Næringsliv og menneskerettigheter: FN-kritikk av Oljefondets praksis

FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) mener at det ikke gjøres tilstrekkelige menneskerettslige konsekvensutredninger før og under investeringene av den norske oljeformuen gjennom Statens pensjonsfond utland (Oljefondet).

Det kommer fram i den siste rapporten fra FNs ØSK-komite etter Norges høring i slutten av november.

Komiteen anbefaler at slike konsekvensutredninger institusjonaliseres, slik at beskyttelse av menneskerettighetene vurderes i forbindelse med hver enkelt investering i utenlandske selskaper som opererer i tredje land.

Videre anbefaler ØSK-komiteen at Norge vedtar retningslinjer og tiltak som hindrer at selskaper med hovedkontor i Norge bidrar til menneskerettighetsbrudd i utlandet.

I likhet med Amnesty har Forum for utvikling og miljø og menneskerettsorganisasjonen FIAN Norge ved flere anledninger dokumentert at selskaper Oljefondet har investert i har brutt menneskerettighetene. Det er de to sistnevnte organisasjonene som har klaget inn Oljefondet til ØSK-komiteen.

Amnesty støtter FN-komiteens kritikk.

- Dette er viktige tilbakemeldinger som regjeringen må ta på alvor, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty i Norge og fortsetter:

- Den etiske forvaltningen av Oljefondet må styrkes og dette bør reflekteres i den kommende stortingsmeldingen.

Finansdepartementets stortingsmelding om forvaltningen av oljefondet er ventet til våren.

Det er i dag det uavhengige Etikkrådet som løpende vurderer om selskaper Oljefondet investerer i, er i strid med Oljefondets etiske retningslinjer. Finansdepartementet treffer den endelige beslutningen om å utelukke selskaper.

Nylig la Strategirådet, Oljefondets uavhengige ekspertgruppe, fram en rapport som anbefalte å legge Etikkrådets mandat til Norges Bank. Amnesty og flere andre organisasjoner er svært kritisk til dette.

- Strategirådets tanke om at man da vil få en mer holistisk og effektiv forvaltning av Oljefondet vil skje på bekostning av Oljefondets troverdighet som et etisk fond, fortsetter Ekeløve-Slydal.

Amnesty og en lang rekke humanitære og miljøorganisasjoner har i lengre tid kritisert Norges Bank og Finansdepartementet for manglende åpenhet i sin forvaltning av Oljefondet, for tregheten i å ta stilling til Etikkrådets anbefalinger om uttrekk, og for å overprøve og avvise Etikkrådets anbefalinger.

Det er allerede blitt stilt spørsmål ved flere av enkeltinvesteringene i Oljefondet og hvorvidt disse er i samsvar med de etiske retningslinjene. Dette gjelder blant annet investeringen i Royal Dutch Shell. Les mer om Amnestys aksjon mot Shell i Nigerdelta.

- Det bør være i vår alles interesse, inkludert Norges Bank og Finansdepartementet, at granskningen av innrapporterte selskaper og eventuelle anbefalinger om uttrekk gjøres av et sterkt og uavhengig organ, og ikke legges til Norges Bank. Da blir koblingen til politisk ledelse i Finansdepartementet for tett, og vurderinger og anbefalinger vil kunne anklages for å være politisk farget, og ikke fundert på et faglig og uavhengig grunnlag.