Latin-Amerika: Kvinner nektes helserettigheter
Myndigheter i Latin-Amerika ignorerer kvinner og jenters seksuelle og reproduktive rettigheter, og leker dermed med livet og helsen til tusenvis av dem.
Publisert:
2. Mar 2016, kl. 10:02
|
Sist oppdatert:
11. Mar 2016, kl. 15:08
Millioner av kvinner og jenter i Latin-Amerika må legge sine liv i hendene til et svært mangelfullt helsesystem. Systemet prioriterer religiøs lære og stereotypier framfor pasientenes liv, sier Amnesty International i ny rapport.
Rapporten gransker kvinners tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester i åtte land. Den avslører at tilgang til grunnleggende rettigheter som prevensjon, trygge aborter og sterilisering som oftest avhenger av pasientens økonomiske velstand, og av den religiøse oppfatningen til helsepersonellet og offentlige tjenestemenn.
– For kvinner gjennom Latin-Amerika er det tragisk nok velviljen til helsepersonell eller hvor stor gjeld kvinnen har som avgjør hvorvidt hun kan motta livreddende medisinsk behandling. Denne skandaløse og fullstendig ulovlige lotterilignende tilnærmingen til helsetjenester setter tusenvis av liv i fare, sier Erika Guevara-Rosas, leder for Amnesty Internationals Amerika-program.
– Fra El Salvador, hvor abort er totalforbudt også når kvinnens liv avhenger av det, til Mexico hvor kvinner med HIV blir utsatt for tvungne steriliseringer. Kvinner og jenter i hele regionen utsettes for misbruk av selve systemet og fagpersonellet som er der for å beskytte dem.
– Fellestrekkene er at kvinner og jenter ikke gis tilliten til selv å ta avgjørelser på vegne av egen seksualitet, det er alltid noen andre som tar avgjørelsene for dem.
– Disse absurde regelverkene og praksisene viser at vold, som i tilfeller beløper seg til tortur, og diskriminering mot kvinner ikke bare tolereres av staten, det frontes av staten.
Tilgang til livreddende abort
Abort er forbudt uten unntak i Chile, Den dominikanske republikk, El Salvador og Nicaragua, også når kvinnen eller jentas liv og helse står på spill. Den strenge praksisen foregår også i Haiti, Honduras og Surinam, selv om det her finnes lovverk som sier at abort er tillatt ved fare for kvinnens liv. I de fleste andre landene er tilgang til livreddende abort enormt vanskelig selv om det er lovlig, ettersom helsepersonell ofte nekter å utføre aborter på ideologisk grunnlag.
I Uruguay ble abort lovlig i 2012, men mange innen helsevesenet erklærte seg såkalte totalnektere på bakgrunn av samvittighet og avviser dermed å tilrettelegge for aborter.
Dette fører til at mange kvinner står igjen med få andre alternativ enn å utføre utrygge aborter «på bakrommet» – noe som var årsak til i hvert fall ett av ti dødsfall tilknyttet svangerskap i regionen i 2014.
Nektet abort - døde av kreft
Rosaura Arisleida Almonte Hernández (16) fra Den dominikanske republikk døde av leukemi i august 2012. Det skjedde etter at legene utsatte kreftbehandlingen på grunn av svangerskapet og dermed ga henne manglende behandling for diagnosen. Flere forespørsler om abort fra Rosaura, som ville ha gitt henne muligheten til å igangsette den øyeblikkelige behandlingen, ble avvist på bakgrunn av totalforbudet mot abort. Kreftbehandlingen ble startet noen få dager etter at Rosaura spontanaborterte, men da var det for sent å redde livet hennes.
Også i land hvor abort er tillatt under visse omstendigheter nekter offentlige leger å utføre abort grunnet personlig ideologi. Mange kvinner er da overlatt til å måtte betale for å få det utført privat, noe som er umulig for kvinner med lite økonomiske ressurser.
I Paraguay i 2015 avviste myndighetene gjentatte ganger en forespørsel om abort fra en ti år gammel jente, gravid etter voldtekt. Uten tilgang til abort ble dette barnet tvunget til å føde.
Tvunget sterilisering
Amnesty International har også dokumenter historier fra kvinner som har måttet gjennomgå medisinske inngrep mot sin vilje, blitt latterliggjort og diskriminert ved ankomst til fødeavdeling, fordi de lever med HIV.
Michelle, 23 år gammel tobarnsmor fra Veracruz, vest for Mexico City, oppdaget at hun var HIV-positiv under en svangerskapskontroll da hun var fire måneder på vei.
Da hun ankom sykehuset for å føde var det hengt opp et stort banner på sengen hennes med teksten «HIV». Senere ble hun fortalt av legen sin at hun var nødt til å gjennomgå en operasjon for å unngå svangerskap i fremtiden. Michelle fortalte at hun ikke ønsket operasjonen, men legene ignorerte henne og utførte steriliseringen, og fratok henne dermed muligheten til å få barn. Under oppholdet hennes på sykehuset ville ikke sykepleierne være nær henne. Ved et tilfelle hvor hun blødde fikk hun et håndkle av en sykepleier og ble bedt om å tørke opp blodet selv for å unngå smitte.
