Amnestys årsrapport 2014/2015: Mindre rom for ytringer
I 2014 så vi at myndigheter i store deler av verden strammet grepet, innførte overdrevne terrorlover, drev overvåkning på vaklende grunnlag, og på andre måter snevret inn ytringsfriheten til sine borgere.
Publisert:
25. Feb 2015, kl. 01:01
|
Sist oppdatert:
28. Apr 2015, kl. 11:06
I dag slippes Amnesty Internationals årsrapport som gjør opp status for menneskerettighetene i verden. En av hovedbekymringene som kommer fram i rapporten er mindre ytringsfrihet og mer kontroll i verden.
Av de 160 landene Amnesty har studert, har tre av fire på vilkårlig grunnlag begrenset sine borgeres rett til å ytre seg. Det er et globalt problem, og det sprer seg.
Mange går i feil retning
– Det rapporten viser er bekymringsfullt. I autoritære land som allerede har utfordringer på dette feltet, som for eksempel Kina, strammes grepet ytterligere. Vi ser at Russland og andre land som beveget seg i retning demokrati og mer åpenhet nå har tatt store skritt tilbake. Og vi ser med gru at land som vi liker å sammelikne oss med er villige til å bryte menneskerettighetene for å forsøke å slå ned på terror og andre sikkerhetstrusler, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.
I Kina sto myndighetene bak sterke angrep på ytringsfriheten. Den statlige mediesensuren var omfattende, og positive omtaler eller bilder fra demonstrasjoner var blant det som ble blokkert. TV og aviser fikk kun publisere nyheter godkjent av myndighetene. Aktivister og menneskerettighetsforkjempere risikerte trakassering og vilkårlig fengsling.
I statene som tidligere utgjorde Sovjetunionen så man grove brudd på retten til både ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Særlig russiske myndigheter fortsatte sitt angrep på sivilsamfunnet ved blant annet å slå ned på demonstrasjoner med bøter og fengslinger.
119 land får i Amnestys årsrapport kritikk for å ikke la innbyggerne benytte seg av sin grunnleggende rett til å si meningen sin. Det er del av et verdensbilde hvor myndigheter reagerer på sikkerhetstrusler med brutale og undertrykkende metoder. Grepet strammes og folks handlingsrom blir mindre.
- Fra Baga til Bagdad har statsledere forsøkt å rettferdiggjøre brudd på menneskerettighetene ved å snakke om behovet for å holde verden “sikker”. Og vi ser urovekkende tegn på at ledere vil fortsette å slå hardt ned på demonstrasjoner, innføre strenge antiterrorlover og bruke uberettigede overvåkningsteknikker som motsvar til sikkerhetstrusler. Men slike overdrevne spontanreaksjoner fungerer dårlig. I stedet skaper de en undertrykkende atmosfære der ekstremistmiljøer kan blomstre, sier Amnestys internasjonale generalsekretær Salil Shetty i årsrapporten.
Troverdigheten svekkes
Blant landene som går drastisk til verks for å hindre terror finner vi USA og Storbritannia. I tillegg til at begge land har trappet opp overvåkningen har Storbritannias statsminister David Cameron sagt at de vil erstatte Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen med britisk lovgivning. Utkastene til lovgivningen innebærer betydelige innskrenkinger av ytringsfriheten og beslektede rettigheter.
- Dette er svært uheldig. Hvorfor skal mer autoritære land som for eksempel Kina og Russland forbedre sin egen praksis, når USA og Storbritannia - land som påberoper seg å bære menneskerettighetsfanen høyt - er villige til å sette menneskerettighetene til side i kampen mot terror? Både overfor egne innbyggere og det internasjonale samfunnet blir det lettere for «verstinglandene» å komme unna med innskrenkinger og overgrep, om de toneangivende landene ikke holder sin egen sti ren, avslutter Egenæs.
LES MER:
Av de 160 landene Amnesty har studert, har tre av fire på vilkårlig grunnlag begrenset sine borgeres rett til å ytre seg. Det er et globalt problem, og det sprer seg.
Mange går i feil retning
– Det rapporten viser er bekymringsfullt. I autoritære land som allerede har utfordringer på dette feltet, som for eksempel Kina, strammes grepet ytterligere. Vi ser at Russland og andre land som beveget seg i retning demokrati og mer åpenhet nå har tatt store skritt tilbake. Og vi ser med gru at land som vi liker å sammelikne oss med er villige til å bryte menneskerettighetene for å forsøke å slå ned på terror og andre sikkerhetstrusler, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.
I Kina sto myndighetene bak sterke angrep på ytringsfriheten. Den statlige mediesensuren var omfattende, og positive omtaler eller bilder fra demonstrasjoner var blant det som ble blokkert. TV og aviser fikk kun publisere nyheter godkjent av myndighetene. Aktivister og menneskerettighetsforkjempere risikerte trakassering og vilkårlig fengsling.
I statene som tidligere utgjorde Sovjetunionen så man grove brudd på retten til både ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Særlig russiske myndigheter fortsatte sitt angrep på sivilsamfunnet ved blant annet å slå ned på demonstrasjoner med bøter og fengslinger.
119 land får i Amnestys årsrapport kritikk for å ikke la innbyggerne benytte seg av sin grunnleggende rett til å si meningen sin. Det er del av et verdensbilde hvor myndigheter reagerer på sikkerhetstrusler med brutale og undertrykkende metoder. Grepet strammes og folks handlingsrom blir mindre.
- Fra Baga til Bagdad har statsledere forsøkt å rettferdiggjøre brudd på menneskerettighetene ved å snakke om behovet for å holde verden “sikker”. Og vi ser urovekkende tegn på at ledere vil fortsette å slå hardt ned på demonstrasjoner, innføre strenge antiterrorlover og bruke uberettigede overvåkningsteknikker som motsvar til sikkerhetstrusler. Men slike overdrevne spontanreaksjoner fungerer dårlig. I stedet skaper de en undertrykkende atmosfære der ekstremistmiljøer kan blomstre, sier Amnestys internasjonale generalsekretær Salil Shetty i årsrapporten.
Troverdigheten svekkes
Blant landene som går drastisk til verks for å hindre terror finner vi USA og Storbritannia. I tillegg til at begge land har trappet opp overvåkningen har Storbritannias statsminister David Cameron sagt at de vil erstatte Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen med britisk lovgivning. Utkastene til lovgivningen innebærer betydelige innskrenkinger av ytringsfriheten og beslektede rettigheter.
- Dette er svært uheldig. Hvorfor skal mer autoritære land som for eksempel Kina og Russland forbedre sin egen praksis, når USA og Storbritannia - land som påberoper seg å bære menneskerettighetsfanen høyt - er villige til å sette menneskerettighetene til side i kampen mot terror? Både overfor egne innbyggere og det internasjonale samfunnet blir det lettere for «verstinglandene» å komme unna med innskrenkinger og overgrep, om de toneangivende landene ikke holder sin egen sti ren, avslutter Egenæs.
LES MER: