Tortur i Filippinene: Torturister i politiet hevet over loven
Tortur begått av politiet i Filippinene er utbredt, oppfinnsom og grusom. Få tør rapportere om tortur og ingen blir straffet.
Publisert:
4. des 2014, kl. 05:00
|
Sist oppdatert:
3. des 2014, kl. 19:36
Det kommer fram i Amnestys nye rapport Above the Law: Police torture in the Philippines som lanseres i dag. Selv om forekomst av tortur både er under-rapportert og nesten udokumentert, viser Amnestys etterforskning at det overveldende flertallet av rapporterte tilfeller av tortur involverer polititjenestemenn.
Flest torturert i arrest
Å bli arrestert på Filippinene kan være livsfarlig. Mennesker i arresten har blitt utsatt for en rekke torturmetoder. Elektriske sjokk, sigarettbrenning, waterboarding, nesten-kvelning og voldtekt er blant metodene som brukes for å skremme og få folk til å tilstå.
Filippinene har ratifisert de to sentrale internasjonale anti-tortur-traktatene og landet har nasjonale lover som kriminaliserer tortur. Likevel er ingen til dags dato dømt for tortur på Filippinene.
- Den gjennomgående kulturen for straffefrihet gjør at gjerningsmennene får fortsette å torturere, som om de er over loven, sier Gerald Kador Folkvord, Amnestys rådgiver med tortur som spesialfelt.
I faresonen
De som er i størst fare for å bli torturert etter at de har blitt arrestert er mindreårige lovbrytere, såkalte gjengangere hos politiet og personer mistenkt for kriminalitet som personlig berører politibetjenter.
På verdensbasis er Filippinene blant landene som har minst politi per innbygger. Ettersom politistyrken er så liten, bruker politiet aktivt uformelle informanter. Disse står også i stor fare for å bli utsatt for tortur dersom de faller i unåde hos det lokale politiet.
Det er akkurat det som skjedde med Alferda Disbarro fra Manila. Hun ble grovt torturert etter at hun hadde jobbet som informant for politiet.
SIGNÉR aksjonen for Alfreda og krev at torturpåstandene etterforskes og skyldige straffes.
De fleste som blir utsatt for tortur kommer fra en vanskeligstilt bakgrunn.
Tortureres i hemmelighet
Amnestys etterforskning avslører en rekke faktorer som forverrer utbredelsen av tortur og annen mishandling. Torturen finner som oftest sted etter ureglementerte arrestasjoner, og risikoen øker når fangene blir holdt i isolasjon eller i hemmelige forvaringssteder.
Videre ser vi at politi med knapphet på ressurser og manglende rettsmedisinsk- og etterforskningskapasitet ofte tyr til tortur og annen mishandling for å tvinge «tilståelser» ut av mistenkte. Tortur blir også brukt som straff eller for pengeutpressing.
"Lykkehjul" med torturmetoder
I januar 2014 avslørte menneskerettskommisjonen på Filippinene (CHR) et hemmelig forvaringssted i Laguna, hvor polititjenestemenn tilsynelatende torturerte innsatte for underholdning. CHR fant et stort ruletthjul med beskrivelse av ulike torturmetoder. Den metoden som hjulet stoppet på skulle avgjøre hvilken torturmetode fangen skulle bli utsatt for. 43 personer ble funnet i dette hemmelige forvaringsstedet, og fysiske merker som tyder på tortur ble identifisert på flere av disse.
- Bare det at et slikt verktøy eksisterer viser tydelig den alminnelige holdning til tortur innenfor politiet. Det er fullstendig fravær av respekt for retten til frihet fra tortur, sier Folkvord.
Torturerte feil mann
Jerryme Corre ble arrestert, anklaget for drap, og torturert og mishandlet gjennom en hel natt av ti politimenn i 2012.
- Etter et par timer var jeg så sliten at jeg ikke kunne stå. Mens jeg lå nede helte de vann over kroppen min og ga med støt igjen og igjen. Jeg kunne ikke se dem, men jeg kunne høre stemmene deres. Jeg kommer aldri til å glemme de stemmene.
