UD: Uskyldige har blitt henrettet
Norge er motstander av alle former for dødsstraff, og regjeringen prioriterer arbeidet høyt.
Publisert:
26. Mar 2012, kl. 16:20
|
Sist oppdatert:
29. Mar 2012, kl. 08:53
- En rekke uskyldige mennesker er blitt henrettet, og den risikoen kan ikke forsvares. Henrettelser er uopprettelige, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Svein Michelsen.
LES SAKEN: Færre land henretter flere.
LES SAKEN: En verden uten dødsstraff?
Inhumant
- Målet er total avskaffelse av dødsstraff. Respekten for menneskerettighetene og individets ukrenkelighet er bærende prinsipper for vårt samfunn. Dødsstraff bryter med disse prinsippene og er i seg selv inhumant, sier kommunikasjonsrådgiveren.
Utfordringen til Utenriksdepartementet er å sikre at initiativene deres fører til en positiv utvikling, og ikke virker mot sin hensikt.
- Støtte til sivilt samfunn, som for eksempel å ha kontakt med menneskerettighetsforkjempere som jobber mot dødsstraff, både generelt og i enkeltsaker, står helt sentralt, sier Svein Michelsen.
UD protesterer
I enkeltsaker konsentrerer Utenriksdepartementet seg om tilfeller der henrettelsen skal foregå på en særlig inhuman måte. Det kan for eksempel være ved bruk av steining eller henrettelse av mindreårige, gravide eller strafferettslig utilregnelige.
- I slike tilfeller anser Norge dødsstraff som et brudd på folkeretten. Når vi får kjennskap til slike saker, protesterer vi – alene eller sammen med EU og andre likesinnede – overfor ansvarlige myndigheter, sier Michelsen.
Stor tro på samarbeid
Norge skal være en sentral støttespiller for Verdenskongressen mot dødsstraff i Madrid i juni 2013, og for en regional forberedende konferanse i Rabat, Marokko i oktober 2012.
Verdenskongressen skal ha et særskilt fokus på avskaffelse av dødsstraff i Nord-Afrika og tilgrensende områder, og på opplæring og bevisstgjøring av ungdom.
Norge inngår også i ledertroikaen for støttegruppen til Den internasjonale kommisjonen mot dødsstraff, og er påtroppende president fra oktober 2012.
- Vi har stor tro på samarbeid på tvers av tradisjonelle skillelinjer, der stater, FN, NGOer, fagmiljøer og engasjerte enkeltpersoner bidrar med sine erfaringer, kunnskap, nettverk og påvirkningsmuligheter, sier Michelsen.
Flere og flere tar avstand
Amnesty International registrerer en jevn økning i antall land som tar avstand fra dødsstraff, enten ved å avskaffe den offisielt eller at de lar være å bruke den.
FNs generalforsamling har også vedtatt en oppfordring til alle verdens land om et såkalt dødsstraff-moratorium. Dette innebærer en umiddelbar stans i alle henrettelser, med mål om en fullstendig avskaffelse på lengre sikt.
Gerald Folkvord, Amnesty Internationals politiske rådgiver, mener at det er svært sannsynlig at vi i nær framtid vil se slutten på bruk av dødsstraff i demokratiske rettsstater.
- Da vil dødsstraffen bare stå igjen som et virkemiddel brukt av despoter, sier Folkvord.
Overfor landene som fortsatt idømmer og/eller praktiserer dødsstraff, arbeider UD arbeider for at landene:
- Avstår fra å fullbyrde idømte dødsdommer og innfører moratorium.
- Respekterer folkerettens grenser.
- Begrenser antall straffeforbud som kan gi dødsstraff eller åpner for omgjøring til fengselsstraff.
- Styrker rettssikkerhetsgarantiene i landet.
- Er åpne om antall dødsdømte og henrettede.
Andre veier til målet om total avskaffelse er å:
- Motarbeide at stater gjeninnfører dødsstraff.
- Arbeide for at stater som har bevart dødsstraff i lovverket uten å praktisere den også avskaffer dødsstraff formelt.
- Være pådriver for å øke antall statsparter til andre tilleggsprotokoll til Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (OP2), som forbyr bruk av dødsstraff.
- Arbeide for å øke antall stemmer for en moratorium-resolusjon i FNs generalforsamling.