Mellom 1996 og 2000 ga peruanske myndigheter seg i kast med en forferdelig politikk: Å sterilisere fattige kvinner for å «bekjempe fattigdom». Mange kvinner lever fortsatt med konsekvensene av denne massesteriliseringen.
En av kvinnene utsatt for dette er nå 59 år gamle Esperanza fra nord i Peru. Hun ble tvangssterilisert i 1998. Siden da har hun slitt med ryggplager som til tider hindrer henne fra å jobbe, og hun har slitt med å komme over den psykologiske påkjenningen av å ha blitt sterilisert ved tvang.
Mange år senere har myndighetene fremdeles ikke gitt henne, eller noen av de andre kvinnene utsatt for dette, noen som helst form for kompensasjon eller behandling for plagene de sliter med.
"Det er min kropp!"
Amnesty International jobber for endring i regionen. I 2015 ble Amnesty International tildelt Operasjon Dagsverk med prosjektet "Det er min kropp". Den årlige solidaritetsaksjonen er av, med og for ungdom, og tanken er at norske tenåringer skal gi én dag av sin utdanning for å bidra til utdanning av mindre privilegert ungdom.
Manglende kunnskap om egen kropp og seksualitet, og uvitenhet om egne rettigheter, fratar ungdom i Latin-Amerika muligheten til kontroll over egne liv og de gjøres på mange måter sårbare. I tillegg fører generell mangel på kunnskap om rettigheter i samfunnet til en økt fare for diskriminering og misbruk, basert på kjønnsidentitet og seksuell orientering.
Latin-Amerika er ifølge FNs befolkningsfond den regionen med flest tenåringsgraviditeter etter folketall. Unge i regionen blir nektet tilgang til prevensjon og seksualundervisning på grunn av sosiale normer og overbevisning om at unge mennesker ikke skal være seksuelt aktive, også i de landene hvor loven slår fast at unge har rett til å få tak i prevensjon.
"Det er min kropp!" er det femårige programmet som etter Operasjon Dagsverk skal opplyse ungdom i regionen om hvilke rettigheter de har. Gjennom opplæring av ungdomsledere og opprettelse av nettverk skal ungdommer i Chile, Argentina og Peru få kunnskap om sine seksuelle og reproduktive rettigheter. Programmet skal gå over fem år i de tre landene og gjennomføres på ungdommens egne premisser og ønsker, slik at de står best mulig rustet for å forsvare og kjempe for sine rettigheter.
Rapporten gransker kvinners tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester i åtte land. Den avslører at tilgang til grunnleggende rettigheter som prevensjon, trygge aborter og sterilisering som oftest avhenger av pasientens økonomiske velstand, og av den religiøse oppfatningen til helsepersonellet og offentlige tjenestemenn.
– For kvinner gjennom Latin-Amerika er det tragisk nok velviljen til helsepersonell eller hvor stor gjeld kvinnen har som avgjør hvorvidt hun kan motta livreddende medisinsk behandling. Denne skandaløse og fullstendig ulovlige lotterilignende tilnærmingen til helsetjenester setter tusenvis av liv i fare, sier Erika Guevara-Rosas, leder for Amnesty Internationals Amerika-program.
– Fra El Salvador, hvor abort er totalforbudt også når kvinnens liv avhenger av det, til Mexico hvor kvinner med HIV blir utsatt for tvungne steriliseringer. Kvinner og jenter i hele regionen utsettes for misbruk av selve systemet og fagpersonellet som er der for å beskytte dem.
– Fellestrekkene er at kvinner og jenter ikke gis tilliten til selv å ta avgjørelser på vegne av egen seksualitet, det er alltid noen andre som tar avgjørelsene for dem.
– Disse absurde regelverkene og praksisene viser at vold, som i tilfeller beløper seg til tortur, og diskriminering mot kvinner ikke bare tolereres av staten, det frontes av staten.
Tilgang til livreddende abort
Abort er forbudt uten unntak i Chile, Den dominikanske republikk, El Salvador og Nicaragua, også når kvinnen eller jentas liv og helse står på spill. Den strenge praksisen foregår også i Haiti, Honduras og Surinam, selv om det her finnes lovverk som sier at abort er tillatt ved fare for kvinnens liv. I de fleste andre landene er tilgang til livreddende abort enormt vanskelig selv om det er lovlig, ettersom helsepersonell ofte nekter å utføre aborter på ideologisk grunnlag.
I Uruguay ble abort lovlig i 2012, men mange innen helsevesenet erklærte seg såkalte totalnektere på bakgrunn av samvittighet og avviser dermed å tilrettelegge for aborter.
