Ny bok om bedriftenes samfunnsansvar: Enkeltmennesker vs Big Business

Ofre for menneskerettighetsbrudd møter ofte store utfordringer når de skal forsøke å få gjerningspersonene dømt og selv få kompensasjon for krenkelsene de er blitt utsatt for. Utfordringene er enda større når det er multinasjonale selskaper som er ansvarlig for menneskerettighetsbruddene. Multinasjonale selskapers globale karakter og politiske og økonomiske makt skaper svært spesifikke utfordringer for retten til effektiv oppreisning.


Ikke god juridisk beskyttelse

Amnestys eksperter mener at nåværende lovgivning og politikk ikke er tilstrekkelig til å løse disse bestemte utfordringene.

Boken Injustice Incorporated undersøker hva som skjer når fattige og sårbare samfunn konfronterer multinasjonale selskaper med krenkelsene de er ansvarlige for i et forsøk på å oppnå rettferdighet. Boken fokuserer på fire konkrete saker om selskapers misbruk for å avsløre hvordan deres politiske og finansielle makt, og spesifikke juridiske uklarheter gjør det mulig for selskaper å unndra seg ansvar og frata mennesker retten til oppreisning.

Den setter særlig søkelyset på hvor vanskelig det er for ofrene å få prøvet sin sak og å søke oppreisning i hjemlandet til et multinasjonalt selskap når selskapets menneskerettighetsbrudd er begått i offerets land som ofte er et land med svakt rettsvern.

En av sakene som er gransket i boken gjelder selskapet Trafigura, som i 2006 dumpet giftig avfall i Abidjan på Elfenbenskysten. Amnesty International lanserte i 2012 en omfattende rapport som viser hvordan selskapet er skyld i at 16 mennesker døde og mer enn 100.000 ble syke i Abidjan. Trafiguras skip fant også veien til Norge, og den 24. mai 2007 smalt det på kaia til det norske selskapet Vest Tank i Gulen kommune i Sogn og Fjordande. Uten konsesjon og kompetanse hadde Vest Tank påtatt seg jobben med å rense det farlige avfallet til Trafigura. Eksplosjonen hos Vest Tank førte til at 200 mennesker ble syke av den farlige gassen som drev ut.

I de fire sakene som Amnesty har undersøkt, har noen av de fattigste menneskene i verden utfordret noen av de mektigste. Deres helse er ødelagt og deres levebrød er fratatt dem, og ingen har bestridt at de har blitt utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Ei heller tviler noen på at skadene er skjedd i forbindelse med selskapenes virksomhet.

Til tross for dette har selskapene i alle sakene brukt juridiske fiksjoner og politisk makt for å unngå å bli holdt ansvarlig og til å nekte folk oppreisning.

- Selskapenes praksis og manglende ivaretakelse av sitt ansvar ville aldri ha kunnet skje eller blitt godtatt i vår vestlig del av verden. Men i svake stater og overfor fattig mennesker får kynismen råde. Heltemotet og den uttrettelige innsatsen som er vist av mennesker som har kjempet for oppreisning er overveldende. Statenes svik er derimot drepende, sier Ekeløve-Slydal.

Boken konkluderer med at det må gjøres en langt større innsats for å gjøre det mulig for mennesker å bruke loven for å oppnå rettferdighet. Mer samarbeid mellom stater er nødvendig. Dette innebærer ikke bare at statene må dele informasjon og tekniske og finansielle ressurser, men også at de må samarbeide for å sikre at selskaper stilles til ansvar og at mennesker får oppreisning. Stater må også være mer åpne om sine relasjoner til selskaper.

Boken "Injustice Incorporated" kommer med endringsforslag på tre kjerneområder:

"Injustice Incorporated" inngår som en del av Amnestys langsiktige arbeid for å bidra til de juridiske og politiske endringene som må til for å sikre at selskaper som begår menneskerettighetsbrudd holdes ansvarlig og for at mennesker som er blitt utsatt for krenkelser skal få oppreisning.