Hviterussland: Eneste land i Europa som henretter
Fangene blir ikke varslet på forhånd om at de skal dø, og blir vanligvis henrettet minutter etter at søknaden om benådning er avslått.
Publisert:
28. Mar 2012, kl. 14:30
|
Sist oppdatert:
14. des 2015, kl. 12:59
Først blir fangene tatt til et rom hvor de blir fortalt at benådningen er avslått og at dødsdommen vil bli utført. Dette blir gjort i nærvær av direktøren for forvaringsanlegget, aktor og en ansatt fra innenriksministeriet.
Hviterussland er det siste landet i Europa og tidligere Sovjetunionen som gir dødsstraff og henretter. To menn ble henrettet i 2010, og minst en mann i 2011.
Familie blir ikke varslet
På tross av uttalelser om sin intensjon om å avskaffe dødsstraffen, fortsetter regjeringen i landet denne praksisen.
Henrettelsene blir holdt hemmelig, fangene og familiemedlemmene blir ikke informert på forhånd. Vanligvis får ikke familiene vite noe før måneder etter at henrettelsen har skjedd.
To menn henrettet i år
Uladzlau Kavalyou og Dzmitry Kanavalau ble dømt til døden 30. november 2011 etter å ha blitt funnet skyldig i et bombeangrep som drepte 15 mennesker og skadet mer enn 300 i april 2011. Begge er nå henrettet.
Rettssaken mot dem har blitt kritisert for å ikke følge internasjonal standard for rettferdig rettergang. Dommene til de to mennene ble vedtatt av Høyesterett i Hviterussland, som ikke gir mulighet for å anke til en høyere domstol.
Brev om sønnens død
Den eksakte datoen Kavalyou og ¨ ble henrettet er ikke kjent, men på lørdag mottok Kavalyous mor, Lubou, et brev fra Høyesterett. Brevet var datert 16. mars og informerte henne om at sønnen hadde blitt henrettet. Henrettelsene har også blitt bekreftet av media.
Lubou så sist sønnen sin da hun besøkte ham i varetekt i Minsk 11. mars. De to mennene ble nektet benådning av president Lukashenko 14. mars.
Brevet som ble sendt er uvanlig praksis. Tidligere har ikke slektninger blitt informert om henrettelsen før uker eller måneder etter.
Får ikke sørge
Kroppene er ikke frigitt til familiene, og stedet for begravelse er holdt hemmelig.
Kavalyous søster har fortalt Amnesty International at sikkerhetsstyrker har forsøkt å forhindre sorgdemonstrasjoner nær leilighetsblokka til familien i Vitebsk, nordøst i Hviterussland. Likevel har rundt 30 mennesker lagt lys ved inngangen til bygningen.
Kritisk til etterforskningen
Saken til Dzmitry Kanavalau og Uladzlau Kavalyou har fått omfattende mediedekning i Hviterussland.
Kanavalau ble funnet skyldig i å ha begått terrorangrep og produsere sprengstoff i forbindelse med en serie bombeangrep i landet.
Uladzlau Kavalyou ble funnet skyldig i å assistere ham, og å ikke informere myndighetene.
Det har vært en økende kritikk rundt etterforskningen og rettssakene til de to mennene. Kavalyous mor har fortalt at begge ble slått under avhør.
Det finnes ingen beviser som linker noen av dem til eksplosjonen, og ingen spor av eksplosiver er funnet på dem. Eksperter konkluderte med at det ikke ville vært mulig for dem å forberede eksplosiver i kjelleren de angivelig skulle ha bruk.
NORGE TAR AVSTAND
Deretter blir de ført videre til et naborom, tvunget på knær og skutt i hodet, skriver Amnesty i sin årlige dødsstraffrapport.
Hviterussland er det siste landet i Europa og tidligere Sovjetunionen som gir dødsstraff og henretter. To menn ble henrettet i 2010, og minst en mann i 2011.
Familie blir ikke varslet
På tross av uttalelser om sin intensjon om å avskaffe dødsstraffen, fortsetter regjeringen i landet denne praksisen.
Henrettelsene blir holdt hemmelig, fangene og familiemedlemmene blir ikke informert på forhånd. Vanligvis får ikke familiene vite noe før måneder etter at henrettelsen har skjedd.
To menn henrettet i år
Uladzlau Kavalyou og Dzmitry Kanavalau ble dømt til døden 30. november 2011 etter å ha blitt funnet skyldig i et bombeangrep som drepte 15 mennesker og skadet mer enn 300 i april 2011. Begge er nå henrettet.
Rettssaken mot dem har blitt kritisert for å ikke følge internasjonal standard for rettferdig rettergang. Dommene til de to mennene ble vedtatt av Høyesterett i Hviterussland, som ikke gir mulighet for å anke til en høyere domstol.
Brev om sønnens død
Den eksakte datoen Kavalyou og ¨ ble henrettet er ikke kjent, men på lørdag mottok Kavalyous mor, Lubou, et brev fra Høyesterett. Brevet var datert 16. mars og informerte henne om at sønnen hadde blitt henrettet. Henrettelsene har også blitt bekreftet av media.
Lubou så sist sønnen sin da hun besøkte ham i varetekt i Minsk 11. mars. De to mennene ble nektet benådning av president Lukashenko 14. mars.
Brevet som ble sendt er uvanlig praksis. Tidligere har ikke slektninger blitt informert om henrettelsen før uker eller måneder etter.
Får ikke sørge
Kroppene er ikke frigitt til familiene, og stedet for begravelse er holdt hemmelig.
Kavalyous søster har fortalt Amnesty International at sikkerhetsstyrker har forsøkt å forhindre sorgdemonstrasjoner nær leilighetsblokka til familien i Vitebsk, nordøst i Hviterussland. Likevel har rundt 30 mennesker lagt lys ved inngangen til bygningen.
Kritisk til etterforskningen
Saken til Dzmitry Kanavalau og Uladzlau Kavalyou har fått omfattende mediedekning i Hviterussland.
Kanavalau ble funnet skyldig i å ha begått terrorangrep og produsere sprengstoff i forbindelse med en serie bombeangrep i landet.
Uladzlau Kavalyou ble funnet skyldig i å assistere ham, og å ikke informere myndighetene.
Det har vært en økende kritikk rundt etterforskningen og rettssakene til de to mennene. Kavalyous mor har fortalt at begge ble slått under avhør.
Det finnes ingen beviser som linker noen av dem til eksplosjonen, og ingen spor av eksplosiver er funnet på dem. Eksperter konkluderte med at det ikke ville vært mulig for dem å forberede eksplosiver i kjelleren de angivelig skulle ha bruk.
NORGE TAR AVSTAND
- - Norge fordømmer henrettelsene av Uladzislav Kavalyou og Dzmitry Kanavalav i Hviterussland i helgen, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding 20. mars 2012.
- Han sier videre at rettssaken og måten den ble gjennomført på gir grunn til å stille spørsmål ved rettssikkerheten for de to henrettede mennene.
LES OGSÅ:
- Samlet 250.000 underskrifter mot dødsstraff i Hviterussland
- Færre land henretter flere
- En verden uten dødsstraff?