med EU om at europeiske land tar imot flere kvoteflyktninger fra Afrika, som et lovlig alternativ til båtsmuglerne over Middelhavet.
«Det er vårt mål å bidra med kvoteflyktningplasser og andre lovlige ordninger for opphold på et nivå som gjør det mulig å møte de årlige behovene som FNs høykommissær for flyktninger identifiserer», lovte statsminister Erna Solberg på vegne av Norge, ved sin tilslutning til New York-erklæringen for flyktninger og migranter for ganske nøyaktig ett år siden. Men skal det målet nås, må alle land gjøre mer.
Vi mener at Norge som et minimum bør binde seg til å ta imot minst 5000 kvoteflyktninger i neste års statsbudsjett. Med det lave antallet asylsøkere som kommer til Norge i øyeblikket, har vi god kapasitet til å gi noen av verdens mest utsatte flyktninger beskyttelse. Utlendingsdirektoratet har ledig saksbehandlingskapasitet og mange norske kommuner sier de kan bosette flere flyktninger.
Økt støtte til nødhjelp
I tillegg mener vi at Norge bør øke støtten til nødhjelp i budsjettet for 2018. For fremdeles vil de aller fleste av verdens 65,6 millioner fordrevne få hjelp innad i eget land, eller i nærområdene.
Libanon, som er på størrelse med Rogaland og har færre innbyggere enn Norge, huser over én million syriske flyktninger. Et fattig land som Uganda har tatt imot én million flyktninger fra Sør-Sudan. De er fremst i den internasjonale dugnaden for å håndtere en historisk fluktkrise. Men de trenger mer støtte.
Det samme trenger mennesker som i øyeblikket lever i krig- og konfliktområder. Når behovene for nødhjelp internasjonalt er underfinansiert, har det dramatiske følger for dem som ikke får hjelp. Det betyr for eksempel kutt i allerede begrensede matrasjoner og at mange barn i krigsområder aldri får mulighet til å gå på skolen.
Norge er en viktig bidragsyter til det internasjonale nødhjelpsarbeidet, men vi har råd til å gjøre mer.
Dugnadsånd
Det var godt å se den norske dugnadsånden bli blåst liv i, da et stort antall flyktninger søkte beskyttelse her hos oss i 2015.
Men siden den tid har de fleste norske politikere tiet. Og på tross av at fluktkrisene bare har vokst i dimensjon utenfor Europas murer, er det ikke lenger forsidestoff i norske aviser. Det at langt færre flyktninger kommer seg hit, gjør at de lidelsene som utspiller seg virker – og er – lenger unna.
Det betyr ikke at lidelsene er mindre reelle. Menneskene som ikke lenger kommer hit har også et navn, et ansikt, og mennesker som er glad i dem. De har også rettigheter som vi har et ansvar for at de får innfridd. La oss derfor være med og ta vår del av ansvaret i den internasjonale dugnaden.Disse har signert oppropet:
- Amnesty, generalsekretær John Peder Egenæs
- Atlas-Alliansen, daglig leder Morten Eriksen
- Care, generalsekretær Gry Larsen
- Caritas, fungerende generalsekretær Knut Andreas Lid
- Flyktninghjelpen, generalsekretær Jan Egeland
- Kirkens Nødhjelp, generalsekretær Anne-Marie Helland
- NOAS, generalsekretær Ann-Magrit Austenå
- Norsk Folkehjelp, generalsekretær Henriette Westhrin
- Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, generalsekretær Berit Hagen Agøy
- Plan, generalsekretær Kjell Erik Øie
- Redd Barna, generalsekretær Tove Wang
- Strømmestiftelsen, generalsekretær Kristine Storesletten Sødal