FN bekymret over voldtekt i Norge
FNs menneskerettighetskomité er i en ny rapport bekymret over omfanget av vold mot kvinner, særlig voldtekt, i Norge. Regjeringen tar ikke vold mot kvinner som et likestillingsproblem på alvor, mener Amnesty.
Publisert:
8. nov 2011, kl. 23:13
|
Sist oppdatert:
11. Apr 2012, kl. 14:42
“Regjeringen prioriterer arbeidet med å følge opp internasjonale menneskerettighetsforpliktelser
høyt, herunder forpliktelser som gjelder likestilling og kvinners rettigheter,” heter det i regjeringens nye handlingsplan for likestilling mellom kjønnene – den første på 20 år.
Handlingsplanen ble lagt fram av statsråd Audun Lysbakken tirsdag denne uka, fire dager etter at FNs Menneskerettighetskomité uttrykte bekymring for omfanget av vold mot kvinner – og spesielt voldtekt – i sin vurdering av menneskerettighetenes kår i Norge.
Krass kritikk – slapp respons
Rådgiver i Amnesty International Norge, Patricia Kaatee, betegner den norske handlingsplanens få avsnitt om vold mot kvinner som ”et eneste stort ingenting,” og synes det er fullstendig uforståelig at et av de største hindrene for likestilling i Norge ikke behandles med større alvor av Norges likestillingsminister.
- Når FNs Menneskerettighetskomité retter stadig krassere kritikk mot norske myndigheter for ikke leve opp til sine internasjonale forpliktelser på dette området – og nå kommer med mer presise anbefalinger enn i forrige rapport fra 2006 – vitner den nye handlingsplanen for likestilling om at norske myndigheter har sovet i timen.
Koordinerte tiltak kreves
- Det er utrolig at høstens omfattende voldtektsdiskusjon ikke avspeiles i dokumentet. Debatten de siste ukene viser at voldtekt er tilstedeværende i alle kvinners liv, både de som faktisk utsettes for det og andre som må leve med vedvarende frykt og begrenset bevegelsesfrihet, sier hun.
- For å bekjempe voldtekt trengs koordinering mellom flere ulike departementer. FNs Menneskerettighetskomité krever at det norske folk skal bevisstgjøres om utbredelsen av kjønnsbasert vold, inkludert vold i hjemmet, og at politi og domstolene skal få tilrettelagt opplæring som setter dem i stand til å ta tak i slik vold. En slik satsing kan bare skje gjennom et interdepartementalt samarbeid. Også Kunnskapsdepartementet må komme på banen og sørge for at seksualitet, grensesetting og overgrep inkluderes i pensum, både for skoleelever og lærerstudenter.
Tryggest utenfor hjemmet
Kaatee frykter også at de siste ukenes debatt kan ha skapt en falsk forestilling om at voldtektsproblemet er løst når det ikke lenger rapporteres om overfallsvoldteker.
- FN-rapporten uttrykker også bekymring over at voldtekt sjelden politianmeldes. Cirka 15 % av anmeldte voldtekter er overfallsvoldtekter. Vi vet at dette er de voldtektene ofrene er mest villige til å anmelde. At overfallsvoldtekter utgjør den minste delen av voldtektsstatistikken er dermed et faktum, sier Kaatee.
Mangelfull statistikk
I mangel på andre tall må Kaatee allikevel ty til politiets statistikker. For til tross for at det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalget i sin innstilling “Fra ord til handling” i 2008 etterlyste en landsomfattende undersøkelse om forekomsten av voldtekt – noe Amnesty International tok til orde for allerede for 10 år siden – er noe slikt ennå ikke gjennomført, og heller ikke nevnt i regjeringens ferske handlingsplan for likestilling.