Men stemmene ropte ikke Jerymes navn, men "Boyet". Antakelig hadde de tatt feil mann. Neste dag fant politiet fram en sammenrullet seddel, en tom plastikkpose og tiltalte ham for besittelse av narkotika. Jerryme Corre er fortsatt fengslet.
SIGNER aksjonen for ham og krev at torturpåstandene etterforskes, torturistene stilles til ansvar og at tiltalen om narkotikabesittelse etterforskes snarest. Man kan også skrive solidaritetsbrev for Jerryme Corre, som er er del av Amnestys globale brevskrivemaraton Skriv for liv.
Redd for represalier
Mange av de som rapporterer at de har blitt utsatt for tortur har senere blitt truet på livet. Fem av torturoverleverene Amnestys etterforskere snakket med hadde klaget inn torturen, men trukket klagen på grunn av trusler. De fleste hadde ikke våget å rapportere om tortur i det hele tatt.
Anti-torturloven som ble vedtatt og inkorporert i filippinsk lov i 2009, ble da sett på som progressiv og et viktig steg i retning av et samfunn som tar grep for å utrydde torturen.
- Fem år, hundrevis av klager og ingen domsavsigelser senere, er det smertelig åpenbart at Anti-torturloven ikke blir håndhevet, sier Gerald Folkvord. Han fortsetter:
- Det krever en felles innsats for å utslette tortur og kulturen av straffefrihet som opprettholder den. Vi må starte med effektiv forebygging, og der hvor det svikter, må grundige undersøkelser, robuste tiltaler og en strømlinjeformet uavhengig klagemekanisme til for å sikre at ingen er hevet over loven.
Sosial medie-aksjon rettet mot
President Aquino
En reklamekampanje som promoterer Amnestys rapport på billboards og i aviser ble lansert i Filippinene sist uke. Fram til 10. desember oppfordrer vi folk til å ta kontakt med President Aquino via sosiale medier: Twitter: @noynoyaquino Facebook: https://www.facebook.com/presidentnoy
Du kan bli med ved å poste bildet fra reklamekampanjen, og tagge presidenten.
Forslag til melding: .@noynoyaquino No one is #AboveTheLaw. It is time to #StopTorture in the#Philippines. http://bit.ly/1uWw08N
Stopp tortur
Denne rapporten er en del av en større kampanje mot tortur. Se hvordan du kan stille deg i mellom torturisten og den torturerte: Gå imellom!
Flest torturert i arrest
Å bli arrestert på Filippinene kan være livsfarlig. Mennesker i arresten har blitt utsatt for en rekke torturmetoder. Elektriske sjokk, sigarettbrenning, waterboarding, nesten-kvelning og voldtekt er blant metodene som brukes for å skremme og få folk til å tilstå.
Filippinene har ratifisert de to sentrale internasjonale anti-tortur-traktatene og landet har nasjonale lover som kriminaliserer tortur. Likevel er ingen til dags dato dømt for tortur på Filippinene.
- Den gjennomgående kulturen for straffefrihet gjør at gjerningsmennene får fortsette å torturere, som om de er over loven, sier Gerald Kador Folkvord, Amnestys rådgiver med tortur som spesialfelt.
I faresonen
De som er i størst fare for å bli torturert etter at de har blitt arrestert er mindreårige lovbrytere, såkalte gjengangere hos politiet og personer mistenkt for kriminalitet som personlig berører politibetjenter.
På verdensbasis er Filippinene blant landene som har minst politi per innbygger. Ettersom politistyrken er så liten, bruker politiet aktivt uformelle informanter. Disse står også i stor fare for å bli utsatt for tortur dersom de faller i unåde hos det lokale politiet.
Det er akkurat det som skjedde med Alferda Disbarro fra Manila. Hun ble grovt torturert etter at hun hadde jobbet som informant for politiet.
SIGNÉR aksjonen for Alfreda og krev at torturpåstandene etterforskes og skyldige straffes.
De fleste som blir utsatt for tortur kommer fra en vanskeligstilt bakgrunn.
