Libya: Væpnede bander tar over

Med mindre vinnerne av valgene denne uken gjør rettssikkerhet og menneskerettigheter til sine viktigste saker, risikerer Libya å gjenta de samme menneskerettighetsbrudd som førte til 17. februar-revolusjonen, mener Amnesty. 
Publisert: 5. jul 2012, kl. 08:01 | Sist oppdatert: 6. jul 2012, kl. 14:44

Dette sier Amnesty International i forbindelse med lanseringen av rapporten "Libya: Rule of law or rule of militias?".

Førstkommende lørdag 7. juli er det kongressvalg i Libya, og Amnesty International mener det er viktig at menneskerettigheter blir respektert av de nye myndighetene så Libya ikke skal gå i det gamle regimets spor.


Ifølge Amnesty-rapporten fortsetter menneskerettighetsbruddene å kaste en mørk skygge over det kommende valget, som er det første etter Gadaffis fall.

Nesten ett år etter at revolusjonsgrupper tok over Tripoli har alvorlige lovbrudd som vilkårlige arrestasjoner og fengslinger, tortur, straffefrihet for ulovlige drap og tvangsflytninger fortsatt i det “frie” landet.

Væpnede bander herjer fritt

Amnesty oppdaget under et besøk til Libya tidligere i år at hundrevis av militser setter loven til side. Disse militsene er væpnede grupper som ikke er del av noen offisiell hær, og består stort sett av sivile med våpen.
Siden revolusjonen har militsene nektet å legge ned våpnene eller å samle seg til de offisielle militærstyrkene, og myndighetene i Libya sliter med å avvæpne de forskjellige gruppene.

- Det er virkelig nedslående at myndighetene etter lang tid ikke har klart å løsne militsenes strupetak på rettsikkerheten i Libya. Dette har dramatiske konsekvenser for folk flest som må bære byrden av deres handlinger, sier Hassiba Hadj Sahraoui, nestleder for Amnestys arbeid i Midtøsten og Nord-Afrika.

Kravene om å få slutt på undertrykkelse og urettferdighet under Gadaffis styre var det som i utgangspunktet satte i gang revolusjonen 17. februar 2011.
- Uten umiddelbar handling for å stoppe menneskerettighetsbrudd og straffeløshet, er det en stor fare for at Libya gjenskaper og forsterker de samme overgrepsmønstre som vi har vært vitne til i de siste 40 årene, legger Sahraoui til.

Sivile torturert og truet

Hasna Shaeeb, en 31 år gammel kvinne, ble beskyldt for å være Gaddafi-tilhenger. Hun ble fengslet i tre dager i oktober i fjor, gitt elektriske sjokk, banket opp og pisket til hun besvimte. De helte urin over henne og truet med å voldta hennes mor dersom hun ikke tilsto.

Hasna ble løslatt uten tiltale tre dager senere og har i etterkant fremmet klager gjennom en rekke kanaler. Hun ble undersøkt av en rettsmedisinsk patolog, og hans rapport er i overensstemmelse med hennes vitneutsagn.

Ingen tiltak av betydning er satt inn for å granske klagene hennes. I stedet har hun mottatt en rekke anonyme telefontrusler og en innkalling i juni til den personen som arresterte henne. I mars ble leiligheten hennes påtent midt på natten av ukjente gjerningsmenn.

Amnestys krav til libyske myndigheter

Amnesty International krever at det første skrittet etter valgene førstkommende lørdag må det første skrittet være at kongressen og regjeringen den utnevner offentlig anerkjenner omfanget og alvorligheten av de menneskerettighetsovergrepene som begås, og fordømmer den i klare ordelag.

Myndighetene må gjøre det klart for alle at slike overgrep ikke lenger vil bli tolerert, mener Amnesty International.

- For å hedre de libyere som har ofret mye og gjennomgått store lidelser, må de som overtar regjeringsmakten i det nye Libya gjøre det klart at de akter å rettsforfølge dem som har begått menneskerettighetsovergrep. Overgripere må stilles til ansvar for sine handlinger – uansett hvilken rang eller tilknytning de har, sier Sahraoui.



RAPPORTENS FUNN:

Mishandling av fanger og dødsfall i varetekt
  • Det ble funnet klare bevis på bruk av vold og annen mishandling, i noen tilfeller tortur med døden som følge, i fangeleire Amnesty fikk besøke.
  • Amnesty har detaljert informasjon om minst 20 tilfeller siden august 2011 der tortur av militser hadde dødsfall som følge.
Væpnete sammenstøt og tvangsforflytning
  • Sammenstøt mellom væpnet milits som hensynsløst bruker maskingevær, granater og andre våpen i boligområdene, fører til at uskyldige tilskuere blir drept eller såret.
  • Mange har blitt tvangsforflyttet det siste året. Flere av disse har ikke kunnet returnere til hjemmene sine fordi disse er plyndret og brent ned av væpnede bander. I byen Tawargha er hele befolkningen på ca. 30.000 hindret i å flytte hjem igjen.
Utlendinger i fare
  • Afrikanere fra områder sør for Sahara, spesielt papirløse migranter, risikerer å bli vilkårlig arrestert og fengslet på ubestemt tid. De blir utsatt for slag og tortur og annen mishandling i hendene på militsen i Libya.
  • Ifølge Amnesty skyldes dette myndighetenes handlingslammelse når det gjelder å takle rasisme og fremmedfrykt overfor mørkhudete libyere og afrikanere fra sør i Afrika.
Foto: AI. En forlatt bygning i Tawargha, Libya der 30.000 mennesker har blitt tvangsflyttet etter at hjemmene deres ble påtent av militser, ferbruar 2012.
FAKTA:
  • Muammar al-Gaddafi tok makten i landet etter et militærkupp i 1969 og styrte et diktatorisk regime inntil i fjor.
  • I januar 2011 startet opprøret mot Gaddafis styre, og etter 8 måneder med væpnet konflikt erklærte den nasjonale overgangsregjeringen (NTC) Libya for frigjort.
  • Siden Gaddafi ble drept 20. oktober 2011 har væpnede militsgrupper herjet i forskjellige deler av landet.
  • NTC, som fortsatt sitter ved makten, har innskrenket ytringsfrihet under påstand at dette er nødvendig for å sikre det nye styret og friheten revolusjonen har ført til.
  • Amnesty rapporterte tidligere i år om myndighetenes bruk av tortur. NTC benytter seg av det gamle regimets metoder for å få informasjon og tilståelser av potensielle Gaddafi-tilhengere. Tortursakene blir ikke etterforsket.
  • 7. juli er det kongressvalg i Libya, og Amnesty International mener det er viktig at menneskerettigheter blir respektert av de nye myndighetene så Libya ikke skal gå i det gamle regimets spor.


Les mer på amnesty.no