Protesterte mot massedrap i Gambia
Gambiere, engasjerte støttespillere og Amnesty-aktivister samlet seg på Youngstorget for å protestere mot massehenrettelsene i Gambia.
Publisert:
4. sep 2012, kl. 16:25
|
Sist oppdatert:
6. sep 2012, kl. 13:12
Det er 27 år siden noen ble drept på vegne av staten i Gambia. Landet har inntil nå vært ansett som en ”avskaffer i praksis” når det kommer til dødsstraff. Men under en TV-sendt tale som markerte slutten på ramadan, sa president Yahya Jammeh at alle dødsdømte fanger skal være henrettet innen midten av september.
SIGNÉR AKSJONEN: STANS MASSEHENRETTELSENE!
Av de 47 fangene som er dømt til døden, har allerede 9 blitt henrettet. Generalsekretæren for Amnesty International i Norge, John Peder Egenæs, holdt appell under dagens aksjon på Youngstorget. Han understreket at de resterende fangene er i umiddelbar fare.
- Det er vi, og regjeringene i land som Norge og Senegal, som står mellom de dødsdømte fangene og en kule i brystet. Selv om ansvaret tilhører Jammeh alene, må vi gjøre alt i vår makt for å stoppe henrettelsene, sa Egenæs.
Bruk av tortur
Gambiske myndigheter har tidligere blitt kritisert, blant annet i Amnesty Internationals rapport om Gambia fra 2008, for å bruke tortur for å få innrømmelser. Ifølge samme rapport bryter gambiske myndigheter jevnlig de internasjonale menneskerettighetene, ved å anholde og fengsle mennesker uten dom. Det er derfor stor sjanse for at grove feil blir gjort når mennesker dømmes til døden.
- En henrettelse er alltid ille, men det er enda verre når statens beslutning kommer så plutselig, og det er aller verst når fangene ikke har fått en rettferdig rettsgang, og ikke har fått mulighet til å anke dommen helt gjennom, sa Egenæs i sin appell.
• President Yahya Jammeh kom til makten i 1994 etter å ha gjennomført et militærkupp, der tidligere president Dawda Jawara ble avsatt.
• Den nåværende gambiske grunnloven skal på papiret ivareta en uavhengig domstol og beskytte menneskerettighetene.
• Gambiske fengsler er som regel overfylte og uhygieniske, og de innsatte får ofte ikke tilstrekkelig med mat.
• Har inntil nyheten om massehenrettelsen blitt regnet som en del av den gryende trenden mot bruk av dødsstraff i Afrika.
.JPG)
Amnesty-sjef John Peder Egenæs holdt appell. Foto: AI
SIGNÉR AKSJONEN: STANS MASSEHENRETTELSENE!
Av de 47 fangene som er dømt til døden, har allerede 9 blitt henrettet. Generalsekretæren for Amnesty International i Norge, John Peder Egenæs, holdt appell under dagens aksjon på Youngstorget. Han understreket at de resterende fangene er i umiddelbar fare.
- Det er vi, og regjeringene i land som Norge og Senegal, som står mellom de dødsdømte fangene og en kule i brystet. Selv om ansvaret tilhører Jammeh alene, må vi gjøre alt i vår makt for å stoppe henrettelsene, sa Egenæs.
Bruk av tortur
Gambiske myndigheter har tidligere blitt kritisert, blant annet i Amnesty Internationals rapport om Gambia fra 2008, for å bruke tortur for å få innrømmelser. Ifølge samme rapport bryter gambiske myndigheter jevnlig de internasjonale menneskerettighetene, ved å anholde og fengsle mennesker uten dom. Det er derfor stor sjanse for at grove feil blir gjort når mennesker dømmes til døden.
- En henrettelse er alltid ille, men det er enda verre når statens beslutning kommer så plutselig, og det er aller verst når fangene ikke har fått en rettferdig rettsgang, og ikke har fått mulighet til å anke dommen helt gjennom, sa Egenæs i sin appell.
Les mer om dødsstraff her.
Trenger internasjonal oppmerksomhet
Ndey Jobarteh, en av arrangørene av dagens protest, sa hvor nødvendig det er å skape oppmerksomhet rundt den politiske situasjonen i Gambia.
- Det er veldig viktig at verden vet at vi har en diktator i Gambia. Det er et lite land uten olje og andre verdifulle naturressurser, og de politiske overgrepene får derfor ikke alltid den globale oppmerksomheten de fortjener. Det er på tide at Jammeh skjønner at nok er nok, sa Jobarteh.
Ifølge Kejau Touray, som også holdt appell under protesten, er mange av de dødsdømte fangene politiske aktivister. Touray fortalte at henrettelsene har spredd frykt blant gambiere i Norge.
- Mitt inntrykk er at gambiere i Norge er enige om at disse henrettelsene er uakseptable. Mange kan ikke reise hjem fordi de frykter politisk forfølgelse. Det er til og med gambiere som ikke turte å stille opp på protesten i dag, fordi de er redde for konsekvensene, sa Touray.
Frykter for familiemedlem
En av dem som deltok på protesten var Fatoumata, som fortalte at onkelen hennes er en av fangene som nå venter på å bli drept. Ifølge Fatoumata er onkelen anklaget for å deltatt i planleggingen av et statskupp, og verken hun eller familien i Gambia har fått tak i ham siden arrestasjonen.
Nå frykter Fatoumata at han ikke har lang tid igjen, og hun kjemper for at massehenrettelsene skal stanses.
Takket for støtten
Amnesty International har hittil samlet nesten 17.000 underskrifter mot massehenrettelsene, og disse sendes fortløpende til presidenten i Gambia. Saikou Samateh, en av arrangørene, takket for støtten i forbindelse med aksjonen. Egenæs fortalte at innsatsen for å stanse henrettelsene har blitt videreformidlet til de dødsdømte fangene, og at det bidrar til å gi dem en følelse av beskyttelse. Han avsluttet med å oppfordre alle til å fortsette arbeidet for å hindre at fangene blir drept.
- Det vi kan gjøre er mer av det samme - fortsett og spre informasjon om hva som foregår i Gambia, og fortell alle dere kjenner at de kan bidra til å redde liv!
OPPDATERING: Amnesty International, og 66 andre internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og vest-afrikanske samfunnsgrupper, har signert en felles erklæring som fordømmer henrettelsen av de ni gambiske fangene.
Les dokumentet HER!
Trenger internasjonal oppmerksomhet
Ndey Jobarteh, en av arrangørene av dagens protest, sa hvor nødvendig det er å skape oppmerksomhet rundt den politiske situasjonen i Gambia.
- Det er veldig viktig at verden vet at vi har en diktator i Gambia. Det er et lite land uten olje og andre verdifulle naturressurser, og de politiske overgrepene får derfor ikke alltid den globale oppmerksomheten de fortjener. Det er på tide at Jammeh skjønner at nok er nok, sa Jobarteh.
Ifølge Kejau Touray, som også holdt appell under protesten, er mange av de dødsdømte fangene politiske aktivister. Touray fortalte at henrettelsene har spredd frykt blant gambiere i Norge.
- Mitt inntrykk er at gambiere i Norge er enige om at disse henrettelsene er uakseptable. Mange kan ikke reise hjem fordi de frykter politisk forfølgelse. Det er til og med gambiere som ikke turte å stille opp på protesten i dag, fordi de er redde for konsekvensene, sa Touray.
Frykter for familiemedlem
En av dem som deltok på protesten var Fatoumata, som fortalte at onkelen hennes er en av fangene som nå venter på å bli drept. Ifølge Fatoumata er onkelen anklaget for å deltatt i planleggingen av et statskupp, og verken hun eller familien i Gambia har fått tak i ham siden arrestasjonen.
Nå frykter Fatoumata at han ikke har lang tid igjen, og hun kjemper for at massehenrettelsene skal stanses.
Takket for støtten
Amnesty International har hittil samlet nesten 17.000 underskrifter mot massehenrettelsene, og disse sendes fortløpende til presidenten i Gambia. Saikou Samateh, en av arrangørene, takket for støtten i forbindelse med aksjonen. Egenæs fortalte at innsatsen for å stanse henrettelsene har blitt videreformidlet til de dødsdømte fangene, og at det bidrar til å gi dem en følelse av beskyttelse. Han avsluttet med å oppfordre alle til å fortsette arbeidet for å hindre at fangene blir drept.
- Det vi kan gjøre er mer av det samme - fortsett og spre informasjon om hva som foregår i Gambia, og fortell alle dere kjenner at de kan bidra til å redde liv!
OPPDATERING: Amnesty International, og 66 andre internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og vest-afrikanske samfunnsgrupper, har signert en felles erklæring som fordømmer henrettelsen av de ni gambiske fangene.
Les dokumentet HER!
GAMBIA:
• Et lite land på Afrikas vestkyst. Av rundt 1,7 millioner innbyggere, er hele 46,5 prosent analfabeter. Omtrent en tredjedel lever under fattigdomsgrensen.• President Yahya Jammeh kom til makten i 1994 etter å ha gjennomført et militærkupp, der tidligere president Dawda Jawara ble avsatt.
• Den nåværende gambiske grunnloven skal på papiret ivareta en uavhengig domstol og beskytte menneskerettighetene.
• Gambiske fengsler er som regel overfylte og uhygieniske, og de innsatte får ofte ikke tilstrekkelig med mat.
• Har inntil nyheten om massehenrettelsen blitt regnet som en del av den gryende trenden mot bruk av dødsstraff i Afrika.
Amnesty-sjef John Peder Egenæs holdt appell. Foto: AI