Flyktninger fra Syria: - Ynkelig av regjeringen

Regjeringen har lovet å ta i mot 1000 kvoteflyktninger fra Syria. Ifølge Aftenposten skal justisminister Anders Anundsen ha gitt Utlendingsdirektoratet instruks om i utvelgelsen av flyktningene fra Syria å legge vekt på om disse flyktningene er syke og hvor kostnadskrevende behandlingen av dem blir i Norge.

- Når Norge bare tar imot puslete 1000 flyktninger fra verdens største humanitære krise siden 2. verdenskrig, er det skammelig at regjeringen vil sile ut de syke og sårbare, med andre ord de som trenger det mest, sier Ina Tin, rådgiver i Amnesty i Norge.

- Hadde det vært oppriktig politisk vilje til å hjelpe flyktninger fra Syria, ville det vært mulig å ta imot et mye større antall, både friske, sårbare og de som har behov for rehabilitering, sier hun og fortsetter:

- Det er oppsiktsvekkende at justisministerens svar på UDIs bekymringsmelding om at de må avvise de som trenger gjenbosetting mest, er å gi etaten instruks om å sile bort de mest syke og la dem sitte igjen i overfylte leirer uten tilgang til kvalifisert hjelp.

Ifølge Aftenposten sier Anundsen at Norge allerede tar en stor andel av kostnadene.

- Det er bra at Norge bidrar til å håndtere den ekstreme strømmen av flyktninger til nabolandene, men det fratar ikke ansvaret for å ta imot en god andel av flyktningene til Norge også. Nabolandene kneler, og det er i ferd med å destabilisere hele regionen, kommenterer Tin.

For å sette det hele i perspektiv: I Libanon bor det omlag fire millioner mennesker. Dette landet huser nå circa én million flyktninger fra naboen Syria, et antall som FN venter vil stige til halvannen million innen utgangen av 2014.

- I Norge bor det drøyt fem millioner mennesker, og vi har ennå ikke klart å ta i mot 1000 flyktninger. Derfor låter det hult når justisministeren sier at Norge ikke skyver ansvaret over på andre. Det er jo akkurat det vi gjør, konstaterer Ina Tin.

Tidligere i år la Amnesty fram en rapport som omtaler alvorlige mangler i de helsetjenestene som er tilgjengelige for flyktninger. Syriske flykninger med livstruende sykdommer som ikke har egne midler blir avvist ved libanesiske sykehus.

FN har bedt verdenssamfunnet om å bidra med 1,7 milliarder amerikanske dollar, tilsvarende i overkant av 10 milliarder norske kroner, i 2014 til arbeidet med syriske flyktninger i Libanon. Det er en del av en større appell om 4,2 milliarder dollar til arbeidet for syriske flyktninger internasjonalt. Kun 17 prosent av dette er så langt sikret.

- Så langt er norske myndigheters engasjement for å ta imot flyktninger fra Syria pinlig svakt. Vi mener et land som både har midler og en god humanistisk tradisjon og som tidligere har stilt opp for flyktninger fra Balkan og Irak, nå bør kunne gå sammen med Sverige og vise vei for resten av Europa som en liten, men symbolsk viktig støtte til de overbelastede nabolandene til Syria, oppfordret Amnesty da.

Amnesty tar nå til orde for å bruke midlertidige opphold for et større antall syriske flyktninger.
- Norge bør i tillegg til flyktningkvoter også gi midlertidig beskyttelse til et større antall flyktninger på særskilt grunnlag som medisinsk og humanitært visum i tillegg til arbeids- og studievisum. Norge må også gjøre det lettere og tryggere å søke asyl og visum fra Syrias naboland, sier generalsekretær John Peder Egenæs.

Oppdatering 19. juni

Åtte norske organisasjoner sendte den 19. juni over et felles brev til statsminiser Erna Solberg med krav om at regjeringen i et koordinert initiativ setter kommunene i Norge i stand til å ta imot syke og skadde flyktninger fra Syria.
Les brevet her.