Share

Flyktninger fra Syria

Flyktninger fra Syria

Ved inngangen til 2016 var det 21,3 millioner flyktninger i verden, mennesker på flukt utenfor eget land. Dette tilsvarer 0,3 prosent av verdens befolkning. Foreløpig ligger ansvaret for å beskytte mennesker på flukt uforholdsmessig på fattige land. 86 prosent av verdens flyktninger befinner seg i lav- og mellominntektsland. Deres grunnleggende menneskerettigheter som retten til liv, ytrings- og religionsfrihet, rent drikkevann og helsehjelp krenkes, likeså retten til frihet fra tortur og umenneskelig behandling
 
Over én million flyktninger og migranter ankom Europas grenser i 2015. Over 75 prosent av de som kom flyktet fra konflikt og forfølgelse i Syria, Afghanistan eller Irak. I 2016 var det i overkant av 360.000 personer som nådde Europa via Hellas og Italia for å søke om beskyttelse.

Flere tusen risikerer livet i forsøket på å nå Europa ved å krysse Middelhavet, verdens dødeligste sjøvei ifølge FN. I 2016 var det over 4913 mennesker som mistet livet eller forsvunnet i Middelhavet på vei til Europa i følge International Organization for Migration (IOM). De overlevde krig, forfølgelse og ekstrem fattigdom i hjemlandet sitt, men ikke reisen til Europa.
 
HVOR FLYKTNINGER LEVER I VERDEN
Krigen i Syria fortsetter å rase etter at protestene mot regjeringen brøt ut i mars 2011. Både regjeringsstyrker og ikke-statlige væpnede grupper har begått krigsforbrytelser og brudd på internasjonal humanitær rett. Den sivile befolkningen blir stadig utsatt for nye angrep, på sine hjem, skoler og sykehus. Over 4,8 millioner mennesker har flyktet over grensen til Syrias naboland, Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia.  

Selv om konflikten i Syria i stor grad har bidratt til økningen i antall flyktninger i verden, er flyktningkrisen et globalt fenomen med store flyktninggrupper i de fleste regioner i verden. Syriakonflikten bidro til å skape internasjonal oppmerksomhet rundt et tema som ikke har mottatt i nærheten av den oppmerksomheten den trenger for å kunne løses.
 
Noen av de største flyktninggruppene globalt er:
• Over 5 millioner palestinske flyktninger i Midtøsten
• Over 4,8 millioner flyktninger fra Syria - 95% bor i fem naboland
• Over 2,5 millioner afghanske flyktninger, de fleste bor i Pakistan og Iran
• Mer enn én million somaliske flyktninger, inkludert 413 000 i nabolandet Kenya

RETTEN TIL Å SØKE ASYL MÅ RESPEKTERES
Flere mennesker vil dø i forsøket på å få beskyttelse i Europa hvis ikke vi sørger for at deres rett til å søke asyl sikres ved at de får trygge og lovlige veier til Europa.
 
I 2015 ble EU-landene enige om en midlertidig ordning for å få en jevnere fordeling av asylsøkere mellom land og avlaste presset på frontlinjestater som Hellas. Men så langt har europeiske stater utsatt implementering av disse tiltakene. Som ikke EU-medlem er ikke Norge forpliktet i henhold til avtalen, men har lovet å være en del av denne ansvarsfordelingsprosessen. Norge forpliktet seg i 2015 til å ta imot 1500 asylsøkere over to år i 2016 og 2017. Dette har gått veldig langsomt og så langt (26. januar 2017) skal Norge ha tatt imot 314 asylsøkere fra Hellas (77) og Italia (237). 
 
En bærekraftig løsning på denne krisen er bare mulig hvis andre europeiske regjeringer blir med på å dele ansvaret. Mekanismene er på plass for å gjøre det, men de må iverksettes. Det er på høy tid at europeiske myndigheter lever opp til sine juridiske og moralske forpliktelser og blir med på en ansvarsfordelingsprosess for å sikre asylsøkeres rett til å søke asyl og avlaste de land som sitter med et enormt ansvar for et stort antall asylsøkere.

