Fengslet i Myanmar i syv år
Wai Wai Nu (30) var samvittighetsfange i Myanmar i syv år på grunn av farens politiske engasjement.
Publisert:
29. Mai 2017, kl. 11:28
|
Sist oppdatert:
16. jun 2017, kl. 09:43
- Hundrevis av kvinner på svært liten plass. Skitten ris, smakløs suppe. Ingen helsehjelp, ingen bøker, og ikke noe håp. Det var smertefullt.
Slik beskriver Wai Wai Nu (30) forholdene i Insein-fengselet i Myanmars hovedstad Yangon. Som 18-åring ble hun arrestert og sendt til det beryktede fengslet for å sone en straff på 17 år. Faren hennes Kyaw Min fikk en dom på 47 år. Dette fordi han var politisk aktiv og valgt til opposisjonens representant i parlamentet, der han satt fra 1990. Militærregimet motsatte seg valget, og familien har siden blitt utsatt for trakassering.
- Ingen rettferdig rettsak
I 2005, da Wai Wai Nu var i gang med jusstudiene, ble faren dømt til 47 års fengsel, mens resten av familiemedlemmene ble dømt til 17 år hver.
- Vi hadde ingen rettferdig rettssak. Vi hadde ikke rett på advokat, eller mulighet til å forklare oss – kun dømt i en lukket rettssal. De sa at det var mistenksomt at vi hadde flyttet så mye rundt i Yangon, og at vi derfor ble sett på som en nasjonal sikkerhetstrussel. Vi mistet fremtiden vår, verdigheten vår, ryktet vårt ble ødelagt, og vi ble splittet fra resten av familien. Vi visste heldigvis at det var mange som kjempet for oss – inkludert Amnesty International, sier Nu.
- De fleste i fengselet var ikke egentlig kriminelle, de var gode mennesker og offer for et elendig politisk system, legger hun til.
I mai gjestet hun Oslo for å ta del i menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum.
Utsatt for systematiske overgrep
Da Wai Wai Nu og familien ble arrestert, ble også etnisiteten deres et tema. De er en del av den etniske minoriteten rohingya, som er blitt utsatt for systematiske menneskerettighetsbrudd under Myanmars militære diktatur siden 1978.
I oktober 2016 ble en politipost i Rakhine-provinsen nord-vest i Myanmar angrepet av en militant gruppe, som myndighetene mener tilhører rohingya-folket. Myndighetene reagerte med å sette i gang en omfattende sikkerhetsoperasjon. En Amnesty-rapport fra desember avdekker at sikkerhetsstyrkene har utsatt sivilbefolkningen for systematiske overgrep som en del av denne sikkerhetsoperasjonen. Dette er også bekreftet av FN.
Kvinner og jenter har blitt voldtatt av sikkerhetsstyrkene, landsbyer har blitt satt i brann, sivilbefolkningen har blitt skutt på fra helikopter og sikkerhetsstyrkene har pågrepet flere hundre menn som nå holdes på ukjent sted. Myndighetene i Myanmar har hele tiden benektet overgrepene, til tross for bevisene som er blitt avdekket.
Aldri bitter
Da Wai Wai Nu ble arrestert og dømt, var hun sikker på å bli løslatt etter bare noen måneder. Men det skulle ta syv år før hun fikk friheten tilbake. Hun sier hun aldri var bitter på faren sin for at hun mistet flere år av sitt unge liv til fengselsoppholdet.
- Jeg visste at det han gjorde var riktig. Han tok etisk og moralsk og praktisk ansvar for landet og for samfunnet. Han inspirerte meg til å gjøre det jeg har lyst til, sier hun.
Og det var i fengselet hun bestemte seg for hva hun skulle gjøre videre med livet sitt.
Tok opp studiene
I 2012 ble Nu løslatt sammen med andre politiske aktivister i forbindelse med innsettelsen av Thein Sein som president, og hun dro umiddelbart til universitet og meldte seg opp til studier igjen.
