Mer enn 4000 flyktninger og innvandrere er strandet på Chios i Hellas. Øya har egentlig kapasitet til å ta imot kun 1100 mennesker. Foto: © Giorgos Moutafis/Amnesty International
Mer enn 4000 flyktninger og innvandrere er strandet på Chios i Hellas. Øya har egentlig kapasitet til å ta imot kun 1100 mennesker. Foto: © Giorgos Moutafis/Amnesty International
Asylsøkere i Europa:

Ta et større ansvar, Norge!

Den humanitære krisen vedvarer i Hellas og Italia, og titusener av mennesker lever i en fortvilet situasjon. Signer aksjonen for å kreve at Norge gjør mer for å dele ansvaret for mennesker på flukt. 
Skrevet av: Katinka Asplin
PUBLISERT: 7. februar 2017, KL. 11:18 -
SIST OPPDATERT: 23. mars 2017, KL. 11:39
Dette er saken:
I 2016 reiste minst 361 678 mennesker over Middelhavet til Europa, nærmere bestemt til Hellas og Italia. De siste årene har disse to landene tatt imot det store antallet av menneskene som er på flukt, mens resten av Europa har anvendt store ressurser på å hindre at de samme menneskene kommer til våre land. De to landene har gjentatte ganger innstendig bedt sine europeiske naboer om å dele ansvaret og ta imot et større antall av menneskene på flukt som har krysset deres grenser.
 
I Hellas blir flyktninger og asylsøkere møtt med et ikke-fungerende asylsystem, overfylte mottak og hatmotiverte angrep. Mange opplever også at det ikke er plass for dem på noe mottak. I løpet av vinteren har snø og kulde bidratt til at en allerede uholdbar situasjon har blitt enda verre. Mange av deres grunnleggende menneskerettigheter krenkes, som retten til liv, ytrings- og religionsfrihet, rent drikkevann, helsehjelp og utdanning for barna.
 
Tøffe grep i Italia
Etter at EU inngikk en avtale med Tyrkia 20. mars 2016 har ankomstene fra Tyrkia til Hellas blitt færre, samtidig som ankomstene til Italia har økt. Dette har ført til at EU har lagt press på Italia for at de skal ha en tøffere tilnærming til flyktninger og asylsøkere som ankommer Italia. Denne praksisen blir kalt for en «hotspot-approach» og innebærer blant annet at alle nyankomne tvinges til å avgi sitt fingeravtrykk til italienske myndigheter. Amnesty vet at vilkårlig fengsling, trusler og overdreven fysisk makt har blitt brukt for å tvinge nyankomne menn, kvinner og også barn til å avgi fingeravtrykk.
 
En løsbar situasjon
Norge skal ha ros for å ha forpliktet seg til å ta imot 1500 asylsøkere innen utgangen av året, som et bidrag til EUs avtale med Hellas og Italia (se bakgrunn for mer informasjon). Men med utgangspunkt i den håpløse situasjonen så mange nå befinner seg i, og greske og italienske myndigheters sterke ønske om at resten av Europa deler ansvaret og tar imot flere av menneskene på flukt, bør rike land som Norge gjøre mer.
 
Med vår økonomi og vår sterke humanitære tradisjon bør Norge kunne gå foran som et foregangsland og vise solidaritet, både med mennesker på flukt og land som har tatt imot svært mange flyktninger, inkludert våre europeiske naboer.
 
Målet for Norge må ikke være å ha Europas strengeste flyktningpolitikk, men å ha Europas beste flyktningpolitikk. Rettighetene til mennesker på flukt må ivaretas.
 
Amnesty International krever at:
  • Norge forplikter seg til å ta imot 10 000 asylsøkere fra Hellas og Italia i løpet av 2017 og 2018. Dette vil være et viktig bidrag til en global ansvarsfordeling av mennesker på flukt.
Signaturene sendes til alle politiske partiledere. 


Det DU kan gjøre:
  • Signer aksjonen!
  • Del aksjonen på sosiale medier og oppfordre venner og bekjente til å skrive under!
  • Skriv ut underskriftslisten og hjelp oss med å samle underskrifter!
Del saken
Til partiledere

Jeg ber deg og ditt parti om å bidra til en europeisk- og global ansvarsfordeling av mennesker på flukt ved å relokalisere 10.000 asylsøkere fra Hellas og Italia.

Amnesty International rapporterer om en uholdbar og fortvilet situasjon for mange av asylsøkerne som er «strandet» i Hellas. Det er overfylte mottak, mange får heller ikke plass på mottak, og de blir møtt av et ikke-fungerende asylsystem. Mange av deres grunnleggende menneskerettigheter som retten til liv, ytrings- og religionsfrihet, rent drikkevann, helsehjelp og utdanning for barna krenkes.

Etter at EU inngikk en avtale med Tyrkia 20. mars 2016 har ankomstene fra Tyrkia til Hellas blitt færre, samtidig som ankomstene til Italia har økt. Dette har ført til at EU har lagt press på Italia for at de skal ha en tøffere tilnærming til flyktninger og asylsøkere som ankommer Italia. Denne praksisen blir kalt for en «hotspot-approach» og innebærer blant annet at alle nyankomne tvinges til å avgi sitt fingeravtrykk til italienske myndigheter. Amnesty har mottatt informasjon om vilkårlig fengsling, trusler og overdreven fysisk makt som har blitt brukt for å tvinge nyankomne menn, kvinner og også barn til å avgi fingeravtrykk.

I 2016 reiste minst 361 678 mennesker over Middelhavet til Hellas og Italia. De to landene har gjentatte ganger innstendig bedt sine europeiske naboer om å dele ansvaret og ta imot et større antall av menneskene på flukt som har kommet til deres land. Uavhengig av om EUs program for relokalisering avsluttes i september eller videreføres, så forsvinner ikke menneskene som trenger å relokaliseres, og Norge vil kunne være en viktig bidragsyter til å avhjelpe situasjonen.

I løpet av de siste 10 årene har Norge tatt imot rundt 10 000 asylsøkere i året. Dette har steget og sunket noe, avhengig av forskjellige faktorer. I 2016 kom det kun 3460 asylsøkere, og prognosene for 2017 er at det skal komme mellom 3000 og 12 000 mennesker.

Norge skal ha ros for å ha forpliktet seg til å ta imot 1500 asylsøkere innen utgangen av året som et bidrag til EUs avtale med Hellas og Italia. Men med utgangspunkt i den håpløse situasjonen så mange nå befinner seg i og greske og italienske myndigheters sterke ønske om at resten av Europa deler ansvaret og tar imot flere av menneskene på flukt bør rike land, som Norge, gjøre mer.

Basert på det lave antallet asylankomster til Norge i 2016 og de lave prognosene for resten av året mener Amnesty at Norge har god kapasitet til å ta imot langt flere mennesker på flukt. Vi har et godt mottaksapparat og flere kommuner som har vist at de både vil og kan ta imot mennesker på flukt. Istedenfor å stenge mottak og avvikle gode mottaksordninger rundt i distriktene og kommunene så burde dette anvendes til å ta imot flere som trenger å relokaliseres og avhjelpe hellas og Italia. Med vår økonomi og vår sterke humanitære tradisjon bør Norge kunne gå foran som et foregangsland og vise solidaritet, både med mennesker på flukt og land som har tatt imot svært mange flyktninger, inkludert våre europeiske naboer.

Målet for Norge må ikke være å ha Europas strengeste flyktningpolitikk, men å ha Europas beste flyktningpolitikk. Rettighetene til mennesker på flukt må ivaretas.

Vennlig hilsen, 
Andre Aksjoner