Her finner du aksjonsveiledning med tips til hvordan du kan engasjere deg i kampanjen. 
Her finner du spørsmål og svar knyttet til kampanjen.

VI TRENGER DEG
Alle er født frie og med samme menneskeverd og rettigheter. Mennesker på flukt opplever det ikke alltid slik. Hver dag jobber Amnesty for at alle som har krav på beskyttelse skal få det. Med grundig etterforskning, lobbyvirksomhet og aktivisme bekjemper Amnesty grove brudd på menneskerettighetene. Dette hadde ikke vært mulig uten faste givere, støttespillere, medlemmer og aktivister som, i likhet med oss, mener alle skal ha like rettigheter uavhengig av hvem de er eller hvor de lever. Bli fast giver i Amnesty i dag!

Som fast giver blir du også medlem av Amnesty, og vil motta Amnesty Internationals norske årsberetning og nyhetsbrev. Du vil også ha stemmerett på landsmøtet. 

FLYKTNINGERS RETT TIL BESKYTTELSE

Ifølge Flyktningkonvensjonen har verdenssamfunnet en plikt til å dele ansvaret når konflikt fører til masseflukt som blir en byrde for enkeltland. Ansvaret omfatter dels å ta imot flyktninger i egne land og å yte finansiell støtte til flyktningarbeidet i de hardest belastede landene.

Den 19. september ble det holdt et historisk viktig FN-møte. Under generalforsamlingens toppmøte om flyktninger skulle verdens statsledere enes om hvordan best møte flyktningsituasjonen i verden. I et brev til statsminiser Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende ba Amnesty International om at Norge er en sterk og tydelig støttespiller i arbeidet for å sikre at man får plass et internasjonalt system for ansvarsfordeling. Det bør være permanent og forutsigbart for å kunne gi beskyttelse til mennesker på flukt. Tirsdag 2. august 2016 møttes FNs medlemsland i New York for å ferdiggjøre sluttdokumentet som ble vedtatt på FNs toppmøte 19. september. Dessverre ble ikke forslaget om en global avtale inkludert i sluttdokumentet, og prosessen er utsatt til 2018.

VELKOMMEN SYRIA - FORSVAR ARTIKKEL 14

Ved å sikre retten til å søke asyl og ønske flyktninger velkommen hos oss, kan vi dele ansvaret med Syrias naboland, Hellas og Italia og vi kan gi noen av verdens mest sårbare mennesker beskyttelse og hjelp.
 


EKSTREM HUMANITÆR KRISE
13,5 millioner mennesker i Syria trenger humanitær hjelp. Hele 4,5 millioner av disse lever i en akutt situasjon i beleirede områder hvor det er umulig å komme inn med mat og medisiner dersom ikke de stridende parter erklærer våpenhvile i områdene og gjøre det mulig å opprette en såkalt humanitær korridor slik at hjelp kommer frem.
 
I Madaya og andre beleirede byer i blant annet Idlib-provinsen er mennesker blitt tvunget til å spise grass og rotter for å overleve. Mange er døde av sult, og av sykdom og skader fordi de ikke har tilgang til noen form for medisinsk hjelp.
 
ØKT STØTTE TIL HUMANITÆR HJELP

Den 4. februar 2016 ble det avholdt en giverlandskonferanse for Syria i London. Selv om målet var å samle inn 66 milliarder kroner til FNs arbeid er det et betydelig resultat at det samlede løftet om støtte fra landene på konferansen utgjør omkring 50 milliarder kroner.

NORGES ROLLE
Norge var en av initiativtakerne til giverlandskonferansen, og har lovet å bidra med 2,4 milliarder i støtte i år og til sammen 10 milliarder over fire år til Syria og nærområdene. Dette er et viktig bidrag.

I juni 2015 vedtok et bredt politisk flertall på Stortinget at Norge skal ta imot 8000 ekstra kvoteflyktninger fra Syria innen utløpet av 2017. Men politisk vilje blant våre rikspolitikere hjelper ikke hvis ikke Norges over 400 kommuner sørger for å finne nye hjem til flyktningene. Vi ser en god vilje til bosetting i flere kommuner, men det er fortsatt mange som venter på bosetting og alle kommuner må være med å ta ansvar.
 
