Share

Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter

Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter

Over hele verden går mennesker fortsatt sultne, bor i dårlige hus uten toalett og innlagt vann, og får ikke skolegang. 

Dette handler ikke bare om mangel på ressurser, men også neglisjering og diskriminering. Myndighetene er rett og slett ikke villige til å gjøre noe med det. Dette er ikke blant livets uheldige realiteter, det er en sjokkerende menneskerettighetsskandale.  

Amnesty jobber med lokalsamfunn over hele verden, og gir innbyggerne kunnskap og verktøy til å kreve sin rett overfor myndighetene, og dermed forbedre sine liv. Vi har et tett samarbeid med lokale aktivister, slik som John Kamau. 

John Kamau driver en lien hotellforetning i Deep Sea-bosetninge, slumområder i Nairobi i Kenya, og har seks barn. "Hvis ikke bedriften klarer seg, har jeg ingen andre steder å dra. Barna mine vil bli nødt til å slutte på skolen ...  Vi blir behandlet som dyr. Jeg har blitt med i en gruppe som er kjent som Rask respons-teamet. Vi ringer hverandre, vi driver nettverksarbeid i denne landsbyen og andre, ogoragniserer kampanjer. 


Problemet

Mennesker som lever i fattigdom er ofte fanget fordi de er utsetengt fra resten av samfunnet, nektet en stemme, og blir truet med vold og en usikker fremtid. Enkelt sagt krever respekt for menneskerettighetene at alle blir inkludert, får ytre seg, og at de som er ved makten beskytter mennesker fra trusler. 

Bolig
Vi har alle rett til bolig, likevel lever over 10% av verdens befolkning i slumområder eller uformelle bosetninger. Levekårene er ofte forferdelige, med overbefolkning, liten eller ingen tilgang til rent vann, toaletter eller helsehjelp. Mange som lever i slumområder eller uformelle bosetninger blir ikke beskyttet mot trakassering, slik som tvungne utkastelser, fordi deres rett til å bo der ikke er anerkjent av loven. 

Tvungne utkastelser er når mennesker blir flyttet fra hjem og land uten forhåndspåminnelse, vurdering eller kompensasjon. Det er ulovlig, og bryter med retten til bolig. Tvungne utkastelser er ofte voldelige, ødelegger levebrød og gjør mennesker hjemløse. 

Helse

Det som holder oss friske - rent vann, næringsrik mat, bolig og informasjon, som seksualundervisning, er ofte fraværende eller begrenset for mennesker som lever i slumområder og uformelle bosetninger. Og når folk blir syke, har de sjelden tilgang til tilstrekkelig helsehjelp.

Vi har alle retten til å være så friske som vi overhodet kan - både psykisk og fysisk. Dette betyr ikke at vi har rett til å være friske - ingen kan ha perfekt helse hele tiden. Det betyr at vi alle skal ha tilgang til helsehjelp og informasjon, uavhengig av hvem vi er, hvor vi bor eller hvor velstående vi er. Og, viktigst av alt, det betyr at vi alle har retten til å bestemme over vår egen kropp og helse.  

Utdannelse
Grunnutdanningen skal være gratis og obligatorisk, overalt. Barn må kunne komme seg til skolen uten å gå i timesvis, eller gjennom minefelt. De skal ha muligheten til å lære og gå på skole. Like fullt blir barn fra fattige og marginaliserte grupper igjen og igjen nektet utdannelse, eller de opplever diskriminering. 

Amnesty krever at myndighetene:

• Garanterer sosiale og kulturelle rettigheter for alle, uten diskriminering.  
• Prioriterer pengebruken bedre - og setter de uheldig stilte først. 
• Prioriterer et minimumsnivå av grunnleggende rettigheter, som gratis grunnutdanning.
• Slutter å kaste folk ut av hjemmene sine uten en ordentlig forhåndspåminnelse, kompensasjon eller vurdering. 
• Signerer og ratifiserer den valgfrie protokollen til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
• Sørger for at økonomiske utviklingsprosjekter ( som infrastruktur og gruvedrift), hjelper de mest uheldig stilte og ikke fører til menneskerettighetsbrudd. 

Rettferdighet

Mange av spørsmålene rundt fattigdom er kjent som "økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. De innebærer:

• Rett til arbeid og rettferdige ansettelsesforhold.
• Kulturelle rettigheter for minoriteter og urbefolkning.
• Rett til høyest mulig standard for fysisk og mental helse, slik som tilgang til god helsehjelp.
• Rett til adekvat bolig, og å være beskyttet mot tvangsutkastelser.
• Rett til næringsrik mat.
• Rett til rent vann uten for store kostnader.

I årevis var det nærmest umulig å utfordre myndighetene hvis du var fratatt disse rettighetene. Hvem klager du til? Hvem vil høre på deg?

I mai 2013 trådte den valgfrie protokollen til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i kraft. Ved utgangen av 2014 hadde 17 land - fra Gabon og Argentina til Spania og Mongolia - aksepert dette nye verktøyet som gir mennesker mulighet til å søke til FN om rettferdighet, hvis deres eget land ikke lytter.  

Disse protokollene kan høres legalistiske og irrelevante ut, men de kan ha reell gjennomslagskraft. Jo mer vi benytter oss av dem, jo mer makt får de. 


 
Mennesker med albinisme i Malawi lever i konstant frykt for bortførelse og lemlesting.
Matvarekrisen i Venezuela gjør at folk i praksis må utføre tvangsarbeid i landbruket.
Økonomisk krise i Venezuela: "Hvis du er heldig, får du spise to ganger om dagen".