Elendig oppfølging
- Voldtektsutvalget foreslo i det hele tatt en rekke tiltak som overhodet ikke er fulgt opp. Jeg er overbevist om at vi ville vært et helt annet sted i dag dersom utvalgets innstilling var blitt fulgt opp på en helhetlig og koordinert måte, konstaterer Kaatee, og påpeker at det nærmest er straffrihet for voldtekt i Norge i dag:
- Vi vet at 90 prosent av alle voldtekter og voldtektsforsøk aldri blir kjent for politiet. Av de som anmeldes, blir ca. 85 prosent henlagt av politiet. Rundt halvparten av sakene som kommer til rettssalen ender med frifinnelse. Da er vi nede på under én prosent domsfellelser, sier Kaatee.
- Resultatet er altså at Norge i økende grad kritiseres for ikke å forebygge vold mot kvinner, nå også av FNs menneskerettighetskomité, som blant annet krever at norske myndigheter sikrer at kjønnsbasert vold etterforskes og dømmes. Så presis kritikk fra en komité som tar for seg samtlige menneskerettigheter, er sterkt. Desto mer beklagelig er det at kritikken og anbefalingene ikke ser ut til å ha nådd frem til likestillingsminister Lysebakken, sier Kaatee.
- Handling, nå!
- Når han nå har lagt fram denne handlingsplanen for likestilling, er det for seint å komme med innspill til forbedringer der. Jeg håper imidlertid at den varslede stortingsmeldingen om likestilling vil ta den trusselen kjønnsbasert vold utgjør for likestilling, på alvor. Dessuten er det ikke for sent å sette ned en interdepartemental gruppe som skal sikre at Voldtektsutvalgets innstilling endelig følges opp. Norske myndigheter må gå fra ord til handling – nå, krever Patricia Kaatee i Amnesty International Norge.
INTERNASJONALT FOKUS PÅ NORSK VOLDTEKT
AMNESTYS AKSJON
høyt, herunder forpliktelser som gjelder likestilling og kvinners rettigheter,” heter det i regjeringens nye handlingsplan for likestilling mellom kjønnene – den første på 20 år.
Handlingsplanen ble lagt fram av statsråd Audun Lysbakken tirsdag denne uka, fire dager etter at FNs Menneskerettighetskomité uttrykte bekymring for omfanget av vold mot kvinner – og spesielt voldtekt – i sin vurdering av menneskerettighetenes kår i Norge.
Krass kritikk – slapp respons
Rådgiver i Amnesty International Norge, Patricia Kaatee, betegner den norske handlingsplanens få avsnitt om vold mot kvinner som ”et eneste stort ingenting,” og synes det er fullstendig uforståelig at et av de største hindrene for likestilling i Norge ikke behandles med større alvor av Norges likestillingsminister.
- Når FNs Menneskerettighetskomité retter stadig krassere kritikk mot norske myndigheter for ikke leve opp til sine internasjonale forpliktelser på dette området – og nå kommer med mer presise anbefalinger enn i forrige rapport fra 2006 – vitner den nye handlingsplanen for likestilling om at norske myndigheter har sovet i timen.
Koordinerte tiltak kreves
- Det er utrolig at høstens omfattende voldtektsdiskusjon ikke avspeiles i dokumentet. Debatten de siste ukene viser at voldtekt er tilstedeværende i alle kvinners liv, både de som faktisk utsettes for det og andre som må leve med vedvarende frykt og begrenset bevegelsesfrihet, sier hun.
- For å bekjempe voldtekt trengs koordinering mellom flere ulike departementer. FNs Menneskerettighetskomité krever at det norske folk skal bevisstgjøres om utbredelsen av kjønnsbasert vold, inkludert vold i hjemmet, og at politi og domstolene skal få tilrettelagt opplæring som setter dem i stand til å ta tak i slik vold. En slik satsing kan bare skje gjennom et interdepartementalt samarbeid. Også Kunnskapsdepartementet må komme på banen og sørge for at seksualitet, grensesetting og overgrep inkluderes i pensum, både for skoleelever og lærerstudenter.
