Amnestys årsrapport 2010: Positiv utvikling i verden - et paradoks?
www.amnesty.no utfordrer John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge, på problemstillinger knyttet til Amnestys analyse av trendene i menneskerettighets- situasjonen i verden i 2009.
Publisert:
27. Mai 2010, kl. 12:04
|
Sist oppdatert:
27. Mai 2010, kl. 13:53
Hva er internasjonal rett?
- Det er et system av nasjonale og internasjonale lover som springer ut av de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene og konvensjonene som utgjør krigens folkerett.
- Det har vært et stort problem at det internasjonale samfunn ikke har hatt noe apparat for å straffe dem som er ansvarlige for grove brudd på menneskerettighetene og krigens folkerett. Derfor er Den internasjonale straffedomstolen (ICC) etablert. Denne skal utgjøre straffeelementet i internasjonal rett. ICC er viktig når stater ikke har mulighet til eller å ønsker å straffeforfølge egne borgere som har begått krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten.
Mange av de eksemplene dere lister opp er dommer fra nasjonale domstoler, hvordan kan dette være eksempler på at internasjonal rett er på frammarsj?
- Det er ikke et mål i seg selv at overgripere skal straffes internasjonalt. Det beste og mest effektive er hvis internasjonal rett blir håndhevet nasjonalt. Det er når dette ikke skjer at ICC og andre internasjonale instanser må spille en rolle.
Arrestordren på Sudans president al-Bashir trekkes fram som et positivt eksempel på betydningen av internasjonal retts. Er det riktig å tiltale en sittende president når man vet at humanitære organisasjoner som leverer nødhjelp i landet vil bli kastet ut og tusenvis av mennesker kan dø som følge av dette?
- Ved å kaste ut de internasjonale humanitære organisasjonene fra Darfur holder president al-Bashir hele sivilbefolkningen i Darfur som gissel. Dette er en aggressiv handling som må fordømmes på det sterkeste og som ikke levner tvil om hva slags leder vi står ovenfor. Uskyldige mennesker brukes kynisk som verktøy i al-Bashirs politiske spill.
Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å sette en stopper for denne typen makthavere, og ikke minst å sørge for at de stilles til ansvar for sine grove menneskerettighetsbrudd. al-Bashir er anklaget for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, fordi han som leder er medansvarlig for at minst 300.000 mennesker er drept, tusener er voldtatt og millioner av mennesker er tvangsflyttet som følge av konflikten i Darfur. Det internasjonale samfunnet må ikke la seg manipulere av al-Bashirs kynisme og la være å handle, dét ville være et svik mot sivilbefolkningen i Darfur.
Omar el-Bashir er den 12. svarte afrikaneren som siktes i Den internasjonale straffesomstolen (ICC) og domstolen har blitt kritisert for å fokusere på ikke-vestlige svarte krigsforbrytere. Er det internasjonale rettsapparatet farget av vestlig imperialisme?
- ICC ble opprettet for å etterforske og straffe de ansvarlige for de groveste og mest omfattende menneskerettighetsbrudd i et land når det nasjonale rettssystemet ikke har vilje og eller evne til å gjøre det. Dette er tilfellet i for eksempel Sudan og DRC. I tillegg er det slik at det er FNs sikkerhetsråd som har bedt ICC etterforske forbrytelsene i Sudan, mens i Uganda, DRC og Den sentralafrikanske republikk var det myndighetene som inviterte ICC til å etterforske.
Ingen skal være over loven. ICC er heller ikke den eneste straffedomstolen som har operert de siste årene. Etter krigen i Bosnia ble det etablert en egen krigsforbryterdomstol i Haag som blant andre etterforsket og dømte den serbiske statslederen Milosevic. I Asia ble det opprettet en egen internasjonal straffedomstol som etterforsket Pol Pots folkemord i Kambodsja, og som snart vil avsi sine dommer over Pol Pot ledere.
Bare for noen få år siden trodde vi ikke at noen statsledere kunne straffeforfølges internasjonalt. Man skal ikke se bort ifra at statsledere fra vestlige land eller andre av de mektige G20-landene også etter hvert vil føle at nettet snevrer seg rundt dem. Det var som Jimmy Carter sa for et par år siden: ” President Bush kommer til å leve et veldig rolig liv fra nå av – i USA”.
Er det ikke et paradoks å snakke om en positiv utvikling i en verden hvor de mektige statene ikke underkaster seg internasjonal rett, beskytter sine allierte mot granskning og derved til dels undergraver hele systemet?
- Menneskerettighetene er et langsiktig prosjekt. De har eksistert i over 60 år, siden vi fikk Verdenserklæringen i 1948. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at de brytes hver eneste dag. Menneskerettighetene har også alltid vært prisgitt den geopolitiske virkelighet. Etableringen av en internasjonal domstol og internasjonale rettsforfølgelser er et framskritt. Forhåpentligvis har det en avskrekkende effekt og medfører at makt ikke er absolutt for noen lenger. Ingen skal ha rett til å gjøre hva de vil, uansett. Man må ikke undergrave det som er positivt fordi systemet ikke er perfekt eller har utviklingspotensiale inn i framtiden.
