Ferieparadisenes bakside

MALDIVENE

En bølge av voldelig sammenstøt knuste i år det kommersialiserte bildet av Maldivene som et harmonisk turistparadis, og viste frem en menneskerettighetskrise som har pågått siden den tidligere presidenten Mohamed Nasheed måtte gå av i februar 2012.

Vold mot demonstranter

I en rapport som ble lagt frem denne måneden, avslørte Amnesty International målrettede angrep mot opposisjonelle demonstranter og fredelige tilskuere.

Les mer om undertrykkelsen av demonstranter på Maldivene (engelsk).

- Politiet har brukt grov vold mot demonstranter, anholdt personer uten grunn, angrepet de skadede aktivistene på sykehusene og benyttet seg av tortur. Likevel har ikke en eneste sak blitt ført mot de ansvarlige, sier Abbas Faiz, Amnesty Internationals Maldivene-ekspert.

Bare timer før den tidligere presidenten Mohamed Nasheed gikk av, 7. februar i år, igangsatte politiet og militæret målrettede angrep på Nasheeds tilhengere. Aktivister ble slått ned i voldelige sammenstøt - tilsynelatende etter ordre fra den nye regjeringen. Bruken av vold bidro til å stilne regimekritikere og offentlig debatt rundt Nasheeds avgang.

HELLAS

Landet som tidligere har vært ensbetydende med kulturarv, øyloffing, og middelhavsmat, har siden finanskrisen blitt en vugge for rasisme, fortvilelse og opptøyer.

Amnesty International har krevd at Hellas igangsetter konkrete tiltak for å forhindre rasistisk motivert vold, og at de gransker rapporterte angrep. Landet har den siste tiden opplevd en truende bølge av voldelig nasjonalisme.

- Slike angrep er helt uakseptable og autoritetene må gjøre alt i sin makt for å hindre økningen av rasistisk motivert vold, sier Jezerca Tigani, nestleder i Amnestys avdeling for Europa og Sentral-Asia.

Les mer om hvordan greske myndigheter svikter ofre for rasistisk motivert vold på NRK.

Nedverdigende forhold

En 19-åring døde nylig etter å blitt knivstukket gjentatte ganger av fem menn på motorsykkel, utenfor en uoffisiell moske i Athen. Ifølge vitner, hadde gjengen tidligere på dagen forsøkt å overfalle en rumener og en marokkaner, som begge klarte å unnslippe.

I løpet av en enkelt uke i august ble 8000 immigranter arrestert. Rundt 1660 personer som ikke hadde tilstrekkelig med papirer, ble plassert i forvaring. Forholdene i disse anstaltene er, ifølge rapporter, umenneskelige og nedverdigende.

- Hellas har rett til å begrense immigrasjon, men det gir det dem ikke retten til å behandle folk på gaten som kriminelle bare på grunn av hudfargen deres, sier Tigani.

Les mer om massearrestasjoner av immigranter i Hellas.

THAILAND

I april 2010 resulterte en serie protester mot den sittende regjeringen i 87 dødsfall og 1378 skadede. 3. juli 2011 vant opposisjonen, ledet av Yingluck Shinawatra, valget med god margin og formet en ny regjering.

Valg-relaterte opptøyer

På tross av at den nye regjeringen hadde vunnet majoriteten av setene i parlamentet, hadde de ingen støtte i landets sørlige provinser, og de valg-relaterte opptøyene fortsatte.

Volden mot sivile har økt som et resultat av konflikten i det sørlige Thailand. Menneskerettighetsbrudd blir begått på vegne av begge parter. Opposisjonen gjennomfører målrettede angrep mot sivilbefolkningen, og regjeringens sikkerhetsstyrker fortsetter å torturere og mishandle fanger i sør. Majoriteten av de som har blitt drept i den politiske krisen er sivile, og halvparten av disse er muslimer.

Straffefritak for overgrep

I løpet av de åtte årene konflikten har pågått, har ingen offisielle medlemmer av Thailands sørlige sikkerhetsstyrker blitt dømt for brudd på menneskerettighetene. Dette er delvis på grunn av en rettskjennelse som tilbyr straffefritak til de som begår overgrep som en del av offisiell tjeneste.

Les mer om Thailands kontroversielle straffefritak her (engelsk).

