Verdens største menneskerettighetsorganisasjon velger å markere et klart positivt trekk i forbindelse med lanseringen av Amnesty International Report 2010: State of the World’s Human Rights. Statsledere og andre makthavere ansvarlige for brudd på menneskerettighetene blir stadig oftere innhentet av loven.

Verden i tall
Amnestys årsrapport gir en oversikt over menneskerettighetssituasjonen i 159 land i 2009.

Organisasjonen dokumenterer:

• Tortur eller umenneskelig behandling i minst 111 land
• Manglende rettsforfølgelse av torturister i 61 land
• Urettferdige rettssaker i minst 55 land
• Begrensninger på ytringsfriheten i minst 96 land
• Samvittighetsfanger i fengsel i minst 48 land.
• Menneskerettighetsforkjempere og -organisasjoner ble forfulgt i mange land
• 42 % av G20-landene hadde samvittighetsfanger i fengsel. Til sammenligning hadde 30 % av alle land i verden samvittighetsfanger i fengsel
• 53 % av G20-landene hadde begrensninger på ytringsfriheten. Til sammenligning forekom dette i 60 % av alle land i verden
• 47 % av G20-landene gjennomførte urettferdige rettssaker i 2008. Til sammenligning forekom urettferdige rettssaker i 35 % av alle land i verden.

* ”Alle land i verden” refererer til de 159 land omtalt i årsrapporten. G-20-landene omfatter de 19 medlemslandene foruten EU.

Statsledere på tiltalebenken
- Den internasjonale straffedomstolens arrestordre på Sudans president Omar Hassan al-Bashir er historisk. For første gang har Den internasjonale straffedomstolen tatt ut en tiltale mot en sittende president for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.

En rekke andre saker mot statsledere har i 2009 bidratt til en viktig utvikling av internasjonal rett:

• Mange latinamerikanske domstoler og regjeringer har gjenåpnet etterforskninger av forbrytelser som i flere tiår har vært beskyttet av amnestilover.
• Perus tidligere president Alberto Fujimori ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten
• Lederen for Argentinas siste militærregime, Reynaldo Bignon, ble dømt for kidnapping og tortur.
• I FNs krigsforbryterdomstol for Sierra Leone ble alle sakene mot de tiltalte avsluttet foruten rettssaken mot Liberias ekspresident CharlesTaylor som fremdeles pågår.
• I Kambodsja ble Pol Pots sjefstorturist, Kaing Guek Eav, stilt for retten for grusomheter begått for over 30 år siden.
• En italiensk domstol dømte 22 CIA-agenter, én offiser fra det amerikanske luftforsvaret og to italienske etterretningsagenter for bortføringen av Usama Mustafa Hassan Nasr i 2003 fra en gate i Milano i forbindelse med den USA-ledede ”krigen mot terror”.

- Rettsforfølgelsene av statsledere og andre makthavere i 2009 viser at ingen lenger kan være trygge på at de står over loven. Det gir et tydelig signal til politiske tungvektere om at de vil bli stilt til ansvar for brudd på menneskerettighetene. Samtidig vet vi at straffeforfølgelse av overgripere er et viktig redskap i oppreisning og rehabilitering av ofre for overgrep, sier Egenæs.

Internasjonale selskaper
Det er en gryende bevissthet om at ikke-statlige aktører, som internasjonale selskaper, også må stilles til ansvar for sine menneskerettighetsbrudd. Noen slike merkesaker skjedde i 2009:

- I juni inngikk oljeselskapet Royal Dutch Shell en avtale om å betale 15,5 millioner dollar til mennesker som har fått sitt livsgrunnlag ødelagt som følge av oljesøl i Nigerdeltaet i Nigeria.

- Oljehandelsselskapet Trafigura aksepterte et forlik om utbetaling av 45 millioner dollar til 30 000 mennesker som hadde lidd stor nød som følge av dumping av giftig avfall i Abidjan på Elfenbenskysten. 15 dødsfall ble rapportert og 100 000 mennesker har i ettertid hatt behov for medisinsk hjelp som følge av giftdumpingen.

Utfordringer
- Selv om flere blir stilt til ansvar under internasjonal lov, tvinges fortsatt millioner av mennesker til å leve i en virkelighet preget av overgrep, undertrykking og fattigdom, sier John Peder Egenæs.

111 stater hadde innen utgangen av 2009 ratifisert Roma-statuttene som ligger til grunn for Den internasjonale straffedomstolen (ICC), men bare 12 av G20-statene.

- Det er en stor utfordring at mektige stater ikke støtter ICC og derved undergraver internasjonale strafferettslige tiltak og effektiv internasjonal granskning, påpeker Egenæs og fortsetter:

- Amnesty krever at G20-land som USA, Kina, Russland, Tyrkia, India, Indonesia og Saudi-Arabia anerkjenner at ingen skal stå over loven ved å slutte seg til ICC.

USA har ikke lagt ned fangeleiren på Guantánamo på tross av Obamas løfter ved tiltredelsen som president og ingen er stilt til ansvar for de brudd på menneskerettighetene som har skjedd i den USA-ledede ”krigen mot terror”. Kina har drevet hemmelighold rundt overgrep og dødsdommer mot uigurer som følge av demonstrasjoner i Xinjiang-provinsen sommeren 2009. 26 000 mennesker har fortsatt ikke kunnet vende trygt tilbake til sine hjem etter Russland-Georgia-konflikten i 2008. Disse eksemplene føyer seg inn i rekken av ansvarsfraskrivelser for overgrep som G20-land gjør seg skyldig i, ifølge Amnesty.

En annen utfordring er at mektige stater undergraver loven ved å beskytte sine allierte mot granskning. Den velkjente Goldstone-rapporten, utarbeidet på oppdrag fra FNs menneskerettighetsråd, viste i samsvar med Amnestys funn at både israelske militærstyrker og Hamas og andre palestinske grupperinger urettmessig hadde drept og skadet sivile under den 22-dager lange konflikten i Gaza i januar 2009. Verken Israel eller Hamas har så langt fulgt opp anbefalingene fra rapporten.

Norges rolle
- Norge er en viktig støttespiller i arbeidet for å styrke internasjonal rett, og var instrumentell i opprettelsen av ICC. Men respekten for internasjonal rett handler også om hva vi gjør på hjemmebane. Så langt er kun én person blitt dømt i Norge for krigsforbrytelser. Det befinner seg sannsynligvis langt flere personer i Norge som er ansvarlig for krigsforbrytelser, og som bør etterforskes og straffes i Norge. Det er viktig at KRIPOS sikres tilstrekkelige ressurser til å etterforske disse, og at norske myndigheter har vilje og mot til å arrestere og etterforske politikere og militære som er på Norgesvisitt og som har blod på hendene, avslutter John Peder Egenæs i Amnesty International.
 

Share