Dette fører til at mange kvinner står igjen med få andre alternativ enn å utføre utrygge aborter «på bakrommet» – noe som var årsak til i hvert fall ett av ti dødsfall tilknyttet svangerskap i regionen i 2014.
Nektet abort - døde av kreft
Rosaura Arisleida Almonte Hernández (16) fra Den dominikanske republikk døde av leukemi i august 2012. Det skjedde etter at legene utsatte kreftbehandlingen på grunn av svangerskapet og dermed ga henne manglende behandling for diagnosen. Flere forespørsler om abort fra Rosaura, som ville ha gitt henne muligheten til å igangsette den øyeblikkelige behandlingen, ble avvist på bakgrunn av totalforbudet mot abort. Kreftbehandlingen ble startet noen få dager etter at Rosaura spontanaborterte, men da var det for sent å redde livet hennes.
Også i land hvor abort er tillatt under visse omstendigheter nekter offentlige leger å utføre abort grunnet personlig ideologi. Mange kvinner er da overlatt til å måtte betale for å få det utført privat, noe som er umulig for kvinner med lite økonomiske ressurser.
I Paraguay i 2015 avviste myndighetene gjentatte ganger en forespørsel om abort fra en ti år gammel jente, gravid etter voldtekt. Uten tilgang til abort ble dette barnet tvunget til å føde.
Tvunget sterilisering
Amnesty International har også dokumenter historier fra kvinner som har måttet gjennomgå medisinske inngrep mot sin vilje, blitt latterliggjort og diskriminert ved ankomst til fødeavdeling, fordi de lever med HIV.
Michelle, 23 år gammel tobarnsmor fra Veracruz, vest for Mexico City, oppdaget at hun var HIV-positiv under en svangerskapskontroll da hun var fire måneder på vei.
Da hun ankom sykehuset for å føde var det hengt opp et stort banner på sengen hennes med teksten «HIV». Senere ble hun fortalt av legen sin at hun var nødt til å gjennomgå en operasjon for å unngå svangerskap i fremtiden. Michelle fortalte at hun ikke ønsket operasjonen, men legene ignorerte henne og utførte steriliseringen, og fratok henne dermed muligheten til å få barn. Under oppholdet hennes på sykehuset ville ikke sykepleierne være nær henne. Ved et tilfelle hvor hun blødde fikk hun et håndkle av en sykepleier og ble bedt om å tørke opp blodet selv for å unngå smitte.
Mellom 1996 og 2000 ga peruanske myndigheter seg i kast med en forferdelig politikk: Å sterilisere fattige kvinner for å «bekjempe fattigdom». Mange kvinner lever fortsatt med konsekvensene av denne massesteriliseringen.
En av kvinnene utsatt for dette er nå 59 år gamle Esperanza fra nord i Peru. Hun ble tvangssterilisert i 1998. Siden da har hun slitt med ryggplager som til tider hindrer henne fra å jobbe, og hun har slitt med å komme over den psykologiske påkjenningen av å ha blitt sterilisert ved tvang.
Mange år senere har myndighetene fremdeles ikke gitt henne, eller noen av de andre kvinnene utsatt for dette, noen som helst form for kompensasjon eller behandling for plagene de sliter med.
"Det er min kropp!"
Amnesty International jobber for endring i regionen. I 2015 ble Amnesty International tildelt Operasjon Dagsverk med prosjektet "Det er min kropp". Den årlige solidaritetsaksjonen er av, med og for ungdom, og tanken er at norske tenåringer skal gi én dag av sin utdanning for å bidra til utdanning av mindre privilegert ungdom.
Manglende kunnskap om egen kropp og seksualitet, og uvitenhet om egne rettigheter, fratar ungdom i Latin-Amerika muligheten til kontroll over egne liv og de gjøres på mange måter sårbare. I tillegg fører generell mangel på kunnskap om rettigheter i samfunnet til en økt fare for diskriminering og misbruk, basert på kjønnsidentitet og seksuell orientering.
Latin-Amerika er ifølge FNs befolkningsfond den regionen med flest tenåringsgraviditeter etter folketall. Unge i regionen blir nektet tilgang til prevensjon og seksualundervisning på grunn av sosiale normer og overbevisning om at unge mennesker ikke skal være seksuelt aktive, også i de landene hvor loven slår fast at unge har rett til å få tak i prevensjon.
"Det er min kropp!" er det femårige programmet som etter Operasjon Dagsverk skal opplyse ungdom i regionen om hvilke rettigheter de har. Gjennom opplæring av ungdomsledere og opprettelse av nettverk skal ungdommer i Chile, Argentina og Peru få kunnskap om sine seksuelle og reproduktive rettigheter. Programmet skal gå over fem år i de tre landene og gjennomføres på ungdommens egne premisser og ønsker, slik at de står best mulig rustet for å forsvare og kjempe for sine rettigheter.