Amnesty skuffet over MR-nei
I et felles brev til Erna Solberg ber en rekke organisasjoner om at statsministeren tar opp menneskerettigheter under sitt Kina-besøk.
Publisert:
4. Apr 2017, kl. 11:10
|
Sist oppdatert:
26. Apr 2017, kl. 12:32
Brevet er undertegnet av Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Amnesty International, Den norske Helsingforskomité, Norsk PEN og Den norske Tibetkomité. I brevet oppfordrer organisasjonene statsministeren til å uttrykke en klar forventing overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.
I tillegg ba organisasjonene om et møte med statsministeren i forkant av Kina-besøket, for å kunne lufte bekymringer om menneskerettighetstituasjonen i Kina. Tirsdag 4. april takket Statsministerens kontor nei til et slikt møte. Dette er svært skuffende, mener Amnesty.
- Det har tidligere vært god tradisjon for at regjeringen har konsultert med sivilsamfunnet forut for statsbesøk og ønsket innspill på menneskerettigheter. Dette har i liten grad vært tilfelle med den sittende regjeringen, hvor man tvert i mot har latt det bli gjeldende praksis eksplisitt å si at man ikke skal snakke om menneskerettigheter, og ikke å møte sivilsamfunnet. Det være seg om det er fiskeriministeren som skal på signingsferd med norsk næringsliv til Iran, eller statsministeren som tar med seg en historisk stor og topptung næringslivsdelegasjon til Kina, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver.
Tydelig og farlig signal
- Norske myndigheter gir med dette et svært tydelig signal om at her trumfer business menneskerettigheter. Dette samsvarer dårlig med Norges profil internasjonalt som en sterk støttespiller for menneskerettighetene, menneskerettighetsforkjempere og selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene. Regjeringens praksis undergraver arbeidet her hjemme og internasjonalt for at business og vern om menneskerettighetene må sees i sammenheng, og bygger opp om antakelsen om at det her er et motsetningsforhold. Det gavner verken næringsliv, myndigheter eller menneskene som lever i land der de forfølges og tortureres ene og alene fordi de brukes sine menneskerettigheter, sier Beate Ekeløve-Slydal.
I brevet bes statsministeren spesielt om å:
I tillegg ba organisasjonene om et møte med statsministeren i forkant av Kina-besøket, for å kunne lufte bekymringer om menneskerettighetstituasjonen i Kina. Tirsdag 4. april takket Statsministerens kontor nei til et slikt møte. Dette er svært skuffende, mener Amnesty.
- Det har tidligere vært god tradisjon for at regjeringen har konsultert med sivilsamfunnet forut for statsbesøk og ønsket innspill på menneskerettigheter. Dette har i liten grad vært tilfelle med den sittende regjeringen, hvor man tvert i mot har latt det bli gjeldende praksis eksplisitt å si at man ikke skal snakke om menneskerettigheter, og ikke å møte sivilsamfunnet. Det være seg om det er fiskeriministeren som skal på signingsferd med norsk næringsliv til Iran, eller statsministeren som tar med seg en historisk stor og topptung næringslivsdelegasjon til Kina, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver.
Tydelig og farlig signal
- Norske myndigheter gir med dette et svært tydelig signal om at her trumfer business menneskerettigheter. Dette samsvarer dårlig med Norges profil internasjonalt som en sterk støttespiller for menneskerettighetene, menneskerettighetsforkjempere og selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene. Regjeringens praksis undergraver arbeidet her hjemme og internasjonalt for at business og vern om menneskerettighetene må sees i sammenheng, og bygger opp om antakelsen om at det her er et motsetningsforhold. Det gavner verken næringsliv, myndigheter eller menneskene som lever i land der de forfølges og tortureres ene og alene fordi de brukes sine menneskerettigheter, sier Beate Ekeløve-Slydal.
I brevet bes statsministeren spesielt om å:
- uttrykke bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere og advokater i Kina og kreve at kinesiske advokater må ha mulighet til å gi juridisk bistand uten trakassering, også i saker som myndighetene oppfatter som sensitive
- understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn, og at ingen må straffes for å sette frem kritikk av myndighetene eller oppmuntre til eller delta i debatt om samfunnsrelevante temaer på en fredelig måte
- uttrykke bekymring over den omfattende sensuren av internett i Kina
- oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre detaljert informasjon om landets bruk av dødsstraff offentlig tilgjengelig, inkludert antall henrettelser og dødsdommer per år og høyesterettens jurisdiksjon i dødsstraffsaker
- uttrykke bekymring over forfølgelsen av mennesker i Kina på grunn av sitt livssyn eller sin tro og spesielt de omfattende overgrepene Falun Gong-utøvere er utsatt for
- minne kinesiske myndigheter om sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til etniske tibetanere og uigurere, inkludert deres rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet og deres rett til å bruke og lære sitt eget språk og å utøve sin kultur
- understreke at det forventes at kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å realisere og beskytte faglige rettigheter som nedfelt i menneskerettighetene og ILO-konvensjonene og sørger for at arbeidstakere har adgang til reell beskyttelse av rettighetene sine og mulighet til å klage mot overtramp uten frykt for sanksjoner.