Syria: Snart tomt for medisinsk utstyr
- Mennesker som enkelt kan behandles dør. Det finnes ingen måter å hjelpe dem på, sier en syrisk lege til Amnesty International.
Publisert:
16. Feb 2012, kl. 23:11
|
Sist oppdatert:
22. Feb 2012, kl. 11:33
Legen bor i London og er jevnlig i kontakt med leger på forskjellige feltsykehus i opprørsbyen Homs. Han prøver å smugle medisinsk hjelp og utstyr inn i Syria, sammen med en annen aktivist. Det har de klart før, men det blir stadig vanskeligere.
Dersom de klarer det, kan ikke utstyret flyttes fra en plass til en annen. Flyttingen av medisinsk utstyr er svært overvåket, og det er kontrollposter overalt.
Han forteller at en mann ble skutt på en kontrollpost i forrige uke, fordi sikkerhetsstyrkene trodde han var lege. Senere skjønte de at han ikke var det.
Flere steder er det nå nesten ikke medisinske forsyninger igjen i Syria. Ikke en gang så grunnleggende ting som smertestillende medisiner og blodposer.
Et annet stort problem er at ambulansene ikke får rykke ut i Homs. Legen ber det internasjonale samfunnet om å legge press på regjeringen i Syria, slik at ambulansene får bevege seg fritt i Homs.
- Fatale konsekvenser
Amnestys kommunikasjonssjef Ingvild Gjone Lyberg forteller at legens helt ferske vitnesbyrd bare underbygger et systematisk mønster som Amnesty tidligere har avdekket i rapporten Health Crisis - Syrian Government Targets the Wounded and Health Workers.
Amnesty International har dokumentert hvordan folks rett til grunnleggende og livreddende helsetjenester er under angrep i Syria.
- Ambulanser med folk som er livstruende skadet får ikke lov til å passere eller forsinkes ved kontrollposter som en del av regimets "sikkerhetsforanstaltninger". Sårede pasienter nektes behandling, og i en rekke tilfeller har sikkerhetsstyrker stormet sykehus, arrestert sårede og fraktet dem til ukjente steder. I fangenskap har mange blitt utsatt for tortur, og har heller ikke fått den medisinske behandlingen de sårt har hatt behov for, noen ganger med fatale konsekvenser, sier Ingvild Gjone Lyberg.
Har ikke strøm
- Elektrisiteten er et problem på feltsykehusene. De har prøvd å bruke generatorer, men det finnes ikke bensin til å holde det gående, sier legen Amnesty har pratet med.
Han forteller videre at legene prøver å spare batteriene på det medisinske utstyret, og på satelittelefonene, fordi de ikke har hatt strøm på flere dager.
- Hva vil skje når batteriet blir tomt, og de ikke kan bruke noe utstyr?
Lyberg følger opp: - Av frykt for å bli angitt og dermed stå i fare for grove represalier ved statlige sykehus, velger sårede demonstranter heller å henvende seg til private sykehus eller mer eller mindre improviserte feltsykehus. Men problemet for denne typen sykehus er nærmest en total mangel på medisinsk utstyr, medisiner og blod, hvor forsvarsdepartementet selvfølgelig kontrollerer og har monopol på den sentrale blodbanken.
Hun fortsetter: - Ved mangel på strøm, får man for eksempel ikke benyttet røntgenapparater for å stadfeste hvor en kule sitter etter en skuddskade. Leger tvinges derfor til å utføre operasjoner uten nødvendig diagnostisk forberedelse.
Kan ikke hjelpe folk
- Den mest frustrerende følelsen for en lege er å se at mennesker som enkelt kan behandles dør. Det finnes ingen måter å hjelpe dem på. Legene i Syria har ikke noe annet valg enn å se på at de dør, sier legen Amnesty har pratet med.
Han har i den siste uken vært i kontakt med flere leger i landet, som ifølge han var veldig fortvilte og hysteriske.
- Som lege blir man mer og mer stresset for hver gang man mister en pasient. Legene i Syria mister så mange mennesker fordi etterspørselen er så høy at de ikke kan holde tritt med de skadede, sier han.
Et umenneskelig dilemma
- Leger og helsepersonell stilles daglig overfor et umenneskelig dilemma; å rapportere sårede pasienter til myndighetene slik de er pålagt eller nekte å adlyde disse instruksjonene og behandle pasientene slik de har rett på, men da med fare for selv å bli forfulgt og torturert, forteller Lyberg.
Hun avslutter: - Det er ingen tvil om at Syria her bryter med sine forpliktelser under internasjonal lov. Ved å "sparke de som ligger nede" i form av å nekte sårede behandling, har Assad-regimet mistet sin aller siste rest av menneskelighet og verdighet.
VIDEO: Det syriske folk har lidd lenge. Amnesty-aktivister har laget en film for å minnes Hama-massakren i 1982.
Humanitær krise
Amnestys internasjonale generalsekretær, Salil Shetty, har uttalt at det foregår systematisk terror i Syria, og mener situasjonen har utviklet seg til å bli en humanitær krise fordi befolkningen ikke får tilgang til mat og medisiner, og blir utsatt for massive angrep.
Han mener at situasjonen har nådd et ekstremt nivå. Syriske myndigheter stenger alt og alle ute. Tusenvis er drept, og mange flere er såret og forsvunnet.
