Share
Safia Abdi Haase svarer på landsmøtets stående applaus med sang og slengkyss. Foto: Kristin Rødland Buick/Amnesty International
Safia Abdi Haase svarer på landsmøtets stående applaus med sang og slengkyss. Foto: Kristin Rødland Buick/Amnesty International
Amnestyprisen 2016:

Safia Abdi Haase får Amnestyprisen

Hun bekjemper kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og hjelper minoritetskvinner som sliter med valget om å ta abort. Folk lytter til Safia Abdi Haase, fordi hun har opplevd alt sammen selv. 
Skrevet av: Kristine Hovda
PUBLISERT: 1. november 2016, KL. 12:53 -
SIST OPPDATERT: 5. november 2016, KL. 22:18
-Det å fortelle gir meg styrke. Jeg er blitt hørt og sett, og jeg ser at mine erfaringer hjelper andre. Både politisk og medmenneskelig ser jeg at det nytter. Det er sikkert mange som fortjener denne prisen mye mer enn meg, men jeg tar imot den med takknemlighet for alle kvinnene som har opplevd krenkelser og vold på egen kropp. 
 
Banket opp og misbrukt

Safia Abdi Haase kom fra Somalia til Norge i 1992 som flyktning, sammen med de tre små døtrene sine. De fikk hun sammen med en mann som voldtok og slo henne gjennom det seksten år lange ekteskapet, hun ble banket opp av broren sin da hun nektet å gå tilbake til ektemannen, og da hun rømte til Norge ble hun voldtatt tre ganger av mannen som hjalp henne. Hun vet hva det vil si å oppleve vold og overgrep.

Det er sikkert mange som fortjener denne prisen mye mer enn meg, men jeg tar imot den med takknemlighet for alle kvinnene som har opplevd krenkelser og vold på egen kropp.


Men det verste overgrepet skjedde da hun var bare ni år. Da tok moren henne med til en kvinne som skar bort de indre kjønnsleppene og klitoris, og sydde henne igjen uten bedøvelse. Ett år senere åpnet de henne og skar på ny, fordi de ikke var fornøyd med resultatet. 

-Mamma kom til Norge i 2002, da var jeg ferdig utdannet sykepleier. Jeg spurte henne: "Mamma, hvorfor gjorde du det?" Hun svarte at hvis ikke, hadde jeg ikke klart å sitte i ro, jeg ville flydd etter menn hele tiden og blitt gravid utenfor ekteskap. Jeg spurte henne om ikke hun hadde lyst på pappa? Da hysjet hun på meg, men jeg forklarte henne at det nytter ikke å stoppe kvinners lyster, for lystene sitter i hodet.
"Da må du skjære av meg hodet", sa jeg. Og det mange ikke vet, er at klitoris fortsetter tre centimeter inn i kroppen. Det nytter ikke å bare skjære av tuppen. 
 
Hun har fått mye kjeft fra folk i innvandrermiljøene for å snakke så åpent om kropp og seksualitet. Da pleier Safia å svare at hun ikke snakker om Somalia, men om seg selv. 
-Også i Norge er det mange som aller helst vil gifte seg med en kvinne som er jomfru. Men hvordan kan vi vite at også mennene ikke har hatt sex før ekteskapet? Det er mellom meg og Gud, sier mennene. Men hvorfor skal kvinnen bli straffet? 

Hun svarer på spørsmålet selv: 
-Det har med medgift å gjøre. Dersom mannen skal betale for å få kvinnen, vil han kjøpe en vare som ikke er brukt. Vi lever fortsatt i gamle dager, sier Safia. 

Uredd og tydelig 

Hun er ikke redd for å kritisere gamle skikker og tradisjoner. Safia er tydelig på at det ikke står noe i verken Koranen eller Bibelen om kvinnelig omskjæring. Hun argumenterer for at de hellige skriftene oppfordrer menneskene til å ikke gjøre forandringer og inngrep på kroppen, som er skapt slik den skal være. Kunnskapen om religion er viktig.

Jeg sier til kvinnene at de kommer ikke til helvete fordi de er blitt gravide, heller ikke hvis de tar abort.


I hennes daglige virke som sykepleier ved Stiftelsen Amathea, møter hun kvinner som sliter med skyldfølelse etter å ha blitt gravide utenfor ekteskap. For de strengt religiøse kvinnene er det en synd å ha sex utenfor ekteskapet, men det er også en synd å ta abort. Dermed opplever mange seg helt låst. Noen føler seg også presset av barnefar til å fjerne fosteret. Selv opplevde Safia at søsteren, som var blitt gravid utenfor ekteskap i Somalia, nesten døde etter å ha fått pinner stukket opp i livmoren for å fremprovosere en abort. 

-Jeg sier til kvinnene at de kommer ikke til helvete fordi de er blitt gravide, heller ikke hvis de tar abort. Gud er en god gud som tilgir. Vi hjelper dem til å finne et valg de føler seg komfortable med. Noen tar abort, og noen velger å beholde barnet og leve som alenemødre. Det er sterkt å se. 

Intense arbeidsdager
 
Safia dro selv rett til sykehuset i Harstad da hun kom til Norge i 1992. Da var hun blitt gravid med mannen som voldtok henne på vei til Norge. Hun tok abort uten å fortelle det til noen. Kampene hun har kjempet har vært harde. Men i dag er hun endelig glad. I elleve år har hun vært gift med en tysk mann som jobber som snekker i Halden. Han støtter henne i arbeidet, som til tider kan være veldig intenst. Safia har mange reisedager i året, hun har samtaler med kvinner som er midt i en vanskelig livssituasjon, holder kurs og foredrag for minoritetskvinner, politikere og helsepersonell. 

-Jeg forteller ikke om alt som er skjedd med meg. Men noe forteller jeg. Bare på den måten kan jeg skape endring. Jeg kommer til å bekjempe vold mot kvinner så lenge jeg kan. 
 
Del saken
Andre Nyheter