I 2014 fullførte hun jusgraden og hun har siden etablert Women’s Peace Network Arakan som jobber for Myanmars etiske minoriteter og rettighetene til marginaliserte kvinner i Arakan-provinsen. Hun er også grunnlegger av organisasjonen Justice for Women, et nettverk for kvinnelige advokater som gir juridisk konsultasjon og utdannelse til kvinner i Myanmar.
I 2016 etablerte hun dessuten Yangon ungdomssenter, hvor unge mennesker kan utforske ideer innen samfunn, politikk og fredsbygging.
- Liten forståelse for demokrati
Wai Wai Nu mener rohingya-folket er gjort til syndebukk av det politiske regimet, og hun nekter å stå og se på at situasjonen for rohingyaene forverres.
- Det er liten forståelse for hva demokrati egentlig betyr og når noen benytter seg av sin demokratiske frihet, finner i stedet myndighetene en måte å gjøre dem til fiende og syndebukk. Det har vært lett å gjøre rohingya-folket til syndebukk ved hjelp av politisk manipulasjon, mener hun.
- Hva kan gjøres for å hjelpe minoritetene i Myanmar?
- En må støtte grassrot-bevegelsen og styrke minoriteter, inkludert rohingya. Det innebærer blant annet støtte til organisasjoner, utdannelse og helse, sier Wai Wai Nu.
Wai Wai Nu ble listet som en av BBCs ”100 Top Women” i 2014 og en av Foreign Policys ”100 World Thinkers” i 2015.
LES OGSÅ:
BAKGRUNN:
Slik beskriver Wai Wai Nu (30) forholdene i Insein-fengselet i Myanmars hovedstad Yangon. Som 18-åring ble hun arrestert og sendt til det beryktede fengslet for å sone en straff på 17 år. Faren hennes Kyaw Min fikk en dom på 47 år. Dette fordi han var politisk aktiv og valgt til opposisjonens representant i parlamentet, der han satt fra 1990. Militærregimet motsatte seg valget, og familien har siden blitt utsatt for trakassering.
- Ingen rettferdig rettsak
I 2005, da Wai Wai Nu var i gang med jusstudiene, ble faren dømt til 47 års fengsel, mens resten av familiemedlemmene ble dømt til 17 år hver.
- Vi hadde ingen rettferdig rettssak. Vi hadde ikke rett på advokat, eller mulighet til å forklare oss – kun dømt i en lukket rettssal. De sa at det var mistenksomt at vi hadde flyttet så mye rundt i Yangon, og at vi derfor ble sett på som en nasjonal sikkerhetstrussel. Vi mistet fremtiden vår, verdigheten vår, ryktet vårt ble ødelagt, og vi ble splittet fra resten av familien. Vi visste heldigvis at det var mange som kjempet for oss – inkludert Amnesty International, sier Nu.
- De fleste i fengselet var ikke egentlig kriminelle, de var gode mennesker og offer for et elendig politisk system, legger hun til.
I mai gjestet hun Oslo for å ta del i menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum.
Utsatt for systematiske overgrep
Da Wai Wai Nu og familien ble arrestert, ble også etnisiteten deres et tema. De er en del av den etniske minoriteten rohingya, som er blitt utsatt for systematiske menneskerettighetsbrudd under Myanmars militære diktatur siden 1978.
I oktober 2016 ble en politipost i Rakhine-provinsen nord-vest i Myanmar angrepet av en militant gruppe, som myndighetene mener tilhører rohingya-folket. Myndighetene reagerte med å sette i gang en omfattende sikkerhetsoperasjon. En Amnesty-rapport fra desember avdekker at sikkerhetsstyrkene har utsatt sivilbefolkningen for systematiske overgrep som en del av denne sikkerhetsoperasjonen. Dette er også bekreftet av FN.
Kvinner og jenter har blitt voldtatt av sikkerhetsstyrkene, landsbyer har blitt satt i brann, sivilbefolkningen har blitt skutt på fra helikopter og sikkerhetsstyrkene har pågrepet flere hundre menn som nå holdes på ukjent sted. Myndighetene i Myanmar har hele tiden benektet overgrepene, til tross for bevisene som er blitt avdekket.
