Les spørsmål som er vanlige blant tilhengere av dødsstraff, og Amnestys svar til disse.
Publisert: 21. des 2010, kl. 10:30 | Sist oppdatert: 7. Mai 2019, kl. 09:41

For oppdatert informasjon om dødsstraff i verden, og hvordan Amnesty jobber for å avskaffe bruken, klikk her.



Hvorfor er Amnesty International motstander av dødsstraffen?

Amnesty International er motstander av dødsstraffen i alle tilfeller uten noen unntagelse. Dødsstraff er det mest dyptgripende brudd på menneskerettighetene som tenkes kan. En henrettelse er et kaldblodig og overlagt drap utført av en stat. Retten til liv er nedfelt i FNs Verdenserklæring for menneskerettigheter, og dødsstraff er et brudd på denne retten. Dødsstraff er en umenneskelig straff, den er grusom og fornedrende.

Dødsstraff legitimerer den ytterste voldsanvendelse fra statens side, og det vil uunngåelig bli mennesker som er uskyldig dømt. Det kan alltid skje feil i rettsvesenet. Det kan aldri utelukkes at en uskyldig blir dømt til døden. Amnesty International krever at dødsstraffen må avskaffes i hele verden.
Tortur og grusom behandling kan aldri bli rettferdiggjort. Akkurat som tortur, er en henrettelse et ekstremt angrep på en person både psykisk og fysisk. Dødsstraff er diskriminerende, den blir brukt uforholdsmessig mye mot de fattige og mot medlemmer av minoriteter i store deler av verden.


Når Amnesty er imot dødsstraffen, viser ikke da organisasjonen manglende respekt for ofrene og deres familier?

Amnesty International er imot dødsstraff, men vil ikke på noen måte forsvare forbryterne. Organisasjonen er svært opptatt av ofrene for brudd på menneskerettighetene og har også den dypeste sympati med både ofre og pårørende for kriminelle handlinger. Men Amnesty mener samtidig at dødsstraff er uforenlig med en moderne sivilisert verden, og at straffemetoden ikke kan aksepteres som svar på voldelig kriminalitet.


Kan ikke dødsstraffen være nødvendig for å styre et land?

Det hender at dødsstraff blir brukt som et verktøy for å opprettholde kontroll og stabilitet i landet. Dødsstraff blir et middel til endelig å sette en stopper for politiske opponenter eller "brysomme" mennesker. I de fleste tilfellene blir disse ofrene dømt til døden etter urettferdige rettssaker.

Hundrevis av fanger er blitt henrettet under én regjering og deretter erklært som uskyldige når neste regjering har kommet til makten. Så lenge dødsstraffen blir betraktet som en rettmessig straffemetode, vil det forekomme politisk misbruk av denne straffen. Først når dødsstraffen er avskaffet, kan man være sikker på at slikt misbruk ikke vil forekomme.


Hva sier internasjonale avtaler om bruk av dødsstraff?


Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt av generalforsamlingen i FN i desember 1948 som et svar på all den brutalitet fra staters side som man var vitne til under andre verdenskrig. Denne erklæringen anerkjenner retten til liv for hvert eneste menneske og slår kategorisk fast at "ingen skal bli utsatt for tortur eller grusom, umenneskelig eller fornedrende behandling eller straff". Etter Amnestys oppfatning bryter dødsstraff med denne rettigheten.

Andre internasjonale og regionale avtaler gir også støtte til den tanken at dødsstraffen bør avskaffes:

Den internasjonale avtalen om politiske og sivile rettigheter (ICCPR)
- Artikkel 6 tar for seg retten til liv og anerkjenner at dødsstraff kun skal idømmes for de mest alvorlige forbrytelsene og kun for personer over 18 år.
- I den andre valgfrie protokollen (OP2) til ICCPR, sikter mot avskaffelse av dødsstraffen. Avtalen ble vedtatt av generalforsamlingen i FN i 1989. Den foreskriver avskaffelse av dødsstraffen, men tillater at stater reserverer seg og beholder dødsstraffen til bruk under krig. Norge har ratifisert denne tilleggsprotokollen.

Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter (EMK)
- Artikkel 2 annerkjenner den universelle retten til liv.
- Protokoll nr. 6 tar for seg dødsstraffen. Denne ble vedtatt og lagt til konvensjonen av Europarådet i 1982. Protokollen innebærer at dødsstraffen må avskaffes for fredstid. Det enkelte land kan beholde dødsstraffen for bruk i "krigstid eller når det er umiddelbar fare for krig".
- Protokoll nr. 13 tar også for seg dødsstraffen. Denne ble vedtatt og lagt til konvensjonen av Europarådet i 2002. Protokollen innebærer at dødsstraffen må avskaffes både i fredstid og krigstid.

Tilleggsprotokoll til Den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen (for det Amerikanske kontinentet)
- Protokollen ble vedtatt av Generalforsamlingen for de amerikanske stater i 1990. Denne konvensjonen foreskriver avskaffelse av dødsstraffen, men tillater at det enkelte land kan reservere seg og beholde dødsstraffen for bruk i krigstid.
- Konvensjonen sier også at stater som har avskaffet dødsstraff, ikke kan gjeninnføre straffemetoden.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC)
- Domstolen ble opprettet i 1998 og kan ikke idømme dødsstraff selv om denne domstolen kan behandle særdeles grove forbrytelser slik som folkemord.
- På samme måte kan heller ikke to andre internasjonale domstoler idømme dødsstraff, Det internasjonale tribunal for det tidligere Jugoslavia (ICTY) opprettet i 1993 og Det internasjonale tribunal for Rwanda (ICTR) opprettet i 1994. Det samme gjelder de spesielle domstolene opprettet i Sierra Leone, Øst Timor og Kambodsja.

En oppdatert liste over stater som har ratifisert disse internasjonale avtalene, kan finnes på hjemmesiden til Amnesty International:
http://web.amnesty.org/pages/deathpenalty-index-eng

Men det er vel noen ganger slik at stater ikke har noen annen mulighet enn å ta liv?

Enhver stat har rett til å forsvare seg enten det er i en krig eller i en borgerkrig. Selv i slike situasjoner må virkemidlene være i pakt med internasjonale avtaler, som for eksempel Genève-konvensjonen. Dette for å hindre krigsforbrytelser.

Men dødsstraff kan ikke være ledd i et selvforsvar. En henrettelse er et overlagt drap av en fange, og det finnes alltid andre alternative straffemetoder.


Er ikke dødsstraff et viktig middel for å bekjempe kriminalitet?

Alt for mange regjeringer tror at de kan løse sosiale eller politiske problemer ved å henrette sine fanger. Alt for mange borgere i alt for mange land tror at dødsstraff gir større sikkerhet for samfunnet. De er ofte ikke klar over at henrettelser fører til en brutalisering av samfunnet, og mangelen på offentlig informasjon er svært utbredt.

Vitenskapelige studier har aldri funnet noe sikkert bevis for at dødsstraff virker mer avskrekkende enn andre former for straff. En komité oppnevnt av FN i 1988, foretok en grundig undersøkelse av all forskning som inntil da var gjennomført om sammenhengen mellom dødsstraff og drapsrate. Undersøkelsen ble oppdatert i 1996 og 2002. Komiteen konkluderte med at: "vitenskapelige undersøkelser har ikke kunnet finne bevis for at henrettelser har større avskrekkende virkning enn livsvarig fengsel. Det er usannsynlig at det noen gang vil bli funnet et slikt bevis. Forskningen som helhet gir ingen støtte til avskrekkingshypotesen."

Land som har avskaffet dødsstraffen, opplever ikke at kriminaliteten øker. I Canada var det 3,09 drap per 100 000 innbyggere i 1975, ett år før dødsstraffen ble avskaffet. I 1980 var tallet 2,41 og har siden avtatt ytterligere. I 2009 var det 1,81 drap per 100 000 innbyggere, 41 % lavere enn i 1975.

Det er ikke riktig å anta at alle de som begår alvorlige forbrytelser, gjør dette etter grundig overveielse av konsekvensene. Drap begås ofte i ukontrollert raseri eller sjalusi. Ofte er drapsmannen eller drapskvinnen under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler. Noen mennesker som begår voldelige forbrytelser er mentalt syke. I disse tilfellene kan man ikke forvente at tanken på dødsstraff vil virke avskrekkende.

En som med fullt overlegg foretar en grov kriminell handling, stoler gjerne på at han ikke blir tatt. Skal man avskrekke slike forbrytere, må man øke sannsynligheten for at forbryteren blir tatt, ikke true med henrettelser.

Alt dette viser klart hvor nytteløst det er tro at man kan motvirke kriminalitet ved å bruke dødsstraff.


Er det ikke nødvendig å henrette visse personer for å unngå at de fortsetter med sine voldelige handlinger?

Det er umulig å avgjøre om en fange vil gjenta den forbrytelsen han eller hun ble dømt for. Derfor virker det meningsløst å henrette en fange som kanskje aldri ville ha begått en ny kriminell handling. Og hva hvis fangen er uskyldig dømt?

Det er noen som argumenterer med at fengselsstraff alene ikke hindrer at fangen begår nye lovbrudd når han blir sluppet fri. Svaret her må være å følge bedre opp den løslatte fangen. Det er åpenbart ikke et svar å øke antall henrettelser.


En person som dreper et annet menneske, fortjener ikke han å dø?


En henrettelse er et drap, et overlagt drap. Når det foregår en henrettelse, betyr det at staten gjør akkurat det samme som det drapsmannen selv har gjort. I tillegg er det slik at diskriminering og feil kan forekomme i ethvert rettssystem. Det finnes ikke noe rettssystem som på en rettferdig måte kan bestemme hvem som skal få leve og hvem som skal dø. Rettsavgjørelser er gjenstand for skjønn og kan bli påvirket av den offentlige opinion. Så lenge mennesker kan gjøre feil kan uskyldige bli dømt.

Det er helt sentralt for menneskerettighetene at de gjelder for alle, uavhengig av status, rase, religion eller etnisk tilhørighet. En som har begått en forbrytelse, mister ikke sine menneskerettigheter. Disse rettighetene er gyldige for de beste og for de verste. De skal beskytte oss alle.

I tillegg er det slik at dødsstraffen rammer tilfeldig. Noen mennesker blir henrettet, mens andre som kanskje har begått verre forbrytelser, blir spart. De henrettede er ikke nødvendigvis de som har begått de verste forbrytelsene. Kanskje er de så fattige at de ikke har råd til å leie en skikkelig advokat, eller kanskje de har vært uheldige og fått strengere påtalemyndighet og strengere dommere.

Er ikke dødsstraffen nødvendig for å stoppe terrorisme og politisk vold?

Henrettelser vil trolig føre til mer terrorisme og mer politisk vold. Dette blir hevdet av personer som arbeider for å bekjempe terrorisme og vold. Henrettelser kan skape martyrer som kan være til inspirasjon for deres organisasjoner. Det er usannsynlig at henrettelser kan avskrekke menn eller kvinner som er beredt til å ofre sine liv som selvmordsbombere. Tvert imot kan henrettelser virke slik at enda flere ønsker å bli selvmordsbombere.

Hvis staten bruker dødsstraff, har væpnede opposisjonsgrupper noen ganger nettopp brukt dette som begrunnelse for gjengjeldelsesangrep. Dette har ført til opptrapping av voldsspiralen.


Er det ikke livsvarig fengsel enda mer grusomt enn en henrettelse?

Så lenge en fange er i live, kan han alltid ha et håp. Kanskje straffen kan bli redusert. Hvis fangen er uskyldig, kan han kanskje bli frikjent.


