Ti absurde årsaker til at disse er fengslet

For 100 dager siden ble en gruppe menneskerettighetsaktivster i Tyrkia fengslet. Årsakene er nesten ikke til å tro. 
Publisert: 12. okt 2017, kl. 11:48 | Sist oppdatert: 20. Feb 2018, kl. 15:36
I dag, 12. oktober, er det 100 dager siden tyrkiske sikkerhetsstyrker stormet inn på en helt rutinemessig workshop, og arresterte ti prominente menneskerettighetsaktivister. Flesteparten av gruppen – kalt Istanbul 10 – har blitt sperret inne i Tyrkias best bevoktede fengsel. 
Denne uken la påtalemyndighetene fram tiltalen, hvor de ber om at gruppen blir fengslet i opptil 15 år for terrorismeanklager. Gruppen inkluderer en tysk og en svensk kursleder, og lederen av Amnesty International i Tyrkia. 

Absurditeten i disse anklagene og årsakene til at de holdes fengslet er nærmest ikke til å tro. Les vår tipunkts oppsummering i denne saken.
 
Møtet var åpent

Tyrkiske myndigheter har forsøkt å fremstille møtet som en mistenkelig samling av konspiratører, som hadde som mål å skape «kaos i samfunnet». Men ...

1) Dette var ikke noe hemmlig møte. Flere personer fra en rekke organisasjoner hadde blitt åpent invitert.

2) Møtet ble avholdt i en glassbygning hvor de lett kunne bli sett og, som det står i politirapporten, døren sto vidåpen. «Vi dro til hotellet og gikk til møterommet i andre etasje. Døren var åpen og folk satt i en sirkel i møterommet.»

3) En av kurslederne på møtet, Peter Steudtner, hadde registrert reiseinformasjonen sin hos tyske myndigheter, hvor han skulle og hva han skulle. Den tyrkiske påtalemakten bruker dette som bevis på at tyske myndigheter er involvert i den angivelige konspirasjonen. 

4) En av deltagerne, Nalan Erken, la ut et bilde av hotellet på Instagram-kontoen sin, og annonserte offentlig hvor de bodde. «Hvor bor dere» spurte en venn. «På Ascot Hotel," svarte Nalan. 
 SIGNER AKSJONEN:
Krev at Istanbul 10 får friheten tilbake!

LES MER:
Fengslet i 100 dager
Tilfeldig valgt oversetter

Hvis man møtes for å snakke om terrorisme-relaterte aktiviteter, så skulle man tro at man ville brukt en oversetter man kjente og stolte på. Men ...

5) Gruppen fant oversetteren, som de aldri hadde møtt før, på en nettside for oversettere. Det var denne oversetteren som tipset politiet, ved å si følgende: «... deler av samtalene jeg hører er om å smugle mobiltelefoner forbi politiet, hvordan informasjonen på disse telefonene er lagret, enkrypteringen av informasjonen på disse telefonene.De var veldig engstelige, de stilte spørsmål om dette, utlendingene og de tyrkisktalene menneskene.»

​Hvis det var denne informsjonen raidet var basert på, så var det åpenbart ikke en nøye planlagt politoperasjon for å avsløre en konspirasjon. 
 
Tvilsomme bevis

6) Et slitent «kart» som politiet fant på møterommet blir brukt som et av de sentrale bevisene mot de fengslede. Som en bli kjent-øvelse ba kursleder Peter Steudtner deltagerne om å tegne noe som gjorde at de følte seg stresset. Şeyhmus Özbekli, som lider av klaustrofobi, tegnet en heis. İlknur Üstün, som spiller mye squash, tegnet baller som fløy mot henne. Özlem Dalkıran tegnet et bilde av Tyrkia som viste krigen i sørøst, folk fengslet i Istanbul, flyktninger som flyktet fra krig i Irak og Syria, og hydroelektriske anlegg i Svartehavet. 

7) Özlems dårlig tegnede kart er ikke det eneste kartet som blir brukt som bevis. 
Et annet kart funnet på Ali Gharavis datamaskin er også brukt som inkriminerende “bevis”, til tross for det faktum at det bare er et akademsik kart ov erspråkgrupper I Tyrkia, Irak og Iran. Kartet er bredt tilgjengelig på nettet, og blir brukt i undervisningsøyemed.  
 
 
Denne tegningen blir brukt som bevis i saken mot Istanbul 10.
En ikke-voldelig gjeng
 
8) Saken mot İdil Eser inkluderer anklager om om et brev som var sendt fra Amnesty International til den sørkoreanske ambassaden I Tyrkia, hvor de ble bedt om å stanse salget av tåregasskanoner til Tyrkia etter protestene i Gezi Park. Dette er en del av Amnestys rutinearbeid, og uansett så ble brevet sendt før Idil hadde  blitt med i Amnesty. 
 
9) İlknur Üstün, en kvinnerettighetsaktivist, er anklaget for å ha bedt om økonomisk støtte fra “en ambassade” for å støtte et prosjekt om «kjønnslikhet, detagelse i politikkutforming og rapportering». Fra fengslet har hun skrevet om arbeidet hun gjør: «Hvis dette er en forbrytelse, så vil vi fortsette å begå den». 

​10) Dette er den mest usannsynlige gruppen med «terrorister» du noengang vil se. Ingen av disse menneskerettighetsaktivistene har oppfordret til hat, vold eller diskriminering. Den svenske kursholderen Ali Gharvi har ofte introdusert seg til folk på følgende måte: “Navnet mitt er Ali, som bokseren Muhammad Ali, bare uten volden”. 

Peter Steudtner har dedikert livet sitt til å promotere fredelig og ikke-voldelig konfliktløsning ved å fokusere på å lære folk “ikke-skade»-tilnærmingen. I et brev sendt fra fengslet skrev han: “ Det er viktig for meg at det  politiske og juridiske ansvaret for vår situasjon ikke blir lagt på Tyrkia som et land eller dets folk. La oss sammen gå den ikke-voldelige menneskerettighetsveien!” 

İİdil Eser har jobbet for mange sivilsamfunnsorganisasjoner, inkludert Helsinki Citizens' Assembly og Leger Uten Grenser. Da den østlige delen av Tyrkia ble rammet av jordskjelv i 2011, så fløy hun til Van for å hjelpe til.  
Günal Kurşun er en akademiker og en advokat som har skrevet ti fortellinger for sin to år game sønn I løpet av tiden han har sittet i fengsel. 

Denne artikkelen ble først publisert på Euronews