Aldri bitter
Da Wai Wai Nu ble arrestert og dømt, var hun sikker på å bli løslatt etter bare noen måneder. Men det skulle ta syv år før hun fikk friheten tilbake. Hun sier hun aldri var bitter på faren sin for at hun mistet flere år av sitt unge liv til fengselsoppholdet.
- Jeg visste at det han gjorde var riktig. Han tok etisk og moralsk og praktisk ansvar for landet og for samfunnet. Han inspirerte meg til å gjøre det jeg har lyst til, sier hun.
Og det var i fengselet hun bestemte seg for hva hun skulle gjøre videre med livet sitt.
Tok opp studiene
I 2012 ble Nu løslatt sammen med andre politiske aktivister i forbindelse med innsettelsen av Thein Sein som president, og hun dro umiddelbart til universitet og meldte seg opp til studier igjen.
I 2014 fullførte hun jusgraden og hun har siden etablert Women’s Peace Network Arakan som jobber for Myanmars etiske minoriteter og rettighetene til marginaliserte kvinner i Arakan-provinsen. Hun er også grunnlegger av organisasjonen Justice for Women, et nettverk for kvinnelige advokater som gir juridisk konsultasjon og utdannelse til kvinner i Myanmar.
I 2016 etablerte hun dessuten Yangon ungdomssenter, hvor unge mennesker kan utforske ideer innen samfunn, politikk og fredsbygging.
- Liten forståelse for demokrati
Wai Wai Nu mener rohingya-folket er gjort til syndebukk av det politiske regimet, og hun nekter å stå og se på at situasjonen for rohingyaene forverres.
- Det er liten forståelse for hva demokrati egentlig betyr og når noen benytter seg av sin demokratiske frihet, finner i stedet myndighetene en måte å gjøre dem til fiende og syndebukk. Det har vært lett å gjøre rohingya-folket til syndebukk ved hjelp av politisk manipulasjon, mener hun.
- Hva kan gjøres for å hjelpe minoritetene i Myanmar?
- En må støtte grassrot-bevegelsen og styrke minoriteter, inkludert rohingya. Det innebærer blant annet støtte til organisasjoner, utdannelse og helse, sier Wai Wai Nu.
Wai Wai Nu ble listet som en av BBCs ”100 Top Women” i 2014 og en av Foreign Policys ”100 World Thinkers” i 2015.
LES OGSÅ:
- Den ferske Amnesty-rapporten "Borderlands on fire"
- Aktivisten Phyoe Phyoe Aung ble arrestert etter å ha deltatt på en fredelig protest i Myanmar. Hun ble løslatt i fjor, etter litt over ett år i arresten. I et brev til Amnesty International takker hun alle som deltok i aksjoner og som skrev til henne gjennom Amnestys kampanje ”Skriv for liv”. Sammen med ektemannen Lin Htet Naing besøkte Phyoe Phyoe Aung Amnestys landsmøte i Trondheim i november 2016.
BAKGRUNN:
- Rohingya er en i hovedsak muslimsk minoritet i Myanmar og omfatter anslagsvis 1,2 millioner mennesker. De fleste av dem er bosatt i de nordvestlige områdene av Rakhine-provinsen på grensen til Bangladesh. FN har beskrevet rohingyaene som en av verdens mest utsatte minoritetsgrupper.
- Rohingya er ikke anerkjent som etnisk minoritet i Myanmar og med statsborgerskapsloven fra 1982 ble de fleste fratatt sitt statsborgerskap. Ulike militæraksjoner har drevet rohingyaene på flukt ved flere anledninger, og flere hundretusen lever som flyktninger i Bangladesh. Ulike restriksjoner og undertrykkelse fra myndighetene gjør at tilgang på utdannelsessystemet og helsevesenet er svært begrenset.
- Se Amnestys rapport fra desember 2016.