Ytringsfrihet: Jakten på bloggerne

Jeddah, Saudi-Arabia, 10. desember 2007: Bloggeren Fouad Ahmad al-Farhan blir hentet av saudiarabisk sikkerhetsstyrke og ført til Dhaban fengsel i hovedstaden Riyadh.

32 åringen får besøksforbud og ikke lov til å ha kontakt med verken sin kone eller deres to barn.

Fouad Ahmad al-Farhan, en av Saudi-Arabias mest profilerte bloggere, har lenge unngått mediesensuren i landet ved å publisere sin kritikk mot myndighetene på sin egen blogg på nettstedet alfahran.org. Han har blant annet kritisert myndighetene for fengslingen av ni menneskerettighetsaktivister i februar i fjor.

Men selv om al-Farhan knebles, har ikke stemmene fra bloggemiljøet i Saudi-Arabia stilnet. I tiden etter arrestasjonen har Ahmed Al-Omran jobbet på spreng for å få ut informasjonen om sin venns skjebne til offentligheten i Saudi-Arabia og til resten av verden. Den 24-årige studenten har siden 2004 vært en aktiv blogger og i bloggen hans, Saudi Jeans, kommenterer han den politiske og sosiale situasjonen i hjemlandet Saudi-Arabia.

- Blogging gir meg muligheten til fritt å uttrykke meg om det jeg er opptatt av, forteller han, - Det gir meg muligheten til å kommunisere med likesinnede både i Saudi-Arabia og i resten av verden, skriver han på e-post til AmnestyMagasinet.

Ny innsikt

Det er ikke mange årene siden «blogging» var forbeholdt de med kunnskap om dataprogrammering. I dag kan de aller fleste med enkle grep publisere sin egen blogg på nettet, og antallet blogger har hatt en eksplosiv vekst det siste tiåret.

Det er vanskelig å anslå hvor mange blogger som fins, men en studie fra 2006 anslår antall blogger til å være rundt 30 millioner. Hver tredje nordmann med internettilgang har formulert en eller annen mening i et diskusjonsforum.

For Torill Elvira Mortensen, medieforsker ved Høgskolen i Volda er ikke tallene viktigst. - For å forstå hva en blogg er må vi slutte å tenke i store oppslag, og begynne å tenke i individets ansvar og rettigheter til å gi, få og dele informasjon, sier Mortensen.

- Bloggene kan gi innblikk i livet bak murene i Palestina eller i dagliglivet til de menneskene som stort sett bare blir omtalt som terrorister og potensielle selvmordsbombere, fortsetter hun og nevner Where is Raed, Salam Pax’ blogg fra Irak, som den kanskje mest kjente bloggen.

Bloggen Fotografo­manstvo med hverdagsbilder i svart/hvitt fra Hvite­russland, ble kåret til verdens beste blogg 2007. Kvinnen bak, Ksenja Avimova, forklarer hvorfor nettopp innbyggerne i det østeuropeiske diktaturet er så langt fremme på blogging:

- Her i Hviterussland har vi svært få uavhengige aviser og Internett-portaler hvor man kan si hva man mener. Mange bloggere er nettopp voksne mennesker, over 20 år. Disse bloggene er ofte svært politisk orienterte. Også flere opposisjonspolitikere har blogger for å uttrykke sin mening og tiltrekke seg potensielle tilhengere, sier Avimova.

Mektig verktøy

Mahmood Amiry-Moghaddam, menneskerettsaktivist og vinner av Amnesty-prisen 2007, kjenner godt til bloggersfæren i Iran. Mange av Irans bloggere er profesjonelle journalister, som i fravær av fri presse legger ut saker og meninger på egne nettsteder.

- Bloggene leses av iranere i Iran, men er i tillegg en viktig informasjonskilde om det som foregår i Iran til verden utenfor. For eksempel kom nyheten om [steiningsdommen] mot Jafar Kiyani og Mokarrameh Ebrahimi delvis ut gjennom slike blogger. På denne måten kan bloggere påvirke situasjonen og skape bevissthet om situasjonen i Iran, sier Amiry-Moghaddam.

Bloggeres mulighet til å påvirke trekkes også frem av Nick Dearden, kampanjeleder i Amnesty International i Storbritannia.

- Internett og blogging er blitt veldig viktig i kampen for menneskerettigheter, det finnes det flere eksempler på.

Han nevner blant annet en sms- og nettbasert aksjon som ble startet i Kina for å stanse utbyggingen av en kjemisk fabrikk i Xiamen. Protestene resulterte i en foreløpig stans av utbyggings­planene, men den førte også til at myndighetene i byen nå vurderer et forbud mot anonyme innlegg på nettet.

Klappjakt

Også under opprøret i Burma i september i fjor var internett et viktig verktøy for de opposisjonelle. Selv om burmesiske myndigheter allerede hadde streng sensur av internett og telenettet, fant bloggere måter å unngå dette forbudet på. Gjennom nettopp blogger ble bilder og historier om hva som skjedde spredd til utlandet. I realiteten var det bloggere som opplyste resten av verden om situasjonen. Under selve opprøret var det først og fremst munkene som ble anholdt av burmesiske myndigheter, men i etterkant har myndighetene drevet klappjakt på bloggere som informerte internasjonale medier om opptøyene.

- Siden desember skal nærmere 100 politiske aktivister ha blitt arrestert, sier rådgiver i Amnesty Norge, Gerald Folkvord.

Verdens største cyber-fengsel

Også i Kina jager myndighetene bloggerne. Minst 52 kinesere sitter fengslet i Kina på grunn av ulovlig internettbruk, og landet har fått den lite flatterende betegnelsen «verdens største cyber-fengsel».

I kommunistpartiets propagandaavdeling sitter et eget internett-politi med flere tusen ansatte som følger med på bloggene og debattforumene. Kina har trolig verdens mest avanserte teknologi for overvåking av nettet, og det takket være at store selskaper som Microsoft, Google og Yahoo! hjelper regimet med filter og sensur. - Dette er ikke akseptabelt, sier Dearden. Han var med på å lansere Amnestys kampanje Irrepressible.info i Storbritannia, en kampanje som startet som en underskriftsaksjon mot disse store selskapenes medvirkning til brudd på menneskerettighetene.

En av sakene gjaldt den kinesiske journalisten Shi Tao som sendte en e-post til en amerikansk avis der han fortalte om mediesensuren i Kina. Med hjelp fra internettgiganten Yahoo! fikk kinesiske myndigheter sporet ham opp og dømt ham til ti års fengsel.

- Kampanjen fikk en enorm oppslutning og vi så at også andre enn de som vanligvis engasjerer seg i menneskerettighetsarbeid deltok, sier han.

I november 2007 inngikk Yahoo! et forlik med Shi Taos famile, men han sitter fremdeles fengslet.

Bloggerne i Kina lar seg likevel ikke kue av den harde kontrollen fra myndighetene. I februar startet «Kinas nettbrukerparti» som opererer utenfor den vanlige politiske sfæren. Målet er å avsløre løgner som kommunistpartiet ønsker å holde skjult, og spre informasjon som ikke ellers er tilgjengelig. Informasjon og manifester spres gjennom blogger på ulike nettsteder.

- 2008 vil bli et år preget av internettbasert krigføring, sier grunnleggeren Guo Quan til nettstedet Global Voices.

Falske navn

Både Fouad Al-Farhan og Ahmed Al-Omran blogger under sine virkelige navn, men stadig flere bruker pseudonym.

- Jeg vil oppfordre bloggere i land med undertrykkende regimer til å bruke et pseudonym og dessuten skaffe seg tekniske ferdigheter for å beskytte sin identitet på nettet, sier Sami Ben Gharbia, redaktør for nettstedet Global Voices som publiserer flere blogger fra hele verden.

Global Voices har nylig laget en guide for hvordan en tryggere kan drive med anonym blogging.

- Men det finnes ingen garantier, advarer Gharbia.

Når bloggere ser risikoen de utsetter seg selv for i denne kampen for ytringsfriheten, kan en spørre seg om hva som er drivkraften for at de fortsetter. For Ahmed Al-Omran var dette et enkelt spørsmål å svare på:

- Jeg tror på det jeg kjemper for. Jeg tror på frihet, rettferdighet og likhet.

Marianne Hovdan er skribent og vikarierende regions­leder i Region Sør. Ellen Havåg Bjørlo jobber i kommunikasjonsavdelingen i Amnesty.

Publisert i AmnestyMagasinet 2008/1