Nasjonal rapport om voldtekt: - Et resultat av Amnestys arbeid

Rapporten "Vold og voldtekt i Norge" er laget av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, på oppdrag fra Justisdepartementet, og er den første omfangsundersøkelsen om voldtekt i Norge.

Amnesty International har siden lanseringen av "Kampanje mot vold mot kvinner" i 2003 stilt krav om en nasjonal kartlegging av voldtekt.

- Denne rapporten er et direkte resultat av Amnesty-aktivisters innsats over mange år, sier Amnestys politiske rådgiver Patricia Kaatee.

- Rapporten har vi ventet på lenge! Den er viktig, for uten dokumentasjon og kunnskap er det ikke mulig å lage effektive strategier for å forebygge voldtekt og sikre offer for overgrep nødvendig hjelp og oppfølging.

Høye tall

Ifølge rapporten har nær 1 av 10 kvinner i Norge blitt utsatt for voldtekt. Tallene er høye, men i følge Kaatee kommer ikke dette som en overraskelse.

- Rapporten dokumenterer at omfanget av voldtekt i Norge er høyt, og bekrefter at voldtekt er en kjønnet forbrytelse, der det er først og fremst er en kvinne som er utsatt, og en mann som begår overgrepet. Som regel kjenner offer og overgriper hverandre, ofte veldig godt, sier Patricia Kaatee.

Snever voldtekstdefinisjon

En åpenbar svakhet ved kartleggingen er imidlertid at den legger en snever definisjon av voldtekt til grunn. Såkalte "sovevoldtekter", som i norsk rett sidestilles med andre former for voldtekt, er ikke inkludert i omfangstallene for voldtekt.

- Det er synd undersøkelsen begrenser voldtekt til seksuell omgang ved bruk av fysisk makt eller trusler, og ikke inkluderer voldtekt av en person som er bevisstløs eller av andre årsaker er ute av stand til å motsette seg handlingen. Det skaper en forestilling om at en "ordentlig" voldtekt forutsetter bruk av vold, og gjør det vanskeligere for kvinner som er utsatt for en "sovevoldtekt" å forstå hendelsen som en kriminell handling. Det betyr også at det faktiske omfanget av voldtekt i Norge er enda høyere enn det undersøkelsen tilsier, påpeker Patricia Kaatee.

Tabubelagt

Rapporten dokumenterer at voldtekt fremdeles er tabubelagt. Hver tredje utsatt har aldri fortalt noen om overgrepet, mens bare én av ti anmelder voldtekten til politiet. Halvparten av dem som anmelder overgrepet opplever at politiet ikke etterforsker anmeldelsen.

- Amnesty egne rapporter fastslår at det i realiteten er straffefrihet for voldtekt i Norge. Ifølge politiets egne statistikker, blir åtte av ti voldtektsanmeldelser henlagt, mange uten tilfredsstillende etterforskning. Samfunnet svikter kvinner som har vært utsatt for en grov krenkelse av sin personlige integritet, understreker Kaatee.

Unge utsatt

Rapporten viser at halvparten av de voldtektsutsatte kvinnene ble utsatt for overgrepet før de fylte 18. Også annen nasjonal og internasjonal forskning viser at det ofte er unge jenter som blir utsatt for voldtekt. Ifølge Kripos' voldtektsrapport for 2012 var halvparten av kvinnene som anmeldte voldtekt mellom 17 og 25 år.

- Det holdningsskapende arbeidet mot voldtekt er viktig! Derfor samarbeider Amnesty nå med russen og ulike russetreffarrangører i forbindelse med kampanjen "Nei er Nei", for å forebygge voldtekter i russetiden. Amnesty forventer også at Justisdepartementet følger opp den varslede endringen av voldtekstlovgivningen i Norge snarest, slik at straffeloven entydig uttrykker at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke, i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighesstandarder, sier Kaatee.

Les mer om voldtekt i Norge og hvordan norsk lov bryter internasjonale standarder for menneskerettigheter.

Må følges opp

En voldtekt kan ha omfattende og langvarige konsekvenser, og må dermed ikke bare betraktes som alvorlig kriminalitet, men også som et folkehelseproblem. Norske myndigheter har en menneskerettslig forpliktelse til å forebygge, etterforske og straffe alle former for kjønnsbasert vold inkludert voldtekt, og til å sikre ofre for overgrep rehabilitering og oppreisning.

- Nå håper vi denne rapporten får politikerne til å handle, og at gårsdagens uttalelser fra justisminister Anundsen, helseminister Høie og likestillingsminister Horne blir fulgt opp med konkrete tiltak, sier Kaatee.

Amnesty krever at norske myndigheter:

• Endrer voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke.
• Styrker forebyggende og holdningsskapende arbeid i grunn- og videregående skolen gjennom obligatorisk undervisning om seksuell grensesetting og voldtekt.
• Lovfester og styrker overgrepsmottakene slik at overgrepsutsatte i alle fylker har rask tilgang på overgrepsmottak tilknyttet primærhelsetjenesten.
• Sikrer at politiet gjennomfører en rask, effektiv og grundig etterforskning av alle voldtektsanmeldelser.
• Sørger for at dommere, juryemedlemmer og andre ansatte i rettssystemet får nødvendig opplæring som motvirker at fordommer og kjønssstereotype oppfatninger om kjønn og seksualitet påvirker utfallet av voldtektssaker i retten.