Egypts modige kvinner
De har blitt slått og trakassert, men mister ikke motet. Møt to av kvinnene som kjemper for menneskerettigheter i Egypt.
Publisert:
21. Mar 2013, kl. 10:26
|
Sist oppdatert:
4. jun 2013, kl. 17:17
Mer enn to år etter 25. januar-revolusjonen, blir egyptiske kvinner i økende grad utsatt for diskriminering.
- Kvinner har færre rettigheter enn menn når det kommer til ekteskap, skilsmisse, samværsrett til barn og arv, og loven sier at en kvinne må adlyde sin mann, sier Hassiba Hadj Sahraoui, nestleder for Amnestys Midtøsten- og Nord-Afrika-program.
Det siste nedslående beviset på kvinners stilling i Egypt kom i forbindelse med FNs kvinnekomités konferanse i New York. Medlemslandene ble til slutt enige om en felles erklæring om bekjempelse av vold mot kvinner, men langt fra alle representerte var like fornøyd med dette.
Innholdet i denne erklæringen fikk nemlig Det muslimske brorskap til å steile, og rett før erklæringen ble vedtatt publiserte de en tipunktsliste over hva slags "forfall" som ville vente dersom kvinners rettigheter ble utvidet.
Kjemper mot kvinnevold
Enghy Ghozlan er en av dem som ikke lar seg knekke av myndighetenes holdning til kvinner. Hun er en av grunnleggerne av organisasjonen HarassMap, som dokumenterer vold mot kvinner, og hun er også med i Operation Anti-Sexual Harassment/Assault som startet i november 2012.
Sistnevnte er opprettet for å stanse den stadig økende seksuelle volden på Tahrir-plassen i Kairo.
- Vi bryter oss inn i folkemengden og forsøker å få jentene ut. Så hjelper vi dem med å få medisinsk og psykologisk hjelp. Hovedmålet vårt er å skaffe hjelp til jenter i nød, forteller Ghozlan.
Som så mange andre tror hun angrepene mot de kvinnelige demonstrantene på Tahrir-plassen var organisert og koordinert for å få kvinnene til å tie. Ifølge Ghozlan er det ingen politisk vilje til å endre de diskriminerende lovene.
- Spesielt ikke de som skader kvinner. De er ikke engang villig til å diskutere. Når de gjør det får man bare konservative ideer og holdninger på linje med det som ble sagt i Shura-rådet, om at kvinner har seg selv å takke for voldtekt, sier Ghozlan.
Hun er også skuffet over den nye grunnloven.
- Grunnloven ekskluderer kvinner og diskriminerer dem. Den bryr seg ikke om kvinners velbefinnende i samfunnet, sier Ghozlan.
Banket opp av soldater
Azza Hilal Ahmad Suleiman (49) har virkelig fått kjenne dette på kroppen. Hun har mistet både helsa og kjærligheten etter opprøret og de grusomme overgrepene som fulgte.
I desember 2011 fikk hun brudd på hodeskallen etter å ha blitt angrepet av soldater. Hvorfor de angrep henne? Hun forsøkte desperat å beskytte en annen kvinne som ble banket opp - også av soldater - under en protestmarsj utenfor Kairos regjeringskontor.
Etter en uke i koma våknet Suleiman på sykehuset. Hun var nesten ikke til å kjenne igjen fordi ansiktet var så oppsvulmet.
- I begynnelsen var smertene så forferdelige at jeg kunne våkne opp av egne skrik, og jeg besvimte mange ganger. Men alle mine venner og slektninger hjalp meg, forteller Suleiman. Amnesty International aksjonerer for at 49-åringen skal få den oppreisningen og hjelpen hun har krav på, og at gjerningspersonene blir stilt til ansvar.
Forloveden skutt
Etterhvert falt Suleiman for en av vennene som stilte opp for henne.
- Vi delte de samme meningene om revolusjonen og rettferdigheten. Så jeg smeltet, og ble forelsket i ham, smiler Suleiman.
Det forlovet seg, men lykken varte ikke lenge. Forloveden ble skutt og drept under en "sit down"-protest utenfor forsvarsdepartementet i Kairo 2. mai i fjor.
Suleiman har nå startet en kampanje for de som ble såret og drept av egyptiske sikkerhetsstyrker under og etter opprøret for over to år siden.
- Det er veldig vondt for oss alle at så mange mennesker er blitt drept eller mistet synet eller på annen måte er skadet. Og ingen har blitt straffet for det, sier Suleiman.
Hun forteller at hun likevel fremdeles ser optimistisk på fremtiden.
- Man har bare rettigheter hvis man kjemper for dem. Jo mer vi støtter hverandre hver gang, jo sterkere blir vi og jo mer vil vi oppnå. Jeg vil aldri miste håpet.
LES MER: I denne briefingen kan du lese mer om Enghy Ghozlan og Azza Suleiman, og andre kvinnelige aktivister i Egypt.