Hva vil du generelt si om menneskerettighetssituasjonen i fjor kontra året før? Ser du noen generelle trender?
- Som følge av finanskrisen fryktet vi i 2008 en menneskerettighetskrise av. Faren for en slik krise er ikke avblåst en gang for alle, men statistikken på global basis har ikke endret seg i nevneverdig grad fra 2008 til 2009. Fremdeles er det millioner av mennesker som lever i en virkelighet preget av overgrep, undertrykking og fattigdom.
Hvis man derimot tar for seg noen av verdens viktigste land går utviklingen i gal retning?
- I Kina har menneskerettighetsforkjempere, advokater og opposisjonelle fått enda mindre spillerom og det synes som myndighetene slår kraftigere og raskere ned på kontroversielle saker enn noen gang. I Russland ser vi en gradvis innstramming av ytringsfriheten og en demonisering av de som kritiserer myndighetene.
I USA startet jo 2009 som ”håpets år”, blant annet ved avskaffelse av bruk av såkalt forsterket avhør og lovnader om å bare bruke ett år på å stenge Guantanámo. Ved utgangen av året var militærbasen fortsatt ikke stengt og vi ser en mulig retrett i forhold til bruk av sivile domstoler istedenfor omstridte militærdomstoler. Iran er jo en kjent historie med de massive menneskerettighetsbruddene som fulgte av presidentvalget i juni i fjor. Iran er jo en kjent historie med de massive menneskerettighetsbruddene som fulgte av presidentvalget i juni i fjor.
Foruten viktige skritt i utviklingen av internasjonal rett, er det andre positive trekk du vil trekke fram?
- Jeg syns det er spennende at verden i 2009 var vitne til to viktige symbolsaker i forhold til ansvarliggjøring av internasjonale selskaper, og håper og tror at dette vil gi gjenlyd i de store styrerommene bortetter. Dødsstraffstatistikken går også i riktig retning. I 2009 avskaffet Burundi, Togo og delstaten New Mexico i USA dødsstraffen.
Ellers vil jeg nevne at det synes som om den internasjonale menneskerettighetsbevegelsen er mer global og mer differensiert enn noensinne. Lokale advokater, menneskerettighetsorganisasjoner, miljøorganisasjoner etc. står sammen i kampen for å bringe alle slags typer overgrep fram i lyset. Man skal ikke se bort fra at flere lands negative utvikling i forhold til begrensning på ytringsfrihet etc. er et resultat av myndigheters redsel overfor et stadig sterkere sivilt samfunn.
Les mer i saken Ingen over loven fra lanseringen av Amnesty Internationals årsrapport 2010.
- Det er et system av nasjonale og internasjonale lover som springer ut av de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene og konvensjonene som utgjør krigens folkerett.
- Det har vært et stort problem at det internasjonale samfunn ikke har hatt noe apparat for å straffe dem som er ansvarlige for grove brudd på menneskerettighetene og krigens folkerett. Derfor er Den internasjonale straffedomstolen (ICC) etablert. Denne skal utgjøre straffeelementet i internasjonal rett. ICC er viktig når stater ikke har mulighet til eller å ønsker å straffeforfølge egne borgere som har begått krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten.
Mange av de eksemplene dere lister opp er dommer fra nasjonale domstoler, hvordan kan dette være eksempler på at internasjonal rett er på frammarsj?
- Det er ikke et mål i seg selv at overgripere skal straffes internasjonalt. Det beste og mest effektive er hvis internasjonal rett blir håndhevet nasjonalt. Det er når dette ikke skjer at ICC og andre internasjonale instanser må spille en rolle.
Arrestordren på Sudans president al-Bashir trekkes fram som et positivt eksempel på betydningen av internasjonal retts. Er det riktig å tiltale en sittende president når man vet at humanitære organisasjoner som leverer nødhjelp i landet vil bli kastet ut og tusenvis av mennesker kan dø som følge av dette?
- Ved å kaste ut de internasjonale humanitære organisasjonene fra Darfur holder president al-Bashir hele sivilbefolkningen i Darfur som gissel. Dette er en aggressiv handling som må fordømmes på det sterkeste og som ikke levner tvil om hva slags leder vi står ovenfor. Uskyldige mennesker brukes kynisk som verktøy i al-Bashirs politiske spill.
Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å sette en stopper for denne typen makthavere, og ikke minst å sørge for at de stilles til ansvar for sine grove menneskerettighetsbrudd. al-Bashir er anklaget for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, fordi han som leder er medansvarlig for at minst 300.000 mennesker er drept, tusener er voldtatt og millioner av mennesker er tvangsflyttet som følge av konflikten i Darfur. Det internasjonale samfunnet må ikke la seg manipulere av al-Bashirs kynisme og la være å handle, dét ville være et svik mot sivilbefolkningen i Darfur.
