Uttalelser fra landsmøtet 2016: Norge må kartlegge overvåkning

Landsmøtet i Amnesty International i Norge frykter en gradvis utvanning av enkelte menneskerettigheter i Norge, blant annet retten til privatliv og rettssikkerhet.
Publisert: 6. nov 2016, kl. 14:46 | Sist oppdatert: 16. Mai 2019, kl. 10:11
Landsmøtet til Amnesty International i Norge har i dag valgt nytt styre, og vedtatt landsmøteuttalelser om overvåking og om voldtekt i Norge.

Her er utdrag fra de to uttalelsene:

Landsmøtet i Amnesty International i Norge er bekymret over en gradvis utvanning av enkelte menneskerettigheter, blant annet retten til privatliv og rettssikkerhet, som har foregått i Norge over flere år. Vi vil derfor oppfordre den norske regjeringen til å sette i gang en utredning for å kartlegge:
  1. Hvordan endringer i norsk lov og praksis siden 2001 samlet sett har påvirket vernet om privatliv, rettssikkerhet og andre menneskerettslige forhold, domstolenes rolle i og reelle mulighet til å forhindre uforholdsmessige inngrep i enkeltpersoners rettigheter gjennom etterretningsvirksomhet.
  2. Rollen av Stortingets EOS-utvalg og andre kontrollorganer og hvor vidt de faktisk fortsatt er i stand til å ivareta sin oppgave, særlig med tanke på den teknologiske utviklingen.
  3. Om tilstrekkelige lover og kontrollmekanismer er på plass for å sikre at samarbeid mellom norske og utenlandske etterretningstjenester ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd.

Landsmøtet i Amnesty International Norge 2016 oppfordrer nå norske myndigheter om å ta sine menneskerettslige forpliktelser på alvor, og å sikre at voldtektsbestemmelsen i straffeloven kommer i overenstemmelse med internasjonal rett, slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten genuint samtykke. Det vil gi kvinner, menn og transpersoner som er utsatt for voldtekt en bedre rettstrygghet, og samtidig være et viktig signal i det forebyggende arbeidet mot voldtekt.

Klart budskap

- Dette er et unisont budskap fra landsmøtet til norske myndigheter, og vi forventer at myndighetene vil følge opp ved å ta de nødvendige grep for å sikre våre menneskerettigheter, også i den digitale tidsalder, sier nyvalgt styreleder Kjetil Haanes.

Uttalelsene ble vedtatt av de drøyt 250 landsmøtedeltakere som møttes i Trondheim i helgen.

Les uttalelsene i sin helhet her.

Ny styreleder

Det var et enstemming landsmøte som klappet inn Kjetil Haanes som styreleder. Han har vært konstituert i rollen siden 11. desember 2015, og erstattet da Trygve G. Nordby.

- Jeg er ydmyk og glad for at medlemmene har gitt meg denne tilliten, og jeg skal sørge for å forvalte ansvaret på best mulig måte, sier Kjetil Haanes. Han fortsetter:

- Amnesty blir stadig viktigere. Derfor vil jeg arbeide for å styrke Amnesty i Norge som organisasjon, få mest mulig målrettet menneskerettighetsarbeid ut av de innsamlede midlene, styrke medlemsdemokratiet og bidra til at alle medlemmer som ønsker det får involvere seg i arbeidet, sier Haanes.

- Vi har vedtatt en strategi og et budsjett som er det mest ambisiøse i Amnestys historie.

Thea Schjødt (32) ble valgt som nestleder, og tidligere nestleder Veslemøy Aga fortsetter som vanlig styremedlem. Tonje Hellevig (27), Tor-Hugne Olsen (52) og Gro Herefoss Davidsen (36) fortsetter som medlemmer av styret, og Kjell Johnsen (58) og Wasim Zahid (41) er nyvalgte styremedlemmer. Nancy Herz (20) og Thomas Øvestad (24) fortsetter som henholdsvis 1. og 2. vara til styret. Inga T. Laupstad (33) hadde tidligere fast plass i styret, men ønsket å stille som 3. vara. Victor Johannes Matre (25) er ny som 4. vara.

Les mer på amnesty.no