Næringslivsundersøkelsen 2011

Norsk næringsliv er blitt bedre på menneskerettigheter, men statseide selskaper er farlig selvgode.
Publisert: 3. okt 2011, kl. 10:15 | Sist oppdatert: 29. nov 2011, kl. 10:54
Antall selskaper som har en policy som omhandler respekt for menneskerettighetene og som lærer opp sine ansatte i denne øker. Forunderlig nok er det samtidig en nedgang i antallet selskaper som monitorerer egen virksomhet og som foretar faktiske risikoanalyser. Særlig statseide selskaper viser en overdreven tro på at skrivebordsarbeidet er tilstrekkelig.

Dette kommer fram i Amnesty Internationals næringslivsundersøkelse som ble lansert i dag. Undersøkelsen, som også ble gjennomført for to år siden, vurderer i hvilken grad store norske selskaper og internasjonale selskaper med datterselskap i Norge har beredskap på menneskerettigheter.

9 av 10 selskaper har utarbeidet policy
Så mange som 9 av 10 selskaper har nå utarbeidet en policy for å unngå å krenke menneskerettighetene. Dette er en økning fra 2009. Videre har nesten 8 av 10 selskaper respekt for menneskerettigheter skrevet inn i kontrakten med sine leverandører og underleverandører, noe som er en kraftig forbedring fra 2009. Det er også en økning i antall selskaper som har opplæring av sine ansatte i selskapets menneskerettighetspolicy.
- Bevisstheten om næringslivets samfunnsansvar er styrket og dette er en veldig positiv utvikling, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.

Forbedringspotensiale ”på bakken”
Til tross for en tydelig endringsvilje, viser undersøkelsen et gap i forhold til selskapenes manglende realitetssjekk.

Kun 1 % av selskapene anser at det er stor fare for at det er noe risiko for at ens eget selskap bryter menneskerettighetene. Hele 21 % anser at det ikke er noen risiko for at de bryter menneskerettighetene. Denne selvsikkerheten står i sterk kontrast til det faktum at kun 38 % av selskapene faktisk utfører en risikoanalyse for å kartlegge risikoen for at de bryter menneskerettighetene. Dette til tross for at stadig flere av selskapene har virksomhet i noen av de mest utfordrende og sårbare områdene i verden når det kommer til demokratiunderskudd, mangel på grunnleggende menneskerettigheter og korrupsjon

- Dessverre viser selskapene en overdreven tro på at det er tilstrekkelig å ha en policy på plass, og at jobben dermed er gjort. Det er alarmerende at det legges så liten vekt på risikovurderinger og monitorering, sier Egenæs.

Statlige selskaper for selvsikre
Blant selskapene i undersøkelsen scorer de statlige norske selskapene høyere enn de andre på indikatoren policy selv om det ikke er flere av disse som har policy på plass. Dette skyldes at deres policy i langt større grad har konkrete henvisninger til FNs Verdenserklæring og/eller eksisterende internasjonale frivillige standarder på bedrifters samfunnsansvar. Samtidig har alle de statlige selskapene respekt for menneskerettighetene nedskrevet i sine leverandørkontrakter. De scorer også betraktelig høyere på indikatoren transparens, som blant annet kan forklares med at de er bedre til å redegjøre for sitt menneskerettighetsarbeid i sine års- og bærekraftsrapporter.

- I lys av at vi har myndigheter som er svært profilerte i sitt arbeid internasjonalt for å få på plass gode standarder for bedriftenes samfunnsansvar så må man kunne si at det skulle bare mangle om ikke de statseide selskapene har dette på plass, stadfester Egenæs.

Derimot er det ingen av de statlige selskapene som anser at det finnes noen risiko for at eget selskap bryter menneskerettighetene. Det er dessuten langt flere statlige selskaper som sier at de ikke opplever noen problemer og utfordringer i sitt arbeid med menneskerettighetene.

- Med tanke på alt som ”kan gå galt” i forhold til kontroll av underleverandører, innhenting av korrekt og fullstendig informasjon og utfordringer med å få ansatte i alle ledd til å leve opp til kravet om å respektere menneskerettighetene, syns vi det virker som de statseide selskapenes tilbakelente holding til risiko er basert på en lite realistisk virkelighetsforståelse, sier Egenæs.

