Jordan kneler under flyktningstrømmen: Stopper syrere på grensen
Jordan har tatt imot en halv million syriske flyktninger. Nå er grensen nådd og de har begynt å returne sine desperate naboer tilbake til krigen. Norge må komme på banen, krever Amnesty.
Publisert:
30. okt 2013, kl. 14:21
|
Sist oppdatert:
26. Jan 2015, kl. 11:10
Amnesty International ber om internasjonal støtte til de syriske flyktningene og til nabolandene som tar imot mennesker som flykter fra den væpnete konflikten.
- Det må være en internasjonal ansvarsfordeling for å sikre flyktningene beskyttelse, og Norge må yte sin skjerv. Vi kan ikke bare bidra med mer penger til de få landene som for lengst har ovegått det deres samfunn har kapasitet til, vi må selv ta imot et langt større antall syriske flyktninger, fortsetter hun.
Retten til beskyttelse fra krig og konflikt
- Det er totalt uakseptabelt at Jordan og de øvrige nabolandene til Syria i praksis er alene om å ta ansvaret for å beskytte de mer enn 2 millioner menneskene som har greid å flykte fra krigen, sier Beate Ekeløve-Slydal, rådgiver i Amnesty i Norge.
- Det må være en internasjonal ansvarsfordeling for å sikre flyktningene beskyttelse, og Norge må yte sin skjerv. Vi kan ikke bare bidra med mer penger til de få landene som for lengst har ovegått det deres samfunn har kapasitet til, vi må selv ta imot et langt større antall syriske flyktninger, fortsetter hun.
Amnesty i Norge har tidligere bedt norske myndigheter om å hente minst 5000 syriske flyktninger til Norge.
Amnesty-rapporten Growing restrictions, tough conditions: The plight of those fleeing Syria to Jordan som publiseres i dag, viser hvor vanskelig det nå er blitt for folk som forsøker å flykte fra konflikten i Syria og inn i Jordan og andre land. Hundrevis av flyktninger blir stanset på grensen, et stort antall er fastlåst i de farlige grenseområdene og flere er blitt tvangsreturnert tilbake.
Amnesty-rapporten Growing restrictions, tough conditions: The plight of those fleeing Syria to Jordan som publiseres i dag, viser hvor vanskelig det nå er blitt for folk som forsøker å flykte fra konflikten i Syria og inn i Jordan og andre land. Hundrevis av flyktninger blir stanset på grensen, et stort antall er fastlåst i de farlige grenseområdene og flere er blitt tvangsreturnert tilbake.
Mange av dette er familier med små barn. Mange har mistet alt de eide på flukten.
Myndighetene i Jordan fastholder at grensene forblir åpne for dem som flykter fra krigen, men Amnesty Internationals etterforskning viser at minst fire kategorier mennesker blir nektet adgang til Jordan. Det gjelder palestinere fra Syria, personer uten id-papirer og irakiske flyktninger bosatt i Syria. Enslige menn uten familiebånd til Jordan blir også avvist.
Za’atri er Jordans største flyktningleier som huser ca. 130.000 syriske flyktninger. Flere innbyggere har fortalt Amnesty International at det er vanskelig å få tilgang til grunnleggende tjenester og adekvat levestandard.
Tilgang til rent drikkevann, høy kriminalitet og dårlig vakthold er noen av de største utfordringene for flyktningene i Za’atri-leiren. Bare halvparten av barna i skolepliktig alder får formell skoleundervisning i leieren. Amnesty International møtte mange barn, noen helt ned til 12-årsalderen, som ikke gikk på skolen fordi de måtte arbeide for å hjelpe familien.
Kvinner og jenter i Za’atri-leiren fortalte at de lever i konstant frykt for seksuell vold og trakassering. Mange sa de var så redde for dette at de ikke turte å gå på toalettet alene om natten. Leger har påvist at stadig flere kvinner i leiren utvikler urinveisinfeksjoner fordi de holder seg i lange perioder.
Andre kunne fortelle at de blir kontaktet av jordanske menn som er på utkikk etter «bruder». Når brudene er unge, og holdningen er at flyktningjenter har lavere status, kan ekteskapet bli kortvarig, og kvinnene står i fare for å bli utnyttet.
Må åpne grensene
Konflikten i Syria og den påfølgende flyktningstrømmen er den største humanitære krisen dette tiåret. Tilsammen har konflikten ført over 6,25 millioner mennesker på flukt. Innenfor Syrias grenser er 4.25 millioner blitt internt fordrevet. Over to millioner mennesker har flyktet fra Syria siden starten på konflikten. De fleste har søkt tilfukt i Jordan, Libanon, Tyrkia, Irak og Egypt.
Konflikten i Syria og den påfølgende flyktningstrømmen er den største humanitære krisen dette tiåret. Tilsammen har konflikten ført over 6,25 millioner mennesker på flukt. Innenfor Syrias grenser er 4.25 millioner blitt internt fordrevet. Over to millioner mennesker har flyktet fra Syria siden starten på konflikten. De fleste har søkt tilfukt i Jordan, Libanon, Tyrkia, Irak og Egypt.
Tilstrømningen av flyktninger er blitt en stor byrde for landene i regionen. Jordan, som er et relativt lite land på 6,5 millioner mennesker, har nå mottatt mer enn en halv million flyktninger. De som forsøker å ta seg over grensen til Jordan nå, opplever stadig strengere grenserestriksjoner.
- At deres ressurser nå er så godt som uttømt er forståelig. Dette må imidlertid ikke føre til at folk blir nektet adgang og tvunget til å returnere til krigen og den humanitære krisen i Syria, sier Philip Luther, leder av Amnestys Midtøsten og Nord-Afrika-program.
Myndighetene i Jordan fastholder at grensene forblir åpne for dem som flykter fra krigen, men Amnesty Internationals etterforskning viser at minst fire kategorier mennesker blir nektet adgang til Jordan. Det gjelder palestinere fra Syria, personer uten id-papirer og irakiske flyktninger bosatt i Syria. Enslige menn uten familiebånd til Jordan blir også avvist.
- Kom igjen om en måned
Amnesty International ber innstendig om at nabolandene holder sine grenser åpne for alle som flykter fra Syria, og at det internasjonale samfunn bidrar slik at nabolandene blir i stand til å hjelpe.
- Det internasjonale samfunnet har en viktig oppgave i denne situasjonen. De må tilby støtte til de landene i regionen som med begrensede ressurser bærer hovedtyngden av Syrias flyktninger. For å unngå at krisen forverrer seg er det akutt behov både for internasjonal humanitær hjelp og gjenbosettingsprogrammer, sier Philip Luther.
I tillegg til grenserestriksjonene som myndighetene i Jordan har innført, bidrar kamper i grenseområdene til at tusenvis av mennesker sitter fast nær den jordanske grensen. Amnestys etterforskere har snakket med mange familier som har fått beskjed av jordanske grensevakter om å snu. En kvinne med seks barn fortalte at passene deres ble stemplet med «returner innen en måned». Hun sa at hun og barna ble tvunget til å sove på veien nær grensen sammen med ca. 100 andre familier. De overlevde ved å spise den frukten de kunne finne i trærne i nærheten. Etter en måneds venting ble de igjen nektet adgang og så seg tvunget il å returnere til en syrisk by i nærheten.
For dem som har fått adgang til Jordan er det likevel en risiko for å bli deportert. I august 2012 ble rundt 200 flyktninger deportert til Syria etter at det brøt ut uro i flyktningleiren Za’atri. Amnesty International har også fått informasjon som tyder på at mange andre også er sendt tilbake.