Tortureres i hemmelighet
Amnestys etterforskning avslører en rekke faktorer som forverrer utbredelsen av tortur og annen mishandling. Torturen finner som oftest sted etter ureglementerte arrestasjoner, og risikoen øker når fangene blir holdt i isolasjon eller i hemmelige forvaringssteder.
Videre ser vi at politi med knapphet på ressurser og manglende rettsmedisinsk- og etterforskningskapasitet ofte tyr til tortur og annen mishandling for å tvinge «tilståelser» ut av mistenkte. Tortur blir også brukt som straff eller for pengeutpressing.
"Lykkehjul" med torturmetoder
I januar 2014 avslørte menneskerettskommisjonen på Filippinene (CHR) et hemmelig forvaringssted i Laguna, hvor polititjenestemenn tilsynelatende torturerte innsatte for underholdning. CHR fant et stort ruletthjul med beskrivelse av ulike torturmetoder. Den metoden som hjulet stoppet på skulle avgjøre hvilken torturmetode fangen skulle bli utsatt for. 43 personer ble funnet i dette hemmelige forvaringsstedet, og fysiske merker som tyder på tortur ble identifisert på flere av disse.
- Bare det at et slikt verktøy eksisterer viser tydelig den alminnelige holdning til tortur innenfor politiet. Det er fullstendig fravær av respekt for retten til frihet fra tortur, sier Folkvord.
Torturerte feil mann
Jerryme Corre ble arrestert, anklaget for drap, og torturert og mishandlet gjennom en hel natt av ti politimenn i 2012.
- Etter et par timer var jeg så sliten at jeg ikke kunne stå. Mens jeg lå nede helte de vann over kroppen min og ga med støt igjen og igjen. Jeg kunne ikke se dem, men jeg kunne høre stemmene deres. Jeg kommer aldri til å glemme de stemmene.
Men stemmene ropte ikke Jerymes navn, men "Boyet". Antakelig hadde de tatt feil mann. Neste dag fant politiet fram en sammenrullet seddel, en tom plastikkpose og tiltalte ham for besittelse av narkotika. Jerryme Corre er fortsatt fengslet.
SIGNER aksjonen for ham og krev at torturpåstandene etterforskes, torturistene stilles til ansvar og at tiltalen om narkotikabesittelse etterforskes snarest. Man kan også skrive solidaritetsbrev for Jerryme Corre, som er er del av Amnestys globale brevskrivemaraton Skriv for liv.
Redd for represalier
Mange av de som rapporterer at de har blitt utsatt for tortur har senere blitt truet på livet. Fem av torturoverleverene Amnestys etterforskere snakket med hadde klaget inn torturen, men trukket klagen på grunn av trusler. De fleste hadde ikke våget å rapportere om tortur i det hele tatt.
Anti-torturloven som ble vedtatt og inkorporert i filippinsk lov i 2009, ble da sett på som progressiv og et viktig steg i retning av et samfunn som tar grep for å utrydde torturen.
- Fem år, hundrevis av klager og ingen domsavsigelser senere, er det smertelig åpenbart at Anti-torturloven ikke blir håndhevet, sier Gerald Folkvord. Han fortsetter:
- Det krever en felles innsats for å utslette tortur og kulturen av straffefrihet som opprettholder den. Vi må starte med effektiv forebygging, og der hvor det svikter, må grundige undersøkelser, robuste tiltaler og en strømlinjeformet uavhengig klagemekanisme til for å sikre at ingen er hevet over loven.
Sosial medie-aksjon rettet mot
President Aquino
En reklamekampanje som promoterer Amnestys rapport på billboards og i aviser ble lansert i Filippinene sist uke. Fram til 10. desember oppfordrer vi folk til å ta kontakt med President Aquino via sosiale medier: Twitter: @noynoyaquino Facebook: https://www.facebook.com/presidentnoy
Du kan bli med ved å poste bildet fra reklamekampanjen, og tagge presidenten.
Forslag til melding: .@noynoyaquino No one is #AboveTheLaw. It is time to #StopTorture in the#Philippines. http://bit.ly/1uWw08N
Stopp tortur
Denne rapporten er en del av en større kampanje mot tortur. Se hvordan du kan stille deg i mellom torturisten og den torturerte: Gå imellom!