Vårens kampanjehøydepunkt
Aisha savner faren sin, Masood Janjua. Han forsvant i juli 2005, da Aisha bare var åtte år gammel. Sivile politimenn tok ham da han ventet på bussen. Siden har ingen sett han, og familien kjemper for å finne ut hva som skjedde med han.
Publisert:
10. Apr 2010, kl. 13:52
|
Sist oppdatert:
13. Apr 2010, kl. 09:18
Aishas historie er ikke unik. Over 400 personer er blitt borte i forbindelse med anti-terroroperasjoner i Pakistan siden 2001. Også i land som Russland, Kina, USA og Egypt sitter hundrevis av mennesker ulovlig fengslet på ubestemt tid.
Vårens kampanjehøydepunkt i Amnesty handler om ulovlige fengslinger.
Forestill deg at du venter mannen din hjem etter jobb, men at han aldri dukker opp. Du vet ikke hva som har skjedd, hvor han er eller om han fortsatt er i live. Du leter overalt og til slutt vet du ikke hva mer du kan gjøre. Forestill deg at dagene med venting blir til uker, som igjen blir til resten av ditt liv.
– Savn og en lammende uvisshet er en del av hverdagen til pårørende over hele verden. Grove menneskerettighetsbrudd, som forsvinninger og ulovlige fengslinger, er tatt i bruk av mange land som anti-terrortiltak. Mennesker fengsles i strid med internasjonale lover fordi de blir definert som en sikkerhetsrisiko, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.
Gammel undertrykkelse i ny form
Kampen mot terrorisme er i flere tiår blitt brukt som argument for å sette folk i fengsel, men siden angrepet på World Trade Center 11. september 2001 har terrorretorikken fått ny kraft og aktualitet.
Det har utviklet seg en offentlig aksept for å ”tøye lovverket” om for eksempel enkeltmenneskets rett til en rettferdig rettergang. Anti-terrorsamarbeid mellom demokratiske og autoritære land har gitt autoritære regimer et nytt argument for å rettferdiggjøre menneskerettighetsbrudd.
Stor fare for tortur og drap
Det er mange årsaker til at folk blir stemplet som terrormistenkte. Noen har faktisk et kriminelt rulleblad, og andre har på en eller annen måte forbindelse til terrorister. Men den sammensatte gruppen består også av personer som på helt legitime og fredelige måter har engasjert seg politisk i sitt hjemland. Og noen har rett og slett bare vært på feil sted til feil tid.
– Grunnene til at noen blir stemplet som terrorister kan være vilkårlige. Nye anti-terrorlover gir myndighetene vide fullmakter til å ignorere menneskerettighetene til personer som de bestemmer seg for å definere som farlige. Alt kan i prinsippet skje med dem, og mange blir grovt torturert og til og med drept. Blant ofrene er ikke bare de terrormistenkte selv, men også deres partnere, foreldre og barn, sier Egenæs.
Amnesty krever at alle som sitter fengslet for terrormistanker får en rettferdig behandling i tråd med menneskerettighetene.
Visste du at
… mer enn 400 mennesker har “forsvunnet” i Pakistan siden landet ble med i ”krigen mot terror”?
… nesten 600 av de rundt 800 personene som har vært anholdt på Guantánamo i årevis er blitt løslatt, uten tiltale, dom eller noen form for erstatning?
… Egypt er blitt styrt etter unntakstilstandslover som gir myndighetene vide fullmakter for vilkårlige arrestasjoner av terrormistenkte siden 1981?
… britisk politi har lov til å anholde en person de mistenker for terrorisme i 28 døgn før han eller hun må stilles for en dommer?
… Tsjetsjenias president Kadyrov offentlig har fastslått at også familiene til de som kjemper mot hans regime må betraktes som terrorister?
… 95 % av Guantánamo-fangene ikke ble tatt til fange av amerikanske styrker, men overlevert av en tredje part, som oftest forskjellige afghanske væpnede grupper eller pakistanske sikkerhetsstyrker – ofte mot flere tusen dollar i dusør?
Mer informasjon: