Krafttak mot voldtekt

Regjeringen følger opp flere av Amnestys anbefalinger i kampen mot voldtekt, men vi er ikke i mål ennå.
Publisert: 29. Apr 2013, kl. 14:23 | Sist oppdatert: 4. jun 2013, kl. 17:17
I februar overleverte Amnesty nesten 50.000 underskrifter til likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen. Kravet fra Amnesty og alle våre støttespillere var klart: Nå må mangel på samtykke defineres som voldtekt i den norske straffeloven!

Er dette en voldtekt? Se filmen og døm selv!

Få dager senere kom den gode nyheten om at regjeringen hadde sendt forslag til endring av voldtektsbestemmelsen i straffeloven på høring. Her foreslår regjeringen å inkludere seksuell omgang uten samtykke som voldtekt.

- Dette er et viktig skritt på veien. Men det betyr ikke at kampen er vunnet, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty i Norge.

Les mer om Amnestys kampanje mot voldtekt her.

Mye gjenstår

Det er fremdeles en lang vei igjen fram til en eventuell endring i voldtektsbestemmelsen. Høringsfristen for lovforslaget er 1. juni.
- Dersom tunge aktører stiller seg skeptiske til lovendringen, vil det bli en større utfordring å få lagt frem dette lovforslaget for Stortinget, sier Kaatee.

Høstens valg gjør også lovforslagets skjebne enda mer uviss. Det er den nåværende regjeringen som har fremmet forslaget som vil inkludere seksuell omgang uten samtykke som voldtekt.

- Hittil er det først og fremst regjeringspartiene som har uttalt en tydelig og viktig støtte til forslaget, mens vi ikke har hørt tilsvarende fra noen andre partier. Ved et eventuelt regjeringsskifte er det dermed usikkert om en ny regjering vil føle den samme forpliktelsen til å følge opp internasjonal kritikk, og sørge for at voldtektsbestemmelsen kommer i overenstemmelse med internasjonale rettighetsstandarder, sier Kaatee.

- Skolen må ta ansvar

Amnesty mener holdningsarbeid er avgjørende for å lære gutter og jenter til å ha respekt for den enkeltes rett til seksuell selvbestemmelse. Sex uten samtykke er voldtekt, og nei betyr nei - uansett. Her har skolen et viktig ansvar for å sørge for god opplæring om temaer som grensesetting, overgrep og voldtekt.

- Skolen er en viktig formidler av verdier og normer i samfunnet. Om skolen tier, svikter de i sin rolle som oppdrager, og barn og unge blir ikke gitt det språket de trenger for å snakke om respekt, grenser og overgrep seg i mellom, sier Kaatee.

I dag er ikke ordet voldtekt nevnt i læreplanen. Utdanningsdirektoratet har nå hatt på høring en rekke forslag til endringer i kompetansemålene i læreplanene, og disse endringene åpner for å diskutere overgrep og vold. Men fremdeles blir ikke ordet voldtekt brukt.

- Initiativet fra Utdanningsdirektoratet er et veldig forsiktig skritt i riktig retning. For Amnesty er det viktig å fortsette å argumentere for nødvendigheten av å sette undervisning i grensesetting og forebygging av voldtekt tydelig på timeplanen allerede fra grunnskolen, sier Kaatee.

Godt initiativ

Norske myndigheter har også varslet en større holdningskampanje mot voldtekt, rettet mot unge mennesker mellom 18 og 28 år.

- Dette er genuint veldig bra! Det er viktig at denne kampanjen ikke blir en engangshendelse, men at den følges opp, sier Patricia Kaatee.

LES MER: Vellykket kampanje mot voldtekt i Vancouver


VOLDTEKT I NORGE:
  • Mellom 8.000 og 16.000 kvinner i Norge utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk årlig (Voldtektsutvalget 2008).
  • Mer enn åtte av ti voldtektsanmeldelser henlegges. (Riksadvokaten 2007)
  • Hver tredje voldtektssak ender med frifinnelse i retten (Riksadvokaten 2007).
  • FNs Kvinnekomité har gjentatte ganger kritisert Norge for mangelfull innsats når det kommer til å forebygge, etterforske og straffe voldtekt.
  • Ofrene for overgrep sikres ikke nødvendig oppfølging og kompensasjon (FNs Kvinnekomités rapport februar 2012).


Les mer på amnesty.no