- Straffefritak for alvorlige menneskerettighetsbrudd er ikke lov ifølge internasjonal rett. Thailand burde etterforske alle anklager om overgrep – uavhengig av individets politiske tilknytning – og de som er mistenkt for kriminelle handlinger bør straffeforfølges, sier Benjamin Zawacki, Amnestys Thailand-ekspert.

Amnesty International har i tillegg rapportert om alvorlige brudd på ytringsfriheten. I november 2011 ble en 61-år gammel mann, Amphon Tangnoppaku, dømt til 20 års fengsel for å ha sendt fire "støtende" tekstmeldinger om dronningen av Thailand.

FIJI

"For nordmenn flest er Fiji synonymt med eksotiske strender, blått hav og et avslappet liv i skyggen av palmene, og de som besøker landet blir ikke skuffet, for virkeligheten er ikke fjernt fra drømmen om Sydhavet" skriver et norsk reiseselskap på hjemmesiden sin.

Sannheten er at virkeligheten er svært annerledes.

Statskupp og sensur

10. april 2010 opphevet den nåværende presidenten Ratu Josefa Iloilo landets grunnlov, og utnevnte seg selv til Fijis statsoverhode. Selv om han hadde vært president i forkant av opphevelsen, ga den nye ”ordningen” ham muligheten til å definere sine egne lover, og utnevne regjeringsposter uten støtte fra andre politiske hold.

- Dere vil alle være enige med meg om at dette er det beste for vårt elskede Fiji, uttalte Iloilo den gangen.

Selv om sensurorganet PER (Public Emergency Regulations), som har vært aktivt siden kuppet, ble oppløst i starten av 2012, er ytringsfriheten og retten til fredelige samlinger fortsatt svært innskrenket.

Nylig ble Fijis tidligere statsminister Laisenia Qarase fengslet. Qarase har jevnlig kritisert den sittende regjeringen, og Amnesty betrakter ham som en samvittighetsfange.

Amnesty krever at Qarase løslates, les rapporten her!

Tortur

Rapporter om tortur og andre overgrep er vanlige.

Regimekritikere, unionsmedlemmer og enkelte kirkeledere ble jevnlig holdt, truet og angrepet på vegne av staten.

En tidligere kommanderende general fikk asyl i Tonga, etter at han offentliggjorde at statsministeren, Frank Bainimarama, og flere militærledere hadde mishandlet menneskerettighetsaktivister i 2006.

AMNESTYS "REISEBROSJYRE":

Jamaica: LHNT-organisasjoner rapporterte om bølger av hatmotiverte angrep og brutal vold mot lesbiske, homofile og transpersoner De fleste av disse sakene ble ikke fulgt opp av politiet. Jamaicanske menneskerettighetslover utelot rettigheten til å ikke bli diskriminert på bakgrunn av seksuell orientering. Les om verdens verste steder å være homo.

Madagascar: Sikkerhetsstyrker dreper jevnlig mistenkte i kriminalsaker, uten noen form for straffesak. En rekke personer sitter fengslet uten rettsak eller dom, de fleste anklaget for forræderi. Fengselsforholdene er brutale, og fangene har ikke tilgang til tilstrekkelig mat, sanitære forhold eller helsevern. Les Amnestys rapport om Madagascar her (engelsk).

Mexico: Narkokrigen i Mexico har forferdet verden med sine grufulle drap. I mai meldte Amnesty fra om at seks journalister var drept på én måned, og krevde at myndighetene beskyttet mennesker som forsøker å melde fra om tilstandene i landet. I sin skyggerapport til FN, kritiserte Amnesty i tillegg meiksikanske myndigheter for deres manglende innsats mot kjønnsbasert vold og kvinnedrap. Det meldes om en økning i kvinnedrap, og manglende etterforskning og rettssikkerhet. Les mer om Mexicos manglende beskyttelse av kvinner.

Spania: Spansk politi har ifølge rapporter brukt unødvendig vold mot fredelige demonstranter. Opptøyene oppstod som et resultat av myndighetenes økonomiske innstramninger. En demonstrant uttalte at "de rettigheter som våre foreldre og besteforeldre kjempet for, fordufter uten at det går an å protestere." Menneskerettighetsorganisasjoner har også kritisert Spanias varetektssystem, som gir myndighetene rett til holde terrormistenkte i opptil 13 dager, der de ikke får kontakte egen advokat eller lege, og ikke får kommunisert med familien.