I tillegg til grenserestriksjonene som myndighetene i Jordan har innført, bidrar kamper i grenseområdene til at tusenvis av mennesker sitter fast nær den jordanske grensen. Amnestys etterforskere har snakket med mange familier som har fått beskjed av jordanske grensevakter om å snu. En kvinne med seks barn fortalte at passene deres ble stemplet med «returner innen en måned». Hun sa at hun og barna ble tvunget til å sove på veien nær grensen sammen med ca. 100 andre familier. De overlevde ved å spise den frukten de kunne finne i trærne i nærheten. Etter en måneds venting ble de igjen nektet adgang og så seg tvunget il å returnere til en syrisk by i nærheten.
For dem som har fått adgang til Jordan er det likevel en risiko for å bli deportert. I august 2012 ble rundt 200 flyktninger deportert til Syria etter at det brøt ut uro i flyktningleiren Za’atri. Amnesty International har også fått informasjon som tyder på at mange andre også er sendt tilbake.
Frykt og nød i flyktningleirene
Za’atri er Jordans største flyktningleier som huser ca. 130.000 syriske flyktninger. Flere innbyggere har fortalt Amnesty International at det er vanskelig å få tilgang til grunnleggende tjenester og adekvat levestandard.
Tilgang til rent drikkevann, høy kriminalitet og dårlig vakthold er noen av de største utfordringene for flyktningene i Za’atri-leiren. Bare halvparten av barna i skolepliktig alder får formell skoleundervisning i leieren. Amnesty International møtte mange barn, noen helt ned til 12-årsalderen, som ikke gikk på skolen fordi de måtte arbeide for å hjelpe familien.
Kvinner og jenter i Za’atri-leiren fortalte at de lever i konstant frykt for seksuell vold og trakassering. Mange sa de var så redde for dette at de ikke turte å gå på toalettet alene om natten. Leger har påvist at stadig flere kvinner i leiren utvikler urinveisinfeksjoner fordi de holder seg i lange perioder.
Andre kunne fortelle at de blir kontaktet av jordanske menn som er på utkikk etter «bruder». Når brudene er unge, og holdningen er at flyktningjenter har lavere status, kan ekteskapet bli kortvarig, og kvinnene står i fare for å bli utnyttet.
- Det er et stort "varsko" at Jordan nå gjør det stadig vanskeligere for syriske flyktninger å komme inn i landet. Det store antallet flyktninger har ført til at prisene i boligmarkedet er blitt presset opp, og at det har blitt lavere lønninger og økt arbeidsløshet i Jordan. Noe som igjen har ført til frustrasjon og økte protester i den jordanske befolkningen mot det store antallet flyktninger. Resultatet av det hele er at mange mennesker som flykter fra krigens grusomheter forhindres i å søke beskyttelse i Jordan, og at de som klarer å krysse grensen må leve under dårlige og stadig mer utfordrende kår, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty i Norge.
Retten til beskyttelse fra krig og konflikt
Flyktninger som har rømt fra konflikten i Syria har rett til internasjonal beskyttelse.
Dette mener Amnesty at Norge må gjøre
- Norge må ta sin del av en internasjonal ansvarsfordeling og aktivt sørge for at minst 5000 flyktninger fra Syria kommer til Norge. 4000 mer enn de tusen flyktningene den avtroppende regjeringen sa de ville ta i mot.
- Prioritet bør gis til følgende grupper; utsatte kvinner og barn, de med særskilte medisinske behov og handikap, personer som er utsatt på grunn av sin politiske, etniske eller religiøse profil eller for å ha vært involvert i humanitært arbeid, samt lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
- Norge bør vurdere å anvende en utvidet forståelse av definisjonen 'familie' og åpne for at muligheten for familiegjenforening ikke begrenses til kun å gjelde kjernefamilien
- Syrere som allerede befinner seg i Norge, og som har fått avslag på sin asylsøknad, bør få anledning til å få sin søknad behandlet på nytt gitt den drastiske forverringen av menneskerettighetssituasjonen i Syria.
- Palestinske flyktninger fra Syria må ikke eksluderes i Norges gjenbosetting av flyktninger fra Syria