Ifølge Amnesty-tall har minst 5400 personer blitt drept siden opprøret startet i mars i fjor. 250 er rapportert døde i fengsel. Tortur er svært utbredt.
Les mer:
Norge må legge press på russiske myndigheter for å stanse terroren i Syria.
Syria: - En humanitær katastrofe
Dersom de klarer det, kan ikke utstyret flyttes fra en plass til en annen. Flyttingen av medisinsk utstyr er svært overvåket, og det er kontrollposter overalt.
Han forteller at en mann ble skutt på en kontrollpost i forrige uke, fordi sikkerhetsstyrkene trodde han var lege. Senere skjønte de at han ikke var det.
Flere steder er det nå nesten ikke medisinske forsyninger igjen i Syria. Ikke en gang så grunnleggende ting som smertestillende medisiner og blodposer.
Et annet stort problem er at ambulansene ikke får rykke ut i Homs. Legen ber det internasjonale samfunnet om å legge press på regjeringen i Syria, slik at ambulansene får bevege seg fritt i Homs.
- Fatale konsekvenser
Amnestys kommunikasjonssjef Ingvild Gjone Lyberg forteller at legens helt ferske vitnesbyrd bare underbygger et systematisk mønster som Amnesty tidligere har avdekket i rapporten Health Crisis - Syrian Government Targets the Wounded and Health Workers.
Amnesty International har dokumentert hvordan folks rett til grunnleggende og livreddende helsetjenester er under angrep i Syria.
- Ambulanser med folk som er livstruende skadet får ikke lov til å passere eller forsinkes ved kontrollposter som en del av regimets "sikkerhetsforanstaltninger". Sårede pasienter nektes behandling, og i en rekke tilfeller har sikkerhetsstyrker stormet sykehus, arrestert sårede og fraktet dem til ukjente steder. I fangenskap har mange blitt utsatt for tortur, og har heller ikke fått den medisinske behandlingen de sårt har hatt behov for, noen ganger med fatale konsekvenser, sier Ingvild Gjone Lyberg.
Har ikke strøm
- Elektrisiteten er et problem på feltsykehusene. De har prøvd å bruke generatorer, men det finnes ikke bensin til å holde det gående, sier legen Amnesty har pratet med.
Han forteller videre at legene prøver å spare batteriene på det medisinske utstyret, og på satelittelefonene, fordi de ikke har hatt strøm på flere dager.
- Hva vil skje når batteriet blir tomt, og de ikke kan bruke noe utstyr?
Lyberg følger opp: - Av frykt for å bli angitt og dermed stå i fare for grove represalier ved statlige sykehus, velger sårede demonstranter heller å henvende seg til private sykehus eller mer eller mindre improviserte feltsykehus. Men problemet for denne typen sykehus er nærmest en total mangel på medisinsk utstyr, medisiner og blod, hvor forsvarsdepartementet selvfølgelig kontrollerer og har monopol på den sentrale blodbanken.
Hun fortsetter: - Ved mangel på strøm, får man for eksempel ikke benyttet røntgenapparater for å stadfeste hvor en kule sitter etter en skuddskade. Leger tvinges derfor til å utføre operasjoner uten nødvendig diagnostisk forberedelse.
Kan ikke hjelpe folk
- Den mest frustrerende følelsen for en lege er å se at mennesker som enkelt kan behandles dør. Det finnes ingen måter å hjelpe dem på. Legene i Syria har ikke noe annet valg enn å se på at de dør, sier legen Amnesty har pratet med.
Han har i den siste uken vært i kontakt med flere leger i landet, som ifølge han var veldig fortvilte og hysteriske.
- Som lege blir man mer og mer stresset for hver gang man mister en pasient. Legene i Syria mister så mange mennesker fordi etterspørselen er så høy at de ikke kan holde tritt med de skadede, sier han.
Et umenneskelig dilemma
- Leger og helsepersonell stilles daglig overfor et umenneskelig dilemma; å rapportere sårede pasienter til myndighetene slik de er pålagt eller nekte å adlyde disse instruksjonene og behandle pasientene slik de har rett på, men da med fare for selv å bli forfulgt og torturert, forteller Lyberg.
Hun avslutter: - Det er ingen tvil om at Syria her bryter med sine forpliktelser under internasjonal lov. Ved å "sparke de som ligger nede" i form av å nekte sårede behandling, har Assad-regimet mistet sin aller siste rest av menneskelighet og verdighet.
VIDEO: Det syriske folk har lidd lenge. Amnesty-aktivister har laget en film for å minnes Hama-massakren i 1982.
Humanitær krise
Amnestys internasjonale generalsekretær, Salil Shetty, har uttalt at det foregår systematisk terror i Syria, og mener situasjonen har utviklet seg til å bli en humanitær krise fordi befolkningen ikke får tilgang til mat og medisiner, og blir utsatt for massive angrep.
Han mener at situasjonen har nådd et ekstremt nivå. Syriske myndigheter stenger alt og alle ute. Tusenvis er drept, og mange flere er såret og forsvunnet.
Ifølge Amnesty-tall har minst 5400 personer blitt drept siden opprøret startet i mars i fjor. 250 er rapportert døde i fengsel. Tortur er svært utbredt.
Les mer:
Norge må legge press på russiske myndigheter for å stanse terroren i Syria.
Syria: - En humanitær katastrofe