Sånn jobber Amnesty med dette
Her får du et innblikk i hvordan Amnesty har jobbet med å avdekke trakassering og hets av kvinner på nett.
Publisert:
19. sep 2018, kl. 17:42
|
Sist oppdatert:
22. sep 2018, kl. 06:52
Amnesty International er verdens største menneskerettighetsorganisasjon, og når mennesker blir utsatt for urett jobber vi for å stanse dette. I 2018 har Amnesty Norge arbeidet med å avdekke hvordan kvinner som ytrer seg i den offentlige debatten, blir utsatt for hets og trakassering på nett. Dette er en alvorlig trussel for ytringsfriheten, fordi det fører til at mange kvinner moderer seg, trekker seg fra deltagelse i samfunnsdebatten eller velger å aldri å være en del av den.
Når vi jobber med menneskerettighetsbrudd, slik som vi har gjort her, bruker vi hovedsakelig tre metoder for å oppnå endring.
1. Kartlegging: Først etterforsker og kartlegger vi, slik at vi vet hvordan situasjonen faktisk er.
2. Påvirkning: Deretter bruker vi etterforskningen vår til å påvirke dem som har makt og mulighet til å endre situasjonen
3. Mobilisering: For å legge ekstra press på myndighetene og andre makthavere, mobiliserer vi mennesker til å si fra at vi ikke aksepterer urett.
Her kan du lese mer om Amnestys arbeid mot hatefulle ytringer mot kvinner på nett:
Kartlegger situasjonen
I oppstarten av arbeidet med å avdekke omfang og konsekvenser av netthets mot kvinner, ville vi snakke med organisasjoner og instanser som har kunnskap på feltet. Derfor hadde vi møter med blant annet politiet i Oslo, Barne- og Likestillingsdepartementet, Likestillings- og Diskrimineringsombudet, og andre.
Med utgangspunkt i kunnskapen vi fikk fra forskerne utformet vi to spørreundersøkelser som skulle kartlegge omfanget av hatefulle ytringer mot kvinner på nett. Du kan lese undersøkelsene her og her.
Funnene fra undersøkelsene tegnet et alvorlig bilde. Vi oppdaget blant annet at:
Driver påvirkningsarbeid
Funnene vi fikk gjennom spørreundersøkelsene, viser at netthets truer kvinners ytringsfrihet. På bakgrunn av denne informasjonen konkluderte vi blant annet at vi må få et vern mot hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn i straffeloven.
I straffeloven står det allerede at det ikke er lov å komme med nedverdigende og alvorlige krenkelser mot personer basert på deres etnisitet, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne. Amnesty International mener disse kriteriene også skal omfatte kjønn. Det vil si at hatefulle ytringer som retter seg mot en person på bakgrunn av en persons kjønn skal straffes som hatkriminalitet. Vi er ikke alene om å mene at kjønn bør inkluderes i loven. Også FNs kvinnekomité har kommet med en klar anbefaling om dette til norske myndigheter.
Nå har regjeringen sendt ut et forslag på høring, som handler om å inkludere nettopp kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i straffelovens paragraf 185 som handler om hatefulle ytringer.
Regjeringen har bedt om synspunkter på forslaget, før de skal vurdere om det skal fremmes som et lovendringsforslag for Stortinget. Amnesty sender nå en høringsuttalelse til Justis- og Beredskapsdepartementet, og er i dialog med alle de politiske partiene på Stortinget for å få til denne lovendringen.
Mobiliserer og skaper oppmerksomhet
Amnesty International jobber aktivt med å vise de politiske partiene hvorfor det er viktig å sikre at kjønn må inkluderes i straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer. Selv om vi vet at partiene er interessert i å snakke med oss, vet vi også at vi står enda sterkere når vi har flere på laget som vil det samme som oss.
Derfor er det viktig at vi, hver gang vi avdekker noe som er kritikkverdig, forteller verden om dette. Av den grunn bruker vi våre sosiale medier, mediekontakter og hjemmeside til å skape oppmerksomhet rundt resultatene av vår etterforskning. Alle som vil kan på denne måten være med på å legge press på myndighetene, ved å lese, kommentere og dele det vi legger ut, samt signere aksjoner vi oppretter for å legge press på myndighetene.
I netthetskampanjen ønsker vi også at folk skal bidra med noe mer – vi mener nemlig at en trygg og god nettdebatt er alles ansvar, ikke bare Regjeringen og Stortinget sitt. Derfor bruker vi også denne kampanjen til å skape holdninger som bidrar til en trygg og fri samfunnsdebatt for alle.
