Amnesty: Langt igjen for Myanmar
- Rom ble ikke bygget på en dag, men å løslate samvittighetsfanger og stanse angrep mot sivile er gjort på mindre enn en dag.
Publisert:
1. jun 2012, kl. 11:16
|
Sist oppdatert:
7. jun 2012, kl. 10:18
Det sier Amnestys visedirektør i Asia og Stillehavsområdet, Donna Jean Guest.
Myanmar har etter valget i 2010 vist positive tegn til forandring, og det ventes videre reformer av myndighetenes harde grep om arbeidernes rettigheter og sensur av mediene.
Etter å ha besøkt Myanmar for første gang etter å ha vært utestengt siden 2003, kan Amnesty International likevel dokumentere at menneskerettighetsutviklingen i landet har langt igjen.
- