Informasjonskveld: Menneskerettigheter i Russland

Justismord. Forfølgelser og kidnappinger. Blodig politivold. Mediesensur.
Tre unge jenter blir dømt til 2 års fengsel i straffeleir for å fremføre en sang.
En journalist og assistent til opposisjonspolitiker blir kidnappet og angivelig utsatt for tortur.

Hvem er demokratiforkjemperne? Hvordan har deres organisasjon og sammensetning endret seg etter at Vladimir Putin valgt presidentvalget i år? Og hva er fremtidsutsiktene for denne bevegelsen?

Store anti-regjeringsdemonstrasjoner

I desember 2011, etter omstridte valgresultater i parlamentet, så Russland de største og mest utbredte anti-regjeringsdemonstrasjonene landet hadde sett de siste 20 årene. Arrestasjoner av hundrevis av fredelige demonstranter fulgte, men det så bare ut til å styrke opposisjonen ytterligere. I månedene opp mot presidentvalget i mars, ble protester og demonstrasjoner av ulik størrelse holdt landet over, sosiale medier kokte og ulike politiske og apolitiske grupperinger oppsto og styrket seg. Men etter en grunnlovsendring, utbredt valgfusk, samt trakassering og dødstrusler rettet mot opposisjonskandidater, vant Vladimir Putin presidentvalget og er nå inne i sin 3. periode som Russlands president.

Demonstrantene i hovedstadens gater gikk raskt fra å være sinte bymennesker til rasende innbyggere. Myndighetene strammet inn grepet ved å ytterligere øke mediesensuren, styrke forfølgelsen av aktivister og menneskerettighetsforkjempere, og hyppigere isette tiltak som krenker forsamlingsfriheten i forbindelse med politiske, miljømessige, sosiale og andre protester. Opposisjonen reagerte: Fra morsomme plakater og glade ansikter, er det nå kritiske og selvsikre samfunnsborgere som står i Moskvas gater, og som ikke fordufter når politiet kommer. Selv middelklassen som lenge har vært grunnlaget til Putins støtte, er ikke lenger villige til å bytte frihet ut mot velstand.

Ytringsfrihet og beskyttelse av grunnleggende menneskerettigheter

De kontroversielle sakene rundt fengslingen av Pussy Riot og kidnappingen av journalisten Leonid Razvozshaev, samt mangelen på gjennomsiktighet i forhold til myndighetenes handlinger ovenfor sin egen befolkning, har ført til å oppildne den russiske demokratibevegelsen som kjemper for ytringsfrihet og beskyttelse av andre grunnleggende menneskerettigheter. Men hvem er demokratibevegelsen? Hvordan har de organisert seg etter at Putin igjen ble president, og hva krever de nå? Men spørsmål som kanskje er mest essensielt å prøve å besvare er vedrørende deres fremtid. Hva betyr tilstramningen av myndighetenes repressive handlinger? Er dette veien til Vesten eller er det tilbake til Sovjetunionen?

Møt opp i Amnesty sine lokaler i Grensen 3 onsdag 21. november kl 18.00 for en lærerik informasjonskveld med vårt spennende panel bestående av Bjørn Engesland, Generalsekretær i Helsingforskomitéen, Ane Tusvik Bonde, Human Rights House, samt Vagif Abilov, russisk opposisjonsblogger. Innledning vil bli holdt av Amnesty Norges generalsekretær John Peder Egenæs.

Russisk mat og te vil bli servert, så vennligst sende påmelding til [email protected]

Bli med på arrangementet på Facebook.

Sted: Amnesty sine lokaler i Grensen 3 i Oslo sentrum

Tid: Onsdag 21.november kl. 18:00.

Påmelding til [email protected]

Disse kommer:

Bjørn Engesland, Generalsekretær i Helsingforskomitéen

Ane Tusvik Bonde, Human Rights House

Vagif Abilov, russisk opposisjonsblogger

John Peder Egenæs, Amnesty Norges generalsekretær