PRIDE: Vi går for dem som ikke kan

Å elske er en menneskerett. Men over hele verden forfølges mennesker på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette er ikke bare noe som skjer langt unna Norge. Det skjer også ganske nært.
Publisert: 9. jun 2017, kl. 14:05 | Sist oppdatert: 4. jul 2017, kl. 12:14
Lørdag 1. juli tok 40 000 mennesker til gatene i Oslo for å markere at å elske er en menneskerett. I år var det mange som gikk for første gang, for seg selv eller for noen som ikke kan eller tør. 

Dagen var full av nydelige øyeblikk. Se video

[[nid:63632]]Paradens hovedparole lød: Hver grunn til å la være er en grunn til å delta. 

FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har fått inn mer enn 400 historier fra folk i Norge som syns det er vanskelig å være åpne om sin legning eller identitet. 

Ser vi utover landegrensene, finner vi enda flere grunner til å heve regnbueflaggene og delta i paraden. 

I åtte land i verden kan homofili straffes med døden. Både i Somalia og i Sudan, i Saudi-Arabia og i Iran kan du risikere å måtte bøte med livet om myndighetene finner ut av at kjæresten din har samme kjønn som deg selv.
 
I 72 land i verden er homofili kriminalisert, og du kan dømmes til lange fengselsstraffer på grunn av din kjærlighet.
 
Et av disse landene er Bangladesh. Her kan du bli straffet med livstid i fengsel, og myndighetene bruker loven aktivt. Senest i mai  arresterte og fengslet sikkerhetsstyrker 28 menn mistenkt for å være homofile. Amnesty frykter for deres sikkerhet i fengselet.
 
Du kan signere Amnestys aksjon for å stanse trakassering og kriminalisering av lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersex (LHBTI)-personer i Bangladesh her
 
Kriminalisering av homofili øker hatefulle fordommer som bunner i frykt og uvitenhet, og er grobunn for en omfattende hatkriminalitet. I februar 2015 ble forfatteren Avijit Roy brutalt drept på åpen gate i Dhaka. Han var kjent for å ha skrevet Bangladesh første vitenskapelige bok om samkjønnet seksuell identitet. I april 2016 ble to fremtredende LHBTI-aktivister i Bangladesh, Xulhaz Mannan og Mahbub Tonoy, angrepet av den væpnede gruppen Ansar al-Islam og drept med machete. Etter disse drapene har det vært en økning i antallet alvorlige trusler rettet mot LHBTI-personer. Mange LHBTI-personer har gått i dekning, og flere har flyktet fra Bangladesh.
 
Selv om ikke straffeloven i Indonesia forbyr samkjønnede forhold har flere av Indonesias provinser vedtatt regionale lover som forbyr homofili. I mai i år ble to menn i Aceh-provinsen dømt av en regional Sharia-domstol til 85 piskeslag hver. Mennene var blitt brutalt overfalt av sine naboer, som brøt seg inn i deres hjem, filmet dem og utleverte dem til Sharia-politiet. Amnesty kaller den offentlige piskingen en grusom handling mot mennesker som ikke har gjort noe galt, og har bedt indonesiske myndigheter om å sørge for at ingen provinser kan ha lover som kriminaliserer samkjønnede forhold og som tillater tortur. 
 
I Tunisia gir dagens straffelov inntil tre års fengsel for samkjønnede forhold. Også her brukes loven aktivt. Flere menn har blitt tiltalt og dømt for budd på loven de senere årene. Amnesty betegner den tvungne medisinske undersøkelsen som menn må gjennomgå for å «bevise» anklagene om  homoseksualitet som voldtekt, og en form for tortur.
 
I nitten land i verden er det forbudt å uttrykke positive holdninger til homofili. I Norges naboland Russland har det siden 2013 vært forbudt å omtale homofile og lesbiske på en positiv måte når det er barn tilstede. Folk som fremmer «propaganda for utradisjonelle seksuelle forhold» foran barn kan få store bøter.  Loven legitimer en allerede omfattende hatkriminalitet rettet mot LHBT-personer i hele den russiske republikken.
 
Hatkriminalitet mot LHBTI-personer i Russland og myndighetenes unnfallenhet i møte med dette kommer til uttrykk på mange ulike måter. I april informerte den uavhengige russiske avisen Novaya Gazeta at over hundre antatt homofile menn har blitt bortført i den russiske republikken Tsjetsjenia siden slutten av februar. Bortføringene har skjedd i så stort omfang at det synes å være del av en koordinert kampanje. Mennene skal ha blitt torturert, mishandlet og tvunget til å angi andre personer som har såkalt "avvikende legning". Avisen hevder å ha bekreftet informasjon om at minst tre av mennene er blitt drept av personene som bortførte dem. Avisens kilder forteller at det kan være adskillig flere. Denne informasjonen er senere blitt bekreftet gjennom Amnesty Internationals egen etterforskning. .
 
Alvi Karimov, talsperson for Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov, har kommentert rapportene om bortføringer og tortur med at det ikke finnes homofile i Tsjetsjenia. Deretter la han til at dersom det likevel fantes ville man ikke behøve å gjøre noe med saken fordi slektninger deres ville sørge for at de ble «tatt med til et sted man ikke kommer tilbake fra».
 
Russlands president Vladimir Putin har lovet den russiske ombudspersonen for menneskerettigheter Tatyana Moskalkova å «støtte forsøkene på å etterforske saken» og å «snakke med Riksadvokaten og lederen for Undersøkelseskomiteen om saken». Tilsvarende uttalelser har ved mange tidligere anledninger vist seg å være tomme løfter.
 
Hatkriminalitet på bakgrunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er dessverre vanlig mange steder i verden. Selv om transpersoner er utsatt for alvorlig vold, blir overgrepene sjelden tatt på alvor.  I juni ble Jessica Rubi Mori drept i Den dominikanske republikk. Hun var sexarbeider og transaktivist, og er den 38. transpersonen som er blitt drept i Den dominikanske republikk siden 2006. Så langt er bare fire personer stilt til ansvar for drapene. Ikke en gang i Norge finnes det en lov som beskytter transpersoner mot hatkriminalitet.
 
Fremdeles er det steder i verden der det ikke er mulig til å gå i Pride for å synliggjøre og feire mangfoldet av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og for å forsvare rettighetene til LHBTI-personer. Andre steder kan Priden bare gjennomføres med tung politibeskyttelse.

Mange mennesker er fratatt retten til å være den de er, og retten til å elske den de vil. De kan ikke ta for gitt grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og beskyttelse mot diskriminering.
 
Derfor må disse rettighetene må bekreftes og befestes – også gjennom Pridene.
 
Som FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold sier: Hver grunn til at noen ikke kan delta i Pride er en grunn for oss til å gå.