RÅD FRA AMNESTY:
LES MER:
- Kvinner har færre rettigheter enn menn når det kommer til ekteskap, skilsmisse, samværsrett til barn og arv, og loven sier at en kvinne må adlyde sin mann, sier Hassiba Hadj Sahraoui, nestleder for Amnestys Midtøsten- og Nord-Afrika-program.
Det siste nedslående beviset på kvinners stilling i Egypt kom i forbindelse med FNs kvinnekomités konferanse i New York. Medlemslandene ble til slutt enige om en felles erklæring om bekjempelse av vold mot kvinner, men langt fra alle representerte var like fornøyd med dette.
Innholdet i denne erklæringen fikk nemlig Det muslimske brorskap til å steile, og rett før erklæringen ble vedtatt publiserte de en tipunktsliste over hva slags "forfall" som ville vente dersom kvinners rettigheter ble utvidet.
Kjemper mot kvinnevold
Enghy Ghozlan er en av dem som ikke lar seg knekke av myndighetenes holdning til kvinner. Hun er en av grunnleggerne av organisasjonen HarassMap, som dokumenterer vold mot kvinner, og hun er også med i Operation Anti-Sexual Harassment/Assault som startet i november 2012.
Sistnevnte er opprettet for å stanse den stadig økende seksuelle volden på Tahrir-plassen i Kairo.
- Vi bryter oss inn i folkemengden og forsøker å få jentene ut. Så hjelper vi dem med å få medisinsk og psykologisk hjelp. Hovedmålet vårt er å skaffe hjelp til jenter i nød, forteller Ghozlan.
Som så mange andre tror hun angrepene mot de kvinnelige demonstrantene på Tahrir-plassen var organisert og koordinert for å få kvinnene til å tie. Ifølge Ghozlan er det ingen politisk vilje til å endre de diskriminerende lovene.
- Spesielt ikke de som skader kvinner. De er ikke engang villig til å diskutere. Når de gjør det får man bare konservative ideer og holdninger på linje med det som ble sagt i Shura-rådet, om at kvinner har seg selv å takke for voldtekt, sier Ghozlan.
Hun er også skuffet over den nye grunnloven.
- Grunnloven ekskluderer kvinner og diskriminerer dem. Den bryr seg ikke om kvinners velbefinnende i samfunnet, sier Ghozlan.
Banket opp av soldater
Azza Hilal Ahmad Suleiman (49) har virkelig fått kjenne dette på kroppen. Hun har mistet både helsa og kjærligheten etter opprøret og de grusomme overgrepene som fulgte.
I desember 2011 fikk hun brudd på hodeskallen etter å ha blitt angrepet av soldater. Hvorfor de angrep henne? Hun forsøkte desperat å beskytte en annen kvinne som ble banket opp - også av soldater - under en protestmarsj utenfor Kairos regjeringskontor.
Etter en uke i koma våknet Suleiman på sykehuset. Hun var nesten ikke til å kjenne igjen fordi ansiktet var så oppsvulmet.
- I begynnelsen var smertene så forferdelige at jeg kunne våkne opp av egne skrik, og jeg besvimte mange ganger. Men alle mine venner og slektninger hjalp meg, forteller Suleiman. Amnesty International aksjonerer for at 49-åringen skal få den oppreisningen og hjelpen hun har krav på, og at gjerningspersonene blir stilt til ansvar.
Forloveden skutt
Etterhvert falt Suleiman for en av vennene som stilte opp for henne.
- Vi delte de samme meningene om revolusjonen og rettferdigheten. Så jeg smeltet, og ble forelsket i ham, smiler Suleiman.
Det forlovet seg, men lykken varte ikke lenge. Forloveden ble skutt og drept under en "sit down"-protest utenfor forsvarsdepartementet i Kairo 2. mai i fjor.
Suleiman har nå startet en kampanje for de som ble såret og drept av egyptiske sikkerhetsstyrker under og etter opprøret for over to år siden.
- Det er veldig vondt for oss alle at så mange mennesker er blitt drept eller mistet synet eller på annen måte er skadet. Og ingen har blitt straffet for det, sier Suleiman.
Hun forteller at hun likevel fremdeles ser optimistisk på fremtiden.
- Man har bare rettigheter hvis man kjemper for dem. Jo mer vi støtter hverandre hver gang, jo sterkere blir vi og jo mer vil vi oppnå. Jeg vil aldri miste håpet.
LES MER: I denne briefingen kan du lese mer om Enghy Ghozlan og Azza Suleiman, og andre kvinnelige aktivister i Egypt.
RÅD FRA AMNESTY:
LES MER:
- Ytringsfrihet i Midtøsten- og Nord-Afrika er ett av Amnestys fire fokusområder i 2013. Klikk på denne lenken for å lese om hva vi jobber med - og hvordan du kan bidra.