Er ikke kravet om et moratorium på henrettelser bare er et nytt forsøk på å tvinge Vestens verdier inn på andre land?

Amnesty International er glad for at menneskerettighetene blir diskutert i ulike kulturer og i ulike regioner, og tror at forskjellige syn bidrar til en felles forståelse av menneskerettigheter. Amnesty International tror at menneskerettigheter er universelle. Selv om de kan ha blitt utviklet i Vesten, er ikke innholdet bare vestlig, men stammer fra mange forskjellige tradisjoner, og er anerkjent av alle medlemmene i FN som standarder de er enige om å følge.

Det er verd å merke seg at land som har avskaffet dødsstraffen, har ulike kulturer og hører hjemme i ulike regioner. Det er ikke bare vestlige land som har avskaffet dødsstraffen.


Når Amnesty International er motstander av dødsstraffen, er det ikke da slik at organisasjonen indirekte kritiserer religioner som tillater slik straff?

De større religionene i verden legger vekt på nåde, medlidenhet og tilgivelse. Når Amnesty International ber om slutt på henrettelser, så er det i overensstemmelse med disse religionene.

Bruk av dødsstraff er uavhengig av religiøse retninger. Blant land som fortsetter å bruke dødsstraffen, finner man alle de viktigste religioner. På samme måten finner man ulike religioner blant land som har avskaffet dødsstraffen. Dødsstraffen er ikke knyttet til noen bestemt religion. Derfor er motstand mot dødsstraffen ikke et angrep på noen religion. Amnesty International baserer sitt arbeid på internasjonale menneskerettigheter. Medlemmene i organisasjonen kommer fra hele verden og tilhører en lang rekke religioner.


Hvordan kan et land avskaffe dødsstraffen når flertallet i folket er for denne straffen?

Grunnen til at folk er for dødsstraff, kan simpelthen være mangel på informasjon. I mange land blir henrettelser hemmelighetsholdt og offentligheten får svært lite, eller ingen, informasjon om rettsprosessene eller gjennomføringen av henrettelsene. Hvis folk flest ble fullstendig informert om realiteten bak dødsstraff og om hvordan denne blir brukt, kunne det tenkes at opinionen ble mer åpne for mulighetene for avskaffelse.

Mange galluper viser at folk støtter dødsstraffen, men slike galluper forenkler ofte virkeligheten. Spørsmålene som stilles, må nødvendigvis være enkle. Grunnlaget for folks avgjørelse forblir diffust. Det kommer ikke fram om folk har en realistisk forståelse av kriminaliteten i landet eller årsakene til denne kriminaliteten. Det kommer heller ikke frem hvilke tilgjengelige midler som finnes for å bekjempe kriminaliteten.

Opinionen blir formet av det moralske lederskap. Myndighetene burde lede opinionen når det gjelder menneskerettigheter og kriminalpolitikk. Avgjørelsen om å avskaffe dødsstraffen må bli tatt av regjering og lovgivere. Denne avgjørelsen kan bli tatt selv om flertallet av folket er imot. Historisk sett har det skjedd på denne måten omtrent bestandig. Når så dødsstraffen er avskaffet, kommer det gjerne få protester, og bare ytterst sjelden blir dødsstraffen gjeninnført.


Dødsstraff kan vel aldri bli avskaffet?

På begynnelsen av 1900- tallet var det bare tre land som hadde avskaffet dødsstraffen for alle forbrytelser. I dag, hundre år senere, har 72 % av verdens land avskaffet dødsstraffen enten i lovverket eller i praksis. I løpet av de siste 20 år har flere enn tre land per år avskaffet denne straffen. Hvis dødsstraffen er blitt avskaffet, er det bare ytterst sjelden at den er blitt innført igjen.

Man har mer og mer blitt oppmerksom på at det finnes effektive alternativer til dødsstraffen, alternativer som ikke går ut på overlagte drap fra statens side.

En oppdatert liste over land som har avskaffet dødsstraffen eller som har beholdt denne straffen finner du på denne siden.