«FESTUNG EUROPA»

Krigen i Syria og den stadig vanskeligere situasjonen for flyktningene i Syrias naboland, og krig, konflikt og undertrykkelse i land som Afghanistan, Irak og Eritrea, har ført til at mange av flyktningene legger ut på en svært farefull reise mot Europa for å finne trygghet og beskyttelse her.
 
Omkring en million av de menneskene som i dag er på flukt i verden klarte å komme til Europa i 2015. Men, de er ikke ønsket her. De europeiske landene bygger fysiske og juridiske stengsler for å hindre dem i komme til oss.
 
Hellas har satt opp et stort gjerde langs hele grensen til Tyrkia, det samme har Bulgaria gjort, og Ungarn har satt opp piggtrådgjerde langs grensen til Kroatia. Bevæpnede grensevakter i Bulgaria bruker vold og hunder for å stanse flyktningene.
 
I Ungarn har myndighetene satt inn bevæpnet politi som har brukt vannkanoner og tåregass mot flyktningene, og behandler flyktningene så dårlig at Norge og flere land nå har slutte å returnere asylsøkere til landet.
 
I Hellas, som mottar mange flyktninger som kommer den farlige sjøveien over Egeerhavet og bærer et stort ansvar, har mottaksforholdene og asylsystemet vært så dårlig så lenge at det er flere år siden Norge sluttet å returnere asylsøkere til landet.
 
I strid med Schengen-avtalen som blant annet er tuftet på prinsippet om fri flyt av personer, varer og tjenester over landegrensene, har nå en rekke EU-land innført grensekontroll. Tidligere var det kun langs EUs yttergrense at det ble utført grense- og passkontroll.
 
I 2015 innførte Danmark pass- og id-kontroll på grensen til Tyskland, Sverige innført det samme overfor alle som kommer til Danmark, og Norge innførte passkontroll av alle som kommer via Sverige.

Mellom de nordiske landene har det siden 1954 eksistert en passunion som gjør Norden til et felles reisefrihetsområde. Dette har man nå gått bort i fra for å forsøke å redusere antallet asylsøkere som kommer til våre land.
 
TYRKIA – BETALT FOR Å VÆRE EUROPAS PORTVAKT
EU har inngått en avtale med Tyrkia hvor de risikerer å bli medskyldige i menneskerettighetsbrudd overfor flyktninger.
 
I november 2015 inngikk EU en avtale med Tyrkia om at landet skal få 3 milliarder euro for å hindre at mennesker på flukt reiser videre fra Tyrkia til Europa. Avtalen innebærer også at det skal bli visumfrihet for tyrkiske borgere til EU-landene.
 
Hele 2,6 millioner syriske flyktninger og flere hundretusen irakske flyktninger befinner seg i Tyrkia. Og den store majoriteten av flyktningene som kommer til Europa kommer via Tyrkia. Som naboland til Syria ligger det et stort press på Tyrkia om å holde sine grenser åpne og ta imot alle som flykter. På samme tid gjør de europeiske landene det de kan for å gjøre det så vanskelig som mulig for mennesker på flukt å komme til Europa.
 
Tyrkia har ratifisert Flyktningkonvensjonen, men har forbehold om at det kun er asylsøkere fra Europa som kan søke om asyl i Tyrkia. Det betyr at ingen av flyktningene i Tyrkia kan søke om eller få asyl der. For å kunne søke om og få beskyttelse må de derfor reise videre. 
 
Detter er EUs avtale med Tyrkia ønsker å sette en stopper for.
 
Av de mange flyktningene er det kun omkring 220.000 som bor på flyktningmottak, de øvrige må primært klare seg så godt de kan og lever ofte under svært tøffe forhold.
 
Menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia er svært dårlig med manglende ytringsfrihet, politivold, manglende rettssikkerhet og med kamper sør-øst i landet mellom hæren og det kurdiske arbeiderpartiet PKK.
 
Amnesty International er kritisk til avtalen EU har inngått med Tyrkia, og vi er svært bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for flyktningene som befinner i landet at Tyrkia skal ha ansvar for å hindre at disse menneskene drar videre til Europa.
 
