Våpenhandelsavtalen- hva skjedde?

Det som kunne blitt et landemerke av en våpenhandelsavtale (ATT) om å avslutte uansvarlig handel med våpen, strandet i siste øyeblikk. Hva skjedde?

- Med en person som dør hvert minutt på grunn av væpnet vold, er det avgjørende at mektige stater tar ledelsen. President Obama har bedt om mer tid for å oppnå en avtale. Hvor mye mer tid vil han? sier Salil Shetty, generalsekretær i Amnesty International.

Hvordan gikk juli-forhandlingene i vasken?

De fire ukers lange forhandlingene i FN i New York endte med at mer enn 90 land erklærte at de skulle fortsette prosessen for komme i land avtaleprosessen så snart som mulig. Uttalelsen fra USA, sammen med Russland og Kina, om å utsette avtalen, kom den siste dagen av forhandlingene.

Hva sier Norge?

- Norge er skuffet over at det ikke ble enighet. Vi var så nær å få til en avtale som ville ha sørget for bedre kontroll og regulering av våpeneksporten, og forhindret våpen i å havne i konfliktområder der det skjer systematiske brudd på menneskerettighetene, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten.

Hva sier stormaktene som stoppet avtalen?

Mens land som Norge, Mexico og de karibiske landene har ønsket å gjøre avtaleteksten så vanntett at den får reell betydning, har Kina, Russland og USA, som er blant landene i "the big six" innen våpeneksport, satt seg på bakbeina i siste liten og dessverre stoppet den historiske avtalen.

Det var likevel USA som til slutt stoppet avtaleteksten og ba om mere tid for å sette seg inn i avtalen, deretter kom flere land og ba om det samme. I USA har sterke krefter jobbet mot avtalen, blant annet "Amerikansk rifleforening", som hevder avtalen er på kollisjonskurs med amerikansk grunnlov og vil svekke individets rett til å bære håndvåpen.

Hvor lenge har Amnesty jobbet for en avtale?

Amnesty International har jobbet for å gjøre denne avtalen til en realitet gjennom nesten tjue år, fullstendig klar over behovet avslutte uansvarlig og dårlig regulert våpenhandel.

Millioner av sivile blir drept, skadet, voldtatt og tvunget til å flykte fra hjemmene sine som et direkte resultat av at stater overfører våpen til regjeringer, som bruker dem mot sivile.

En annen konsekvens av mangel på riktig regulering er spredning av våpen i hendene på krigsherrer som fortsetter å skade sivile i land som Afghanistan, Somalia, Kongo og Colombia.

Hvorfor strandet forhandlingene?

- Disse forhandlingene var en viktig prøve for verdens ledere. Noen få, men mektige stater, klarte ikke å leve opp til forventningene og valgte i stedet politisk egeninteresse. Dette mindretallet kan ha holdt tilbake verdensopinionen, men de kan ikke mye lenger. Flertallet av regjeringene som ønsker en robust våpenhandelsavtale må fortsette å holde oppe trykket slik at en avtale kan oppnås senere i år, sier Amnestys Shetty.

Var det fler som stakk kjepper i hjulene for en ny avtale?

Mangelen på lederskap av de store våpeneksportørene Kina, Russland og USA var ikke den eneste hindringen for å ferdigstille avtaleteksten.

Undertrykkende regimer som Algerie, Egypt, Iran, Nord-Korea og Syria motarbeidet ikke overraskende også forhandlingene.

Er det fremdeles håp?

Amnesty International mener utkastet til traktatteksten er et solid grunnlag for å gå videre, men er fremdeles betydelig bekymret rundt visse aspekter.

Dersom en avtale oppnås senere i år, vil det være første gang i historien regjeringer ville være pålagt en en traktat for å ta avgjørelser rundt våpenhandel, som er rettet mot å beskytte sivile.

Men aktivister er fortsatt optimistiske og håper en effektiv våpenhandelsavtale (ATT) er innen rekkevidde. Et betydelig flertall av regjeringene har indikert at de vil fortsette å arbeide for en sterk våpenavtale som beskytter menneskerettighetene.

Avtaleutkastet blir nå trolig sendt tilbake til FNs generalforsamling i oktober. Internasjonale menneskerettigheter og humanitær lov er fortsatt det sentrale i tekstutkastet.

I oktober får dermed verdenssamfunnet en ny sjanse til å sikre at våpen skal reguleres like mye som bananer.

Vil du har ferske nyheter fra Amnesty.no hver dag? Lik oss på Facebook!

FAKTA OM ATT:

• I dag finnes det ingen internasjonal avtale som regulerer våpenhandel.
• Hvert år produseres 12 milliarder kuler. Det er nesten nok til å skyte hele verdens befolkning to ganger.
• Kina, Frankrike, Tyskland, Russland, Storbritannia og USA er verdens største våpeneksportører.
• Mellom 2.-27. juli møttes FNs medlemsland for første gang for å bli enige om en bindende våpenhandelsavtale, Arms Trade Treaty (ATT).
• Flere organisasjoner har gått sammen om en “Control Arms Campaign” for å sikre en sterk avtale. Denne kampanjen har samlet over 600.000 underskrifter fra hele verden.
• AmnestyInternational krever en avtale som gjør det ulovlig for stater å transportere våpen til land der det er en risiko for at de vil bidra til alvorlige menneskerettighetsbrudd.