Rørende takk fra Shackelia
Før jul var Shackelia Jackson på besøk i flere europeiske byer, inkludert Oslo, Bergen og Trondheim. Etterpå skrev hun dette takkebrevet til alle som har støttet henne i kampen for rettferdighet.
Publisert:
12. Jan 2018, kl. 11:47
|
Sist oppdatert:
29. Jan 2018, kl. 13:28
Kjære alle sammen,
Jeg velger å skrive dette brevet rett fra hjertet.
De siste tre årene har jeg snakket som en knust søster. Dette for være sikker på at ingen skal glemme.
Rollen som den regimekritiske etterlatte søsteren både åpnet dører og utgjorde en trussel for meg.
Dødsfallet til min bror, Nakiea Jackson, og mine påfølgende handlinger involverte meg i en kamp som er større enn Nakiea. En kamp som ser ut til å være vanskelig å stanse.
Heldigvis måtte jeg ikke kjempe alene. Her kommer dere i Amnesty International og alle støttespillerne deres inn i bildet.
Dere er en den støtten jeg trengte for å endre et samfunn full av feil. Jeg er takknemlig for at Nakieas historie traff dere, og for at dere gav meg hjelp og tok meg imot med åpne armer. Dere har gjort reisen min overkommelig, utvidet plattformen vår, veiledet meg og gitt meg nødvendig støtte gjennom denne prosessen.
Nakieas død er et symbol på behovet for forandring og verdien av vedvarende internasjonalt press.
Dere ga meg ikke bare en trygg havn og lot meg stå på «skuldrene til kjemper», men også en mulighet til å forandre verdens oppfatning av Jamaica. Nå er det ikke bare makthaverne som kontrollerer hvordan Jamaica fremstilles. Vi har endret på myndighetenes glansbilde.
Dere ga meg håp. Håp om et nytt liv. Håp til å drømme igjen.
Dere er de sanne heltene. Deres uselviskhet og standhaftige kamp for menneskerettigheter over hele verden viser seg i støtten dere samler, de positive resultatene, og hjelpen dere gir utsatte mennesker.
Jeg kunne fortsatt å skrive, men er sikker på at mitt hovedbudskap og min takknemlighet har kommet til uttrykk.
Fred være med dere. Fortsett å være fyrtårn for forandring og lys på vår sti. Jeg er spent på fortsettelsen av vårt samarbeid. Det beste er fortsatt i vente.
Alt godt,
Shackelia
Knust, men ikke ødelagt
Jeg velger å skrive dette brevet rett fra hjertet.
De siste tre årene har jeg snakket som en knust søster. Dette for være sikker på at ingen skal glemme.
Rollen som den regimekritiske etterlatte søsteren både åpnet dører og utgjorde en trussel for meg.
Dødsfallet til min bror, Nakiea Jackson, og mine påfølgende handlinger involverte meg i en kamp som er større enn Nakiea. En kamp som ser ut til å være vanskelig å stanse.
Heldigvis måtte jeg ikke kjempe alene. Her kommer dere i Amnesty International og alle støttespillerne deres inn i bildet.
Dere er en den støtten jeg trengte for å endre et samfunn full av feil. Jeg er takknemlig for at Nakieas historie traff dere, og for at dere gav meg hjelp og tok meg imot med åpne armer. Dere har gjort reisen min overkommelig, utvidet plattformen vår, veiledet meg og gitt meg nødvendig støtte gjennom denne prosessen.
Nakieas død er et symbol på behovet for forandring og verdien av vedvarende internasjonalt press.
"Heldigvis måtte jeg ikke kjempe alene. Her kommer dere i Amnesty International og alle støttespillerne deres inn i bildet."
Dere ga meg ikke bare en trygg havn og lot meg stå på «skuldrene til kjemper», men også en mulighet til å forandre verdens oppfatning av Jamaica. Nå er det ikke bare makthaverne som kontrollerer hvordan Jamaica fremstilles. Vi har endret på myndighetenes glansbilde.
Dere ga meg håp. Håp om et nytt liv. Håp til å drømme igjen.
Dere er de sanne heltene. Deres uselviskhet og standhaftige kamp for menneskerettigheter over hele verden viser seg i støtten dere samler, de positive resultatene, og hjelpen dere gir utsatte mennesker.
Jeg kunne fortsatt å skrive, men er sikker på at mitt hovedbudskap og min takknemlighet har kommet til uttrykk.
Fred være med dere. Fortsett å være fyrtårn for forandring og lys på vår sti. Jeg er spent på fortsettelsen av vårt samarbeid. Det beste er fortsatt i vente.
Alt godt,
Shackelia
Knust, men ikke ødelagt