Tryggest utenfor hjemmet
Kaatee frykter også at de siste ukenes debatt kan ha skapt en falsk forestilling om at voldtektsproblemet er løst når det ikke lenger rapporteres om overfallsvoldteker.
- FN-rapporten uttrykker også bekymring over at voldtekt sjelden politianmeldes. Cirka 15 % av anmeldte voldtekter er overfallsvoldtekter. Vi vet at dette er de voldtektene ofrene er mest villige til å anmelde. At overfallsvoldtekter utgjør den minste delen av voldtektsstatistikken er dermed et faktum, sier Kaatee.
Mangelfull statistikk
I mangel på andre tall må Kaatee allikevel ty til politiets statistikker. For til tross for at det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalget i sin innstilling “Fra ord til handling” i 2008 etterlyste en landsomfattende undersøkelse om forekomsten av voldtekt – noe Amnesty International tok til orde for allerede for 10 år siden – er noe slikt ennå ikke gjennomført, og heller ikke nevnt i regjeringens ferske handlingsplan for likestilling.
Elendig oppfølging
- Voldtektsutvalget foreslo i det hele tatt en rekke tiltak som overhodet ikke er fulgt opp. Jeg er overbevist om at vi ville vært et helt annet sted i dag dersom utvalgets innstilling var blitt fulgt opp på en helhetlig og koordinert måte, konstaterer Kaatee, og påpeker at det nærmest er straffrihet for voldtekt i Norge i dag:
- Vi vet at 90 prosent av alle voldtekter og voldtektsforsøk aldri blir kjent for politiet. Av de som anmeldes, blir ca. 85 prosent henlagt av politiet. Rundt halvparten av sakene som kommer til rettssalen ender med frifinnelse. Da er vi nede på under én prosent domsfellelser, sier Kaatee.
- Resultatet er altså at Norge i økende grad kritiseres for ikke å forebygge vold mot kvinner, nå også av FNs menneskerettighetskomité, som blant annet krever at norske myndigheter sikrer at kjønnsbasert vold etterforskes og dømmes. Så presis kritikk fra en komité som tar for seg samtlige menneskerettigheter, er sterkt. Desto mer beklagelig er det at kritikken og anbefalingene ikke ser ut til å ha nådd frem til likestillingsminister Lysebakken, sier Kaatee.
- Handling, nå!
- Når han nå har lagt fram denne handlingsplanen for likestilling, er det for seint å komme med innspill til forbedringer der. Jeg håper imidlertid at den varslede stortingsmeldingen om likestilling vil ta den trusselen kjønnsbasert vold utgjør for likestilling, på alvor. Dessuten er det ikke for sent å sette ned en interdepartemental gruppe som skal sikre at Voldtektsutvalgets innstilling endelig følges opp. Norske myndigheter må gå fra ord til handling – nå, krever Patricia Kaatee i Amnesty International Norge.
INTERNASJONALT FOKUS PÅ NORSK VOLDTEKT
- FNs menneskerettighetskomités avsluttende bemerkninger om menneskerettighetssituasjonen i Norge ble publisert 4. november. Der kritiseres Norge for utbredelsen av kjønnsbasert vold, og bedre forebygging og straffeforfølging kreves.
- The New York Times skrev 24. oktober om voldtekt i norske parforhold under overskriften "In Norway, Gender Equality Does Not Extend to the Bedroom"
- Amnesty Internationals rapport "Case closed: Rape and Human Rights in the Nordic Countries" fra 2010 avslørte at nordiske kvinner står i fare for å bli "voldtatt og henlagt".
AMNESTYS AKSJON
- Les mer og signér vår aksjon "Norge: Krev tiltak mot voldtekt - fra ord til handling nå!"
- Krigsretorikk i voldtektsdebatten oktober 2011
- No Quick Fix juli 2011
- 'Svak etterforskning i et mannsjåvisinistisk system mai 2011
- Voldtektsbølgen i hjemmet april 2011