Stille protester i Hviterussland
Ikke en gang å demonstrere helt alene er tillatt. Aktivister protesterer ved å spasere sammen i grupper, klappe i hendene eller spille mobiltelfonlyder samtidig. Det blir de banket opp for.
Publisert:
18. Apr 2013, kl. 09:59
|
Sist oppdatert:
4. jun 2013, kl. 17:18
I Hviterussland blir sivilsamfunnet kneblet av et undertrykkende regime som ikke tolererer noen form for kritikk, sier Amnesty International i den nye rapporten «What is not permitted is prohibited: Silencing civil society in Belarus».
LAST NED OG LES RAPPORTEN
Rapporten beskriver hvordan myndighetene i Hviterussland hindrer befolkningen i å ta offentlig til orde, arrangere protester eller opprette organisasjoner. Fredelige demonstranter risikerer å bli bøtelagt eller dømt til fengsel.
Tvinges til taushet
- I løpet av de siste tjue årene har regjeringen i Hviterussland bragt alle deler av sivilsamfunnet til taushet og har fratatt befolkningen alle muligheter til å uttrykke sine meninger, delta i offentlig debatt eller fungere som en motvekt mot myndighetene, sier Heather McGill, Amnestys Hviterussland-etterforsker.
Amnesty Internationals rapport gir en analyse av de lovene som styrer retten til fredelig forsamling og organisering og dokumenterer bruddene på disse rettighetene som rammer menneskerettighetsforkjempere, fagforeninger, miljøvernaktivister, homofile, lesbiske, biseksuelle og transpersoner.
Kvelende lovgivning
Folk som forsøker å registrere en uavhengig organisasjon må kjempe mot restriktive lovparagrafer som offentlige tjenestemenn anvender for å begrense retten til organisering. Aktivister uten registrering risikerer å bli straffeforfulgt for å ha arbeidet for en uregistrert organisasjon.
På grunn av denne kvelende lovgivningen er ingen nye politiske partier blitt registrert i Hviterussland siden år 2000, og medlemmer av uavhengige fagforeninger blir diskriminert på arbeidsplassen.
Fire års fengsel for utenlandsk støtte
Ales Bialiatski er samvittighetsfange. Han er leder for Viasna senter for menneskerettigheter, en organsiasjon som mistet sin registrering i 2003. I 2011 ble han dømt til fire og et halvt års fengsel fordi han hadde mottatt økonomiske midler fra Polen og Litauen.
Pengene skulle gå til å starte arbeidet med menneskerettighetssenteret, og de var satt inn på hans personlige konto fordi banken hadde nektet senteret å åpne bankkonto i Hviterussland.
Fagforeningsleder fengslet for fabrikkerte lovbrudd
Aleh Stakhaevich, sjåfør for et granittbrudd i det sørveste Hviterussland, ble valgt til president for en uavhengig fagforening som ble dannet i desember 2011. I henhold til lovgivningen informerte arbeiderne ledelsen om opprettelsen av fagforeningen og ba om en bekreftelse på lovligheten av dette. Selskapet nektet og begynte å trakassere dem som ble medlemmer. Aleh Stakhaevich ble tiltalt for uforsiktig kjøring, noe han tror var en fabrikkert sak, og oppsagt. I dag er fire av medlemmene i denne uavhengige fagforeningen oppsagt. Andre er blitt sjikanert og har meldt seg ut av foreningen i frykt for å miste jobben.
Amnesty ingen adgang
I 2003 forsøkte lokale Amnesty-medlemmer å registrere seg som en internasjonal organisasjon, men de ble fortalt at det var problemer med å bruke organisasjonens symbol. Da de igjen forsøkte å registrere seg som en lokal organisasjon i 2005, ble de fortalt at de bare kunne registrere seg hvis de på forhånd innhentet tillatelse fra myndighetene om planlagte aktiviteter.
De fant at dette hindret dem i å fungere som en uavhengig organisasjon og besluttet ikke å registrere seg.
Gjennom mange år har Amnesty International dokumentert hvordan deltagere i ulovlige demonstrasjoner er blitt arrestert, fengslet og ofte banket opp av politiet.