Omar el-Bashir er den 12. svarte afrikaneren som siktes i Den internasjonale straffesomstolen (ICC) og domstolen har blitt kritisert for å fokusere på ikke-vestlige svarte krigsforbrytere. Er det internasjonale rettsapparatet farget av vestlig imperialisme?
- ICC ble opprettet for å etterforske og straffe de ansvarlige for de groveste og mest omfattende menneskerettighetsbrudd i et land når det nasjonale rettssystemet ikke har vilje og eller evne til å gjøre det. Dette er tilfellet i for eksempel Sudan og DRC. I tillegg er det slik at det er FNs sikkerhetsråd som har bedt ICC etterforske forbrytelsene i Sudan, mens i Uganda, DRC og Den sentralafrikanske republikk var det myndighetene som inviterte ICC til å etterforske.
Ingen skal være over loven. ICC er heller ikke den eneste straffedomstolen som har operert de siste årene. Etter krigen i Bosnia ble det etablert en egen krigsforbryterdomstol i Haag som blant andre etterforsket og dømte den serbiske statslederen Milosevic. I Asia ble det opprettet en egen internasjonal straffedomstol som etterforsket Pol Pots folkemord i Kambodsja, og som snart vil avsi sine dommer over Pol Pot ledere.
Bare for noen få år siden trodde vi ikke at noen statsledere kunne straffeforfølges internasjonalt. Man skal ikke se bort ifra at statsledere fra vestlige land eller andre av de mektige G20-landene også etter hvert vil føle at nettet snevrer seg rundt dem. Det var som Jimmy Carter sa for et par år siden: ” President Bush kommer til å leve et veldig rolig liv fra nå av – i USA”.
Er det ikke et paradoks å snakke om en positiv utvikling i en verden hvor de mektige statene ikke underkaster seg internasjonal rett, beskytter sine allierte mot granskning og derved til dels undergraver hele systemet?
- Menneskerettighetene er et langsiktig prosjekt. De har eksistert i over 60 år, siden vi fikk Verdenserklæringen i 1948. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at de brytes hver eneste dag. Menneskerettighetene har også alltid vært prisgitt den geopolitiske virkelighet. Etableringen av en internasjonal domstol og internasjonale rettsforfølgelser er et framskritt. Forhåpentligvis har det en avskrekkende effekt og medfører at makt ikke er absolutt for noen lenger. Ingen skal ha rett til å gjøre hva de vil, uansett. Man må ikke undergrave det som er positivt fordi systemet ikke er perfekt eller har utviklingspotensiale inn i framtiden.
Hva vil du generelt si om menneskerettighetssituasjonen i fjor kontra året før? Ser du noen generelle trender?
- Som følge av finanskrisen fryktet vi i 2008 en menneskerettighetskrise av. Faren for en slik krise er ikke avblåst en gang for alle, men statistikken på global basis har ikke endret seg i nevneverdig grad fra 2008 til 2009. Fremdeles er det millioner av mennesker som lever i en virkelighet preget av overgrep, undertrykking og fattigdom.
Hvis man derimot tar for seg noen av verdens viktigste land går utviklingen i gal retning?
- I Kina har menneskerettighetsforkjempere, advokater og opposisjonelle fått enda mindre spillerom og det synes som myndighetene slår kraftigere og raskere ned på kontroversielle saker enn noen gang. I Russland ser vi en gradvis innstramming av ytringsfriheten og en demonisering av de som kritiserer myndighetene.
I USA startet jo 2009 som ”håpets år”, blant annet ved avskaffelse av bruk av såkalt forsterket avhør og lovnader om å bare bruke ett år på å stenge Guantanámo. Ved utgangen av året var militærbasen fortsatt ikke stengt og vi ser en mulig retrett i forhold til bruk av sivile domstoler istedenfor omstridte militærdomstoler. Iran er jo en kjent historie med de massive menneskerettighetsbruddene som fulgte av presidentvalget i juni i fjor. Iran er jo en kjent historie med de massive menneskerettighetsbruddene som fulgte av presidentvalget i juni i fjor.
Foruten viktige skritt i utviklingen av internasjonal rett, er det andre positive trekk du vil trekke fram?
- Jeg syns det er spennende at verden i 2009 var vitne til to viktige symbolsaker i forhold til ansvarliggjøring av internasjonale selskaper, og håper og tror at dette vil gi gjenlyd i de store styrerommene bortetter. Dødsstraffstatistikken går også i riktig retning. I 2009 avskaffet Burundi, Togo og delstaten New Mexico i USA dødsstraffen.
Ellers vil jeg nevne at det synes som om den internasjonale menneskerettighetsbevegelsen er mer global og mer differensiert enn noensinne. Lokale advokater, menneskerettighetsorganisasjoner, miljøorganisasjoner etc. står sammen i kampen for å bringe alle slags typer overgrep fram i lyset. Man skal ikke se bort fra at flere lands negative utvikling i forhold til begrensning på ytringsfrihet etc. er et resultat av myndigheters redsel overfor et stadig sterkere sivilt samfunn.
Les mer i saken Ingen over loven fra lanseringen av Amnesty Internationals årsrapport 2010.