Det er også færre av de statlige selskapene sammenlignet med de andre store selskapene som har sørget for at noen i selskapet som har det overordnede ansvaret for menneskerettighetsarbeidet, at ansatte gis opplæring i selskapets policy og at selskapet har målbare mål for sitt arbeid på menneskerettigheter.

- Vi spør oss derfor om det er slik at statlige norske selskaper har kommet inn i en slags bekvemmelighetssone hvor de anser at de har blitt så gode det er mulig å bli i sin beredskap på menneskerettigheter, og dermed ikke trenger å anstrenge seg noe mer for å bli bedre? I så fall tar de grundig feil, og en slik holdning vil kunne koste dem dyrt ute i felt, sier Egenæs.

Shipping hangler etter
I år som i 2009 er det næringssektoren Shipping-, offshore- og fiskeri som scorer dårligst på en menneskerettighetsindeks som oppsummerer selskapenes samlede innsats på policy, informasjon og utdanning, risikoanalyse, ledelsessystemer og transparens. Jo høyere menneskerettighetsindeks et selskap har, desto bedre beredskap har selskapet for å unngå å krenke menneskerettighetene. På en skala fra 1-5 får Shipping-, offshore- og fiskeri 2,2 til sammenligning med sektorene Energi, olje og gass og Industri, bygg og anlegg som begge får 2,8 på menneskerettighetsindeksen. De store internasjonale datterselskapene scorer imidlertid enda høyere enn de beste norske på menneskerettighetsindeksen, med 3 på skalaen.

Frivillighetens begrensninger og Amnestys krav
- Paradoksene i denne undersøkelsen viser med tydelighet at heller ikke i Norge, hvor både myndighetene og selskapene selv fremhever at de er ledende i menneskerettighetsarbeid, er det tilstrekkelig at selskapenes ansvar for menneskerettighetene er basert på frivillighet. Norske myndigheter må sørge for retningslinjer som alle selskaper må overholde, avslutter Egenæs.

Amnesty krever at selskapene:
Foretar en analyse av selskapets virksomhet som kartlegger den faktiske risikoen for å bryte menneskerettighetene
Lar en uavhengig tredjepart vurdere selskapets rapportering på menneskerettigheter
Definerer målbare mål for selskapets arbeid med menneskerettigheter
Lærer opp sine ansatte i selskapets policy.

Amnestys krever at norske myndigheter:
Etablerer bindende nasjonale retningslinjer for bedriftenes samfunnsansvar.
----------------------------------------------
Bakgrunn - om undersøkelsen
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge norske selskapers beredskap for å unngå å krenke menneskerettighetene.

Utvalget i undersøkelsen er store selskaper i Norge, eksklusive kapitalforvaltere, med en omsetning over NOK 3 milliarder som har 1) virksomhet utenfor Norden ved siden av salg, og/eller 2) mer enn 5 prosent ansatte av ikke-nordisk opprinnelse i Norge

78 selskaper ble intervjuet i undersøkelsen. De som er intervjuet er hovedsakelig informasjonssjef, IR-sjef, CSR/MR-ansvarlig, HR-ansvarlig, finanssjef og administrerende direktør. Svarprosenten er 87 prosent av en populasjon på 90 selskaper. Intervjuene ble gjennomført i perioden 14. juni til 1. september 2011.

Utvalget er delt opp i følgende bransjer:
• Energi, olje og gass
• Shipping, offshore og fiskeri
• Konsum
• Industri, bygg og anlegg
• Internasjonale datterselskaper

Undersøkelsen er gjennomført av TNS SIFO Prospera, et svensk undersøkelsesselskap, på oppdrag fra Amnesty International i Norge.



Undersøkelsen
Hovedfunnene i undersøkelsen

Funn samtlige selskaper i undersøkelsen
Funn statlige selskaper
Oversikt over hvilke selskaper som er med i undersøkelsens utvalg

Les også om næringslivsundersøkelsen 2009