Amnesty har allerede dokumentert hvordan EU-pengene er blitt brukt til å opprette to nye fengselslignende flykningsentre i sørøst Tyrkia. Her er syriske flyktninger blitt låst inne, iført lenker på armer og ben, fratatt sine mobiler og nektet kontakt med omverden. De er blitt trakassert og truet, og flere av dem er blitt sendt tilbake til Syria.
 
Dette er alvorlige brudd på menneskerettighetene, og den ukrenkelige retten til ikke å utsettes for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff slik det er nedfelt i Verdenserklæringens artikkel 5 og FNs konvensjon mot tortur.
 
NORGE MÅ IKKE BRYTE FOLKERETTEN
Av de omkring 21,3 millioner menneskene som i dag er på flukt i et annet land kom 31.145 av dem som asylsøkere til Norge i 2015. Det utgjør 0,17% av de som er på flukt. i 2016 kom 3640 personer som asylsøkere til Norge. 
 
Den norske regjeringens uttalte mål er å redusere antallet asylsøkere som kommer til Norge, ikke å bidra til at det blir trygge og lovlige veier for dem til Europa slik at deres rett til å søke om asyl og å få beskyttelse sikres.
 
For å få til dette har myndighetene gått så langt som til å bryte folkeretten, og Norge har fått skarp kritikk for dette av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
 
I forbindelse med at et økende antall asylsøkere kom over grensen fra Russland på Storskog høsten 2015 og vinteren 2016 innførte norske myndigheter en praksis og vedtok en lovendring for å nekte asylsøkere mulighet til å søke asyl i Norge og for å returneres til Russland.
 
Russland ble nylig dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for ikke å gi syriske flyktninger tilgang til asylprosessen, og for isteden forsøke å returnere dem til Syria.
 
Russland er dermed et land som ikke sikrer mennesker på flukt adgang til å søke asyl, og der det er fare for at de returnerer mennesker til tortur og forfølgelse.
 
Når Norge nekter asylsøkere som kommer fra Russland å søke asyl i Norge og returnerer dem tilbake til landet, så er dette er i strid med Verdenserklæringens artikkel 14 om retten til i et annet land å søke og motta asyl mot forfølgelse, og med artikkel 5 om vernet mot å sendes tilbake til tortur eller å bli sendt til et tredjeland der de risikerer å bli sendt videre til forfølgelse og tortur.
 
Vi kan ikke avvise asylsøkere på grensen uten å vite om de har beskyttelsesbehov. Det betyr ikke at alle skal få bli, men at de må få sin sak vurdert og at de som har behov for beskyttelse må få bli.
 
Våren 2016 kom regjeringen med 40 innstramningsforslag til Utlendingsloven. Forslagene er blitt sterkt kritisert fra en rekke aktører i det sivile samfunn, politikere og fra andre departement og offentlige organer for å være i strid med folkeretten og til hinder for god integrering. Amnesty har også kommet med sterk kritikk.

VÅR ANSVARSKRIVELSE – ANDRES DØD
Norge og Europas mange anstrengelser for å gjøre det nær sagt umulig å komme hit for å søke om beskyttelse har dramatiske konsekvenser. I praksis innebærer det at vi fratar mennesker på flukt deres grunnleggende rett til å søke asyl.
 
I 2016 omkom over 4913 mennesker da de forsøkte å ta seg sjøveien til Europa. Når det ikke finnes trygge og lovlige veier til Europa for mennesker på flukt er det de farlige og ulovlige veiene som gjenstår. Og da er de prisgitt menneskesmuglerne.
 
 
RETTEN TIL Å SØKE ASYL MÅ RESPEKTERES
Flere mennesker vil dø i forsøket på å få beskyttelse i Europa hvis ikke vi sørger for at deres rett til å søke asyl sikres ved at de får trygge og lovlige veier til Europa.
 
Europa må gå sammen om en felles løsning for å ivareta rettighetene til mennesker på flukt og dele ansvaret med Syrias naboland, og Hellas og Italia, om å ta imot og gi de beskyttelse.