Stille protester over hele landet
I 2011 ble det ukentlig avholdt såkalte «stille protester» over hele landet. Små grupper av mennesker spaserte rolig og taust sammen. De klappet i hendene eller brukte mobiltelefonsignalene sine samtidig. Mange av deltagerne ble banket opp, dømt til administrativ forvaring eller bøtelagt.
Den største demonstrasjon i landets senere historie kom etter presidentvalget i desember 2010. Aldri før har en demonstrasjon blitt slått så hardt ned på. Politiet grep inn for å spre demonstrantene i sentrum av hovedstaden Minsk, og over 700 personer ble fengslet. Mange ble banket opp og skadet, også tilskuere. Fire samvittighetsfanger, Mykalau Statkevich, Pavel Sevyarynets, Eduard Lobau og Zmitser Dashkevich, sitter fremdeles fengslet etter denne demonstrasjonen.
- Loven om masseaktivitet er brudd på det hviterussiske folks grunnleggende rett til å protestere. Til og med en enmannsdemonstrasjon blir ansett som brudd på loven om masseaktivitet. Man kan bli tiltalt for å holde en ennmannsmarsj, og man kan bli bøtelagt for å presentere en gave offentlig, sier Heather McGill.
Banning forbudt
Fredelige demonstranter blir stadig vekk bøtelagt eller dømt til korte fengselsstraffer for brudd på loven om masseaktivitet. Det kan også gjelde for mindre forseelser som å banne offentlig.
Pavel Vinahradau, medlem av ungdomsbevegelsen Zmena, som betyr forandring, måtte tilbringe 66 dager i fangenskap. Mellom 30. desember 2011 og 12. desember 2012 fikk han åtte separate administrative dommer for mindre forseelser som banning og brudd på forskriftene om offenlige møter og protestmarsjer.
Amnesty krever at Hviterussland må tillate at folk får uttrykke seg fritt uten frykt for represalier. Landets myndigheter må gå gjennom alle dekreter og lover utgått fra presidenten som gjelder registrering av ngo’er og deres aktiviteter. De må sørge for at offentlige tjenestemenn respekterer retten til organiserings- og forsamlingsfrihet.
DETTE KAN FØRE TIL SANKSJONER
LAST NED OG LES RAPPORTEN
Rapporten beskriver hvordan myndighetene i Hviterussland hindrer befolkningen i å ta offentlig til orde, arrangere protester eller opprette organisasjoner. Fredelige demonstranter risikerer å bli bøtelagt eller dømt til fengsel.
Tvinges til taushet
- I løpet av de siste tjue årene har regjeringen i Hviterussland bragt alle deler av sivilsamfunnet til taushet og har fratatt befolkningen alle muligheter til å uttrykke sine meninger, delta i offentlig debatt eller fungere som en motvekt mot myndighetene, sier Heather McGill, Amnestys Hviterussland-etterforsker.
Amnesty Internationals rapport gir en analyse av de lovene som styrer retten til fredelig forsamling og organisering og dokumenterer bruddene på disse rettighetene som rammer menneskerettighetsforkjempere, fagforeninger, miljøvernaktivister, homofile, lesbiske, biseksuelle og transpersoner.
Kvelende lovgivning
Folk som forsøker å registrere en uavhengig organisasjon må kjempe mot restriktive lovparagrafer som offentlige tjenestemenn anvender for å begrense retten til organisering. Aktivister uten registrering risikerer å bli straffeforfulgt for å ha arbeidet for en uregistrert organisasjon.
På grunn av denne kvelende lovgivningen er ingen nye politiske partier blitt registrert i Hviterussland siden år 2000, og medlemmer av uavhengige fagforeninger blir diskriminert på arbeidsplassen.
Fire års fengsel for utenlandsk støtte
Ales Bialiatski er samvittighetsfange. Han er leder for Viasna senter for menneskerettigheter, en organsiasjon som mistet sin registrering i 2003. I 2011 ble han dømt til fire og et halvt års fengsel fordi han hadde mottatt økonomiske midler fra Polen og Litauen.