Når vi jobber med menneskerettighetsbrudd, slik som vi har gjort her, bruker vi hovedsakelig tre metoder for å oppnå endring.
1. Kartlegging: Først etterforsker og kartlegger vi, slik at vi vet hvordan situasjonen faktisk er.
2. Påvirkning: Deretter bruker vi etterforskningen vår til å påvirke dem som har makt og mulighet til å endre situasjonen
3. Mobilisering: For å legge ekstra press på myndighetene og andre makthavere, mobiliserer vi mennesker til å si fra at vi ikke aksepterer urett.
Her kan du lese mer om Amnestys arbeid mot hatefulle ytringer mot kvinner på nett:
Kartlegger situasjonen
I oppstarten av arbeidet med å avdekke omfang og konsekvenser av netthets mot kvinner, ville vi snakke med organisasjoner og instanser som har kunnskap på feltet. Derfor hadde vi møter med blant annet politiet i Oslo, Barne- og Likestillingsdepartementet, Likestillings- og Diskrimineringsombudet, og andre.
Med utgangspunkt i kunnskapen vi fikk fra forskerne utformet vi to spørreundersøkelser som skulle kartlegge omfanget av hatefulle ytringer mot kvinner på nett. Du kan lese undersøkelsene her og her.
Funnene fra undersøkelsene tegnet et alvorlig bilde. Vi oppdaget blant annet at:
- Nesten halvparten av alle kvinner som har opplevd trakassering på nett, har sluttet eller redusert bruken av nett og sosiale medier.
- Av disse kvinnene har 8 prosent helt sluttet å bruke disse mediene.
- Like oppsiktsvekkende er det at over halvparten av de som ikke har opplevd netthets, oppgir at de er bevisst på hvordan de opptrer når de er ute på nettet, fordi de ser hva andre må tåle.
- 28 prosent av de som ikke selv har blitt netthetset, forteller at de begrenser seg mye for å unngå å bli trakassert på nett.
Driver påvirkningsarbeid
Funnene vi fikk gjennom spørreundersøkelsene, viser at netthets truer kvinners ytringsfrihet. På bakgrunn av denne informasjonen konkluderte vi blant annet at vi må få et vern mot hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn i straffeloven.
I straffeloven står det allerede at det ikke er lov å komme med nedverdigende og alvorlige krenkelser mot personer basert på deres etnisitet, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne. Amnesty International mener disse kriteriene også skal omfatte kjønn. Det vil si at hatefulle ytringer som retter seg mot en person på bakgrunn av en persons kjønn skal straffes som hatkriminalitet. Vi er ikke alene om å mene at kjønn bør inkluderes i loven. Også FNs kvinnekomité har kommet med en klar anbefaling om dette til norske myndigheter.
Nå har regjeringen sendt ut et forslag på høring, som handler om å inkludere nettopp kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i straffelovens paragraf 185 som handler om hatefulle ytringer.
Regjeringen har bedt om synspunkter på forslaget, før de skal vurdere om det skal fremmes som et lovendringsforslag for Stortinget. Amnesty sender nå en høringsuttalelse til Justis- og Beredskapsdepartementet, og er i dialog med alle de politiske partiene på Stortinget for å få til denne lovendringen.
Mobiliserer og skaper oppmerksomhet
Amnesty International jobber aktivt med å vise de politiske partiene hvorfor det er viktig å sikre at kjønn må inkluderes i straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer. Selv om vi vet at partiene er interessert i å snakke med oss, vet vi også at vi står enda sterkere når vi har flere på laget som vil det samme som oss.
Derfor er det viktig at vi, hver gang vi avdekker noe som er kritikkverdig, forteller verden om dette. Av den grunn bruker vi våre sosiale medier, mediekontakter og hjemmeside til å skape oppmerksomhet rundt resultatene av vår etterforskning. Alle som vil kan på denne måten være med på å legge press på myndighetene, ved å lese, kommentere og dele det vi legger ut, samt signere aksjoner vi oppretter for å legge press på myndighetene.
I netthetskampanjen ønsker vi også at folk skal bidra med noe mer – vi mener nemlig at en trygg og god nettdebatt er alles ansvar, ikke bare Regjeringen og Stortinget sitt. Derfor bruker vi også denne kampanjen til å skape holdninger som bidrar til en trygg og fri samfunnsdebatt for alle.