Tvinges tilbake til fare
I en ny Amnesty-rapport får Norge sterk kritikk som et av landene som returnerer flest asylsøkere tilbake til livsfarlige forhold i Afghanistan.
Publisert:
5. okt 2017, kl. 06:00
|
Sist oppdatert:
25. okt 2017, kl. 15:01
Amnesty Internationals nye rapport «Forced back to danger» tar for seg retur av afghanske flyktninger. Rapporten trekker frem flere eksempler på alvorlige hendelser, herunder drap, av returnerte asylsøkere fra Norge og andre europeiske land som Nederland, Sverige og Tyskland.
Aldri tidligere har flere sivile blitt drept i Aghanistan, ifølge FN. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er i klar forverring, og FN og andre aktører fraråder sterkt å returnere asylsøkere dit.
- Å sende asylsøkere tilbake til slike forhold er et klart brudd på internasjonal rett, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.
SIGNER AKSJONEN: STANS RETURENE TIL AFGHANISTAN
Afghanerne som er returnert fra Europa inkluderer enslige mindreårige, og unge voksne som var barn da de ankom Europa. Flere mennesker Amnesty intervjuet til denne rapporten ble sendt til steder i Afghanistan de ikke kjente til fra før, til tross for den farlige situasjonen der og at straffefriheten råder for forbrytelser som tortur.
- Norske myndigheter vet meget godt at voldsnivået er rekordhøyt og at ingen deler av Afghanistan er trygge. Likevel sender de folk tilbake og setter dem i fare for tortur, kidnapping, død og andre grusomheter. Vi ser nå at Regjeringens enorme iver etter å kaste afghanere ut av Norge får tragiske konsekvenser,
sier Ekeløve-Slydal.
På Regjeringens egne hjemmesider frarådes man å reise til Afghanistan. Dette står blant følgende: "Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært utfordrende. Det skjer hyppige angrep, og det pågår sikkerhetsoperasjoner i størstedelen av Afghanistan. I tillegg er det mye alvorlig kriminalitet."
4. september sendte Amnesty et brev til norske myndigheter med informasjon om innholdet i rapporten, med vekt på forholdene som angikk Norge. Brevet har til nå ikke blitt besvart.
Aldri tidligere har flere sivile blitt drept i Aghanistan, ifølge FN. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er i klar forverring, og FN og andre aktører fraråder sterkt å returnere asylsøkere dit.
- Å sende asylsøkere tilbake til slike forhold er et klart brudd på internasjonal rett, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.
SIGNER AKSJONEN: STANS RETURENE TIL AFGHANISTAN
Afghanerne som er returnert fra Europa inkluderer enslige mindreårige, og unge voksne som var barn da de ankom Europa. Flere mennesker Amnesty intervjuet til denne rapporten ble sendt til steder i Afghanistan de ikke kjente til fra før, til tross for den farlige situasjonen der og at straffefriheten råder for forbrytelser som tortur.
- Norske myndigheter vet meget godt at voldsnivået er rekordhøyt og at ingen deler av Afghanistan er trygge. Likevel sender de folk tilbake og setter dem i fare for tortur, kidnapping, død og andre grusomheter. Vi ser nå at Regjeringens enorme iver etter å kaste afghanere ut av Norge får tragiske konsekvenser,
sier Ekeløve-Slydal.
På Regjeringens egne hjemmesider frarådes man å reise til Afghanistan. Dette står blant følgende: "Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært utfordrende. Det skjer hyppige angrep, og det pågår sikkerhetsoperasjoner i størstedelen av Afghanistan. I tillegg er det mye alvorlig kriminalitet."
4. september sendte Amnesty et brev til norske myndigheter med informasjon om innholdet i rapporten, med vekt på forholdene som angikk Norge. Brevet har til nå ikke blitt besvart.