Pengene skulle gå til å starte arbeidet med menneskerettighetssenteret, og de var satt inn på hans personlige konto fordi banken hadde nektet senteret å åpne bankkonto i Hviterussland.
Fagforeningsleder fengslet for fabrikkerte lovbrudd
Aleh Stakhaevich, sjåfør for et granittbrudd i det sørveste Hviterussland, ble valgt til president for en uavhengig fagforening som ble dannet i desember 2011. I henhold til lovgivningen informerte arbeiderne ledelsen om opprettelsen av fagforeningen og ba om en bekreftelse på lovligheten av dette. Selskapet nektet og begynte å trakassere dem som ble medlemmer. Aleh Stakhaevich ble tiltalt for uforsiktig kjøring, noe han tror var en fabrikkert sak, og oppsagt. I dag er fire av medlemmene i denne uavhengige fagforeningen oppsagt. Andre er blitt sjikanert og har meldt seg ut av foreningen i frykt for å miste jobben.
Amnesty ingen adgang
I 2003 forsøkte lokale Amnesty-medlemmer å registrere seg som en internasjonal organisasjon, men de ble fortalt at det var problemer med å bruke organisasjonens symbol. Da de igjen forsøkte å registrere seg som en lokal organisasjon i 2005, ble de fortalt at de bare kunne registrere seg hvis de på forhånd innhentet tillatelse fra myndighetene om planlagte aktiviteter.
De fant at dette hindret dem i å fungere som en uavhengig organisasjon og besluttet ikke å registrere seg.
Gjennom mange år har Amnesty International dokumentert hvordan deltagere i ulovlige demonstrasjoner er blitt arrestert, fengslet og ofte banket opp av politiet.
Stille protester over hele landet
I 2011 ble det ukentlig avholdt såkalte «stille protester» over hele landet. Små grupper av mennesker spaserte rolig og taust sammen. De klappet i hendene eller brukte mobiltelefonsignalene sine samtidig. Mange av deltagerne ble banket opp, dømt til administrativ forvaring eller bøtelagt.
Den største demonstrasjon i landets senere historie kom etter presidentvalget i desember 2010. Aldri før har en demonstrasjon blitt slått så hardt ned på. Politiet grep inn for å spre demonstrantene i sentrum av hovedstaden Minsk, og over 700 personer ble fengslet. Mange ble banket opp og skadet, også tilskuere. Fire samvittighetsfanger, Mykalau Statkevich, Pavel Sevyarynets, Eduard Lobau og Zmitser Dashkevich, sitter fremdeles fengslet etter denne demonstrasjonen.
- Loven om masseaktivitet er brudd på det hviterussiske folks grunnleggende rett til å protestere. Til og med en enmannsdemonstrasjon blir ansett som brudd på loven om masseaktivitet. Man kan bli tiltalt for å holde en ennmannsmarsj, og man kan bli bøtelagt for å presentere en gave offentlig, sier Heather McGill.
Banning forbudt
Fredelige demonstranter blir stadig vekk bøtelagt eller dømt til korte fengselsstraffer for brudd på loven om masseaktivitet. Det kan også gjelde for mindre forseelser som å banne offentlig.
Pavel Vinahradau, medlem av ungdomsbevegelsen Zmena, som betyr forandring, måtte tilbringe 66 dager i fangenskap. Mellom 30. desember 2011 og 12. desember 2012 fikk han åtte separate administrative dommer for mindre forseelser som banning og brudd på forskriftene om offenlige møter og protestmarsjer.
Amnesty krever at Hviterussland må tillate at folk får uttrykke seg fritt uten frykt for represalier. Landets myndigheter må gå gjennom alle dekreter og lover utgått fra presidenten som gjelder registrering av ngo’er og deres aktiviteter. De må sørge for at offentlige tjenestemenn respekterer retten til organiserings- og forsamlingsfrihet.
DETTE KAN FØRE TIL SANKSJONER
- Enmannsdemonstrasjon
- Gi en gave på offentlig sted
- Tale på offentlig sted
- Klappe i hendene sammen med andre
- Bruke mobiltelefon samtidig med andre
- Banne
- Danne og være medlem i en fagforening
- Organisere og gjennomføre fredlige demonstrasjoner