- Jeg skulle ønske noen kunne tale min sak, sier Mayada med skjelvende stemme mens to av barna hennes legger seg inntil det ødelagte beinet og ser opp på henne.
Publisert: 5. des 2014, kl. 16:51 | Sist oppdatert: 24. Jan 2024, kl. 13:16
3. feb. 2015: Mayada overlevde et bombeangrep i Syria. Nå trenger hun desperat medisinsk hjelp, hvis ikke står hun i fare for å måtte amputere benet sitt. Hun bor i en uoffisiell flyktningeleir i Bekaadalen i Libanon sammen med mannen sin og de fire barna deres. Seniorrådgiver i Amnesty Norge, Ina Tin, møtte Mayada og familien på etterforskningsreise i Libanon i september 2014. 

Av Ina Tin

Da Mayada og hennes familie på fem hadde vært uten mat i en uke fordi den syriske borgerkrigen raste rundt dem, våget hun seg ut for å kjøpe brød. Mayada ble truffet og våknet opp på et Røde Halvmåne-sykehus i Damaskus. Der var legene i full gang med å fjerne granatsplinter fra store deler av kroppen hennes. Etter flere operasjoner måtte familien flykte til Libanon der hun igjen kom på operasjonsbordet.

Mayada er ikke blitt bra og hun er desperat. Hun er så desperat at hun klarer å overtale mannen sin til å la henne stå frem med sin historie og sin bønn om hjelp.

I en uregistrert flyktningleir i Bekaadalen i Libanon har mange syriske flyktninger søkt tilflukt med sine plastduk-telt på jord de leier av libanesiske bønder.


Amnesty møter henne i en liten uregistrert flyktningleir i Bekaadalen i Libanon der mange syriske flyktninger har søkt tilflukt med sine plastduk-telt på jord de leier av libanesiske bønder. Og de som ikke kan betale for leien, gjør opp for seg som billig arbeidskraft på bondens marker.


Må amputere

Mayada kan ikke jobbe på jordene, hun klarer ikke engang å ta seg av sine egne barn. Det høyre beinet er nå så verkende infisert at hun har fått vite at det må amputeres. Det eneste som kan redde henne er enda en operasjon.

Da Mayada og hennes familie på fem hadde vært uten mat i en uke fordi den syriske borgerkrigen raste rundt dem, våget hun seg ut for å kjøpe brød. Mayada ble truffet og våknet opp på et Røde Halvmåne-sykehus i Damaskus.

- Da jeg gikk til FNs høykommisær for flyktninger, ville de ikke ta imot meg. De sier at andre trenger hjelpen mer enn meg. De har ikke mulighet til å hjelpe alle, sier Mayada.

Stemmen hennes brister når hun fortsetter:

- Jeg skulle ønske de ville høre på meg eller at noen kunne tale min sak. Jeg skulle ønske de kunne hjelpe meg å komme til et nytt land der jeg kunne få behandling. Jeg vet at andre har fått reise.


Hun forteller oss om datteren på seks år som nå må hjelpe henne med alt; husarbeid, hente, bringe, støtte.


- Hun blir ikke behandlet som et barn. Jeg føler at jeg mishandler henne og det gir meg dårlig samvittighet at jeg er en belastning for mine barn med mine problemer. Det er det som gjør aller mest vondt i hjertet mitt, sier Mayada og bøyer hodet før hun med gråt i stemmen visker:

- Jeg vil heller dø enn å fortsette livet på denne måten.




Fakta om situasjonen for flyktninger i Libanon:

  • Libanon har hittil tatt imot 1,2 millioner flyktninger fra Syria. Hver 4. innbygger i Libanon er nå en syrisk flyktning.
  • Libanon har helt til oktober i år holdt grensen til S
  • yria åpen og et gjennomsnitt på 10.000 flyktninger har krysset grensen i uka. Nå er grensen blitt stengt.
  • De syriske flyktningene søker etter husrom over hele Libanon, mange ender med å opprette teltleirer hos bønder i Bekaadalen. De betaler leie for jorda og etablerer uregistrerte leirer. Anslaget er at det i dag finnes over tusen slike uoffisielle leirer.
  • I år forsøker UNHCR i Libanon å finne gjenbosetting for 9000 av de mest sårbare syriske flyktninger utenfor regionen.


 Ina Tin, seniorrådgiver i Amnesty International


Teksten er skrevet av Ina Tin, seniorrådgiver i Amnesty International, etter en etterforskningsreise til Libanon i september i 2014. Hun møtte Mayada (30), mannen hennes og de fire barna deres der de bor i en uoffisiell flyktningeleir i Bekaadalen.

Filmen er laget av Marianne Skogen og Ina Tin.



Les om flere av menneskene Ina møtte i Libanon:
Yara og den røde vesken - alenemor på flukt med barna og sin alvorlige syke sønn.
Tre år på venterommet - om å bo på 9 kvadratmeter med en autistisk sønn
Ali og puslespillet om Syria - aktivistene blant flyktningene fra Syria som

hjelper barn i flyktningleirene.
Se flere videoer med menneskene Ina møtte her.


Les mer på amnesty.no