Flere sendes tilbake
Ifølge offisiell statistikk fra EU, så var det en tredobling av antallet afghanere som ble returnert fra europeiske land til Afghanistan mellom 2015 og 2016: Fra 3290 til 9460.
I september 2015 ble 68 prosent av asylsøknadene innvilget, mens i desember 2016 var det kun 33 prosent som ble innvilget. .
- Denne statistikken står i grell kontrast til tallene fra FN som viser at rekordmange sivile blir drept og skadet i Afghanistan, sier Egenæs.
Les kronikk i Time hvor Norge får sterk kritikk.
Flere sivile blir drept
Det har vært en dramatisk økning i antallet sikkehetsrelaterte hendelser, slik som selvmordsbomber, veibomber og lignende, i Afganistan. Det er registrert hele 16 290 hendelser bare de føste åtte månedene i 2017.
I ble 2016 ble minst 11 418 sivile skadet eller drept i Afghanistan, og i perioden mellom 1. januar og 30. juni i år ble 1662 sivile drept og 3581 skadet.
Det er FNs koordineringsorganisasjon i Afghanistan (UNAMA) som står bak disse tallene. Ifølge UNAMA er tallene fra 2017 det høyeste de har registert på drepte og skadde sivile i løpet av de første seks månedene av et år, siden de startet å dokumentere dette i 2009.
Grafene viser at mens volden har økt i Afghanistan, så har samtidig stadig flere asylsøkere blitt returnert fra Europa.
Kabul er farligst
Over 20 væpnede grupper opererer i landet. En oversikt over ti av provinsene som har det høyeste antallet sivile drepte og skadde viser at dette skjer over hele landet: nord, sør, øst og vest.
Kabul brukes av norske og europeiske myndigheter som et såkalt trygt internt fluktalternativ. Men sannheten er at dette er den farligste provinsen i Afghanistan - her blir flest sivile drept og skadet.
Afghanistan står også overfor en humanitær krise, med 9,3 millioner mennesker som vil trenge humanitær assistanse i 2017.
Amnestys krav til norske myndigheter:
Enig? Signer aksjonen her!
Ifølge offisiell statistikk fra EU, så var det en tredobling av antallet afghanere som ble returnert fra europeiske land til Afghanistan mellom 2015 og 2016: Fra 3290 til 9460.
I september 2015 ble 68 prosent av asylsøknadene innvilget, mens i desember 2016 var det kun 33 prosent som ble innvilget. .
- Denne statistikken står i grell kontrast til tallene fra FN som viser at rekordmange sivile blir drept og skadet i Afghanistan, sier Egenæs.
Les kronikk i Time hvor Norge får sterk kritikk.
Flere sivile blir drept
Det har vært en dramatisk økning i antallet sikkehetsrelaterte hendelser, slik som selvmordsbomber, veibomber og lignende, i Afganistan. Det er registrert hele 16 290 hendelser bare de føste åtte månedene i 2017.
I ble 2016 ble minst 11 418 sivile skadet eller drept i Afghanistan, og i perioden mellom 1. januar og 30. juni i år ble 1662 sivile drept og 3581 skadet.
Det er FNs koordineringsorganisasjon i Afghanistan (UNAMA) som står bak disse tallene. Ifølge UNAMA er tallene fra 2017 det høyeste de har registert på drepte og skadde sivile i løpet av de første seks månedene av et år, siden de startet å dokumentere dette i 2009.
Grafene viser at mens volden har økt i Afghanistan, så har samtidig stadig flere asylsøkere blitt returnert fra Europa.
Kabul er farligst
Over 20 væpnede grupper opererer i landet. En oversikt over ti av provinsene som har det høyeste antallet sivile drepte og skadde viser at dette skjer over hele landet: nord, sør, øst og vest.
Kabul brukes av norske og europeiske myndigheter som et såkalt trygt internt fluktalternativ. Men sannheten er at dette er den farligste provinsen i Afghanistan - her blir flest sivile drept og skadet.
Afghanistan står også overfor en humanitær krise, med 9,3 millioner mennesker som vil trenge humanitær assistanse i 2017.
Amnestys krav til norske myndigheter:
- At Norge umiddelbart stanser all retur av asylsøkere til Afghanistan.
- At Norge gjeninnfører rimelighetsvilkåret for internflukt.
- At alderstesting av asylsøkere er basert på respekt for barnets verdighet og prinsippet om barnets beste.
Enig? Signer aksjonen her!
Fra Norge: Deportert og drept
Sadeqa (ikke hennes virkelige navn) og familien flyktet fra Afghanistan i 2015 etter at ektemannen Hadi hadde blitt kidnappet, banket opp og sluppet fri mot løsepenger. Etter flere måneders strevsom ferd kom de til Norge, hvor de håpet å finne en trygg framtid.
Norske myndigheter avslo asylkravet deres, og ga dem valget mellom å bli anholdt før de ble deportert, eller å få 10 700 Euro og returnere «frivillig».
Noen måneder etter at de kom tilbake til Afghanistan, så forsvant Sadeqas ektemann. Det gikk flere dager uten at familien ante hvor Hadi befant seg. Så kom den grusomme nyheten: Familiefaren hadde blitt drept. Sadeqa tror kidnapperne drepte ham, og er nå redd for å besøke graven hans.
Skadet i bombeangrep
Oktober 2016 ble Farhadi-familien tvangsreturnert fra Norge. Måneden etter var de i nærheten av moskeen Baqir-ul-Uloom i Kabul da den ble utsatt for et bombeangrep som drepte minst 27 mennesker.
Den væpnede gruppen som kaller seg den islamske stat hevdet å stå bak angrepet. Kraften i smellet var så stort at to år gamle Subhan Farhadi falt ut av morens armer og ble skadet. Da familien kom hjem begynte han å blø fra ørene.
Han har fremdeles, flere måneder etter angrepet, vondt i det ene øret.
På fremmed grunn
Da Farid (ikke hans virkelige navn) var et barn, flyktet han fra Afghanistan med familien sin. Først dro de til Iran, og deretter flyktet han alene til Norge, hvor han konverterte til kristendom.
I mai 2017 ble han deportert til Kabul, hvor voldsnivået i Afghanistan er aller høyest. I 2016 skjedde 19 prosent av alle drap på sivile her.
Farid har ingen minner fra Afghanistan. Nå lever han i frykt for forfølgelse, i et land hvor væpnede grupper som Taliban har angrept folk som har konvertert til en annen tro enn islam. «Jeg er redd», fortalte han Amnesty. «Jeg vet ingenting om Afghanistan. Hvor skal jeg gå? Jeg har ikke penger til å bo alene, og jeg kan ikke bo sammen sammen med slektninger, for de vil se at jeg ikke ber.”
Tvilsom avtale
Europeiske myndigheter vet meget godt hvor farlig det er i Afghanistan. Det viste EU med all tydelighet da de signerte «Joint way forward», en avtale om å returnere afghanske asylsøkere.
I et lekket dokument vedkjenner EU- organer Afghanistans «forverrede sikkerhetssituasjon og trusler som folk er utsatt for», i tillegg til de «rekordhøye nivåene av terroristangrep og sivile ofre». Likevel insisterte de på at «mer enn 80 000 personer kunne potensielt trenge å bli returnert i den nærmeste framtid».
Ting tyder på at dette «behovet» ble uttrykt i form av press på den afghanske regjeringen. Afghanistans finansminister Ekil Hakimi sa følgende til parliamentet: «Hvis Afghanistan ikke samarbeider med EU-land om flyktningkrisen, så vil dette ha negativ effekt på størrelsen på nødhjelpen som allokeres til Afghanistan».
En annen kilde med kunnskap om avtalen beskriver den for Amnesty som et «begermed gift» som afganske myndigheter ble tvunget til å svelge i bytte mot nødhjelp.
Antall asylsøkere som har blitt returnert til Afghanistan fra europeiske land. Drap på sivile i Afghanistan:
Sadeqa (ikke hennes virkelige navn) og familien flyktet fra Afghanistan i 2015 etter at ektemannen Hadi hadde blitt kidnappet, banket opp og sluppet fri mot løsepenger. Etter flere måneders strevsom ferd kom de til Norge, hvor de håpet å finne en trygg framtid.
Norske myndigheter avslo asylkravet deres, og ga dem valget mellom å bli anholdt før de ble deportert, eller å få 10 700 Euro og returnere «frivillig».
Noen måneder etter at de kom tilbake til Afghanistan, så forsvant Sadeqas ektemann. Det gikk flere dager uten at familien ante hvor Hadi befant seg. Så kom den grusomme nyheten: Familiefaren hadde blitt drept. Sadeqa tror kidnapperne drepte ham, og er nå redd for å besøke graven hans.
Skadet i bombeangrep
Oktober 2016 ble Farhadi-familien tvangsreturnert fra Norge. Måneden etter var de i nærheten av moskeen Baqir-ul-Uloom i Kabul da den ble utsatt for et bombeangrep som drepte minst 27 mennesker.
Den væpnede gruppen som kaller seg den islamske stat hevdet å stå bak angrepet. Kraften i smellet var så stort at to år gamle Subhan Farhadi falt ut av morens armer og ble skadet. Da familien kom hjem begynte han å blø fra ørene.
Han har fremdeles, flere måneder etter angrepet, vondt i det ene øret.
På fremmed grunn
Da Farid (ikke hans virkelige navn) var et barn, flyktet han fra Afghanistan med familien sin. Først dro de til Iran, og deretter flyktet han alene til Norge, hvor han konverterte til kristendom.
I mai 2017 ble han deportert til Kabul, hvor voldsnivået i Afghanistan er aller høyest. I 2016 skjedde 19 prosent av alle drap på sivile her.
Farid har ingen minner fra Afghanistan. Nå lever han i frykt for forfølgelse, i et land hvor væpnede grupper som Taliban har angrept folk som har konvertert til en annen tro enn islam. «Jeg er redd», fortalte han Amnesty. «Jeg vet ingenting om Afghanistan. Hvor skal jeg gå? Jeg har ikke penger til å bo alene, og jeg kan ikke bo sammen sammen med slektninger, for de vil se at jeg ikke ber.”
Tvilsom avtale
Europeiske myndigheter vet meget godt hvor farlig det er i Afghanistan. Det viste EU med all tydelighet da de signerte «Joint way forward», en avtale om å returnere afghanske asylsøkere.
I et lekket dokument vedkjenner EU- organer Afghanistans «forverrede sikkerhetssituasjon og trusler som folk er utsatt for», i tillegg til de «rekordhøye nivåene av terroristangrep og sivile ofre». Likevel insisterte de på at «mer enn 80 000 personer kunne potensielt trenge å bli returnert i den nærmeste framtid».
Ting tyder på at dette «behovet» ble uttrykt i form av press på den afghanske regjeringen. Afghanistans finansminister Ekil Hakimi sa følgende til parliamentet: «Hvis Afghanistan ikke samarbeider med EU-land om flyktningkrisen, så vil dette ha negativ effekt på størrelsen på nødhjelpen som allokeres til Afghanistan».
En annen kilde med kunnskap om avtalen beskriver den for Amnesty som et «begermed gift» som afganske myndigheter ble tvunget til å svelge i bytte mot nødhjelp.
Antall asylsøkere som har blitt returnert til Afghanistan fra europeiske land. Drap på sivile i Afghanistan:
- I 2016 ble minst 11 418 sivile skadet eller drept i Afghanistan.
- Mellom 1. januar og 30. juni i år ble 1662 sivile drept og 3581 skadet.