Share

USAs verkebyll i 16 år

I dag er det 16 år siden de første fangene havnet på Guantánamo. Toffiq al-Bihani har blitt holdt der i over 15 av dem. Han må umiddelbart flyttes fra fangeleiren og gjenforenes med familien.
Publisert: 
11. januar 2018, kl. 10:13
Sist oppdatert: 
12. januar 2018, kl. 10:47
Nesten 800 fanger har vært innom den USA-kontrollerte fangeleiren på Guantánamo. Per i dag er det 41 igjen. Blant dem er Toffiq al-Bihani fra Jemen. Selv om al-Bihani i 2010 ble klarert for løslatelse «forutsatt at sikkerhetssituasjonen i Jemen tillater det», holdes han fortsatt i fangenskap. Med tanke på forholdene i Jemen, er utsiktene dårlige for at al-Bihani får vende tilbake til hjemlandet.

Som tatt ut av en skrekkfilm

Fangeleiren er et åpent sår i den amerikanske rettsstaten, kritisert for tortur og andre brudd på menneskerettighetene. Beretninger fra tidligere fanger og de få etterforskerne som har hatt adgang viser fellestrekk med horrorfilmer.

Fangene har blant annet blitt nektet mat og ordentlig søvn mange dager i strekk, de har blitt utsatt for strobelys, høy musikk og lave temperaturer, og tidvis blitt dynket i kaldt vann. Dessuten har de blitt slått, isolert, utsatt for seksuell trakassering, og mottatt trusler mot seg selv og familie.

I fangeleiren har det vært flere tilfeller av selvmordsforsøk. Syv fanger har dødd på grunn av påstått selvmord.

Fratas fundamentale rettigheter

Kun én av de nesten 800 fangene som har vært på Guantànamo har fått en rettferdig rettssak. Alle gjenværende fanger holdes dermed ulovlig i fangeleiren etter internasjonal rett. I mange tilfeller har tilståelser blitt presset fram ved tortur eller tvang.

I stedet for å få status som krigsfanger, slik det er påkrevd i den tredje Genève-konvensjonen, kaller amerikanske myndigheter Guantánamo-fangene for "illegal enemy combatants" eller terrorister. De nektes dermed flere av de mest grunnleggende menneskerettighetene.

Amerikanske politikere har flere ganger referert til fangene på Guantánamo som hardbarka terrorister, og direkte knyttet dem til Twin Tower-angrepene 11. september 2001.
Aktivister krever at al-Bihani umiddelbart flyttes fra Guantánamo, så han kan gjenforenes med familien sin.

USAs dilemma

Fangeleiren er et resultat av amerikanske myndigheters vilje til å prioritere anti-terorretorikk over både menneskerettigheter og rettsstaten.

Til tross for massive internasjonale protester er fengselet fortsatt operativt. Mens Obama-administrasjonen ga tomme løfter om nedleggelse, har Trump fulgt opp med trusler om å øke antall innsatte. Det til tross for at regjeringens egne studier dokumenterer at terrorfaren for USA har økt på grunn av Guantánamo.

Fangeleiren strider mot verdiene amerikanske myndigheter påstår å forsvare i sin såkalte krig mot terror.

​Farlig å reise hjem

Amnesty krever at fangene på Guantánamo-basen enten må få en rettferdig rettssak eller løslates. Grunnet muligheter for tortur og henrettelser i fangenes hjemland, trengs alternativer. Flere av fangene, som al-Bihani, er dessuten fra Jemen, og har ikke kunnet returnere grunnet situasjonen i landet.

Etter løslatelse er det avgjørende å følge opp fangene. Mange er ekstremt traumatiserte og har fått sin eksistens lagt i grus under fangenskapet. Land som tar imot fangene må tilby beskyttelse og gi dem muligheten til å starte et nytt liv.

USA må stenge leiren

Nå må mennesker over hele verden komme sammen og presse USAs myndigheter til å legge ned fangeleiren på Guantánamo. Så lenge den får leve videre, fortsetter også krenkelsen av menneskerettigheter.
Amnesty-aktivister i Storbritannia demonstrerer mot USAs umenneskelige behandling av fangene på Guantánamo.

BLI AMNESTY-MEDLEM NÅ

Alle Amnesty-medlemmer får nyhetsbrev og stemmerett ved landsmøtet.
Som medlem mottar du Amnestys norske årsberetning og nyhetsbrev. Du vil også ha stemmerett på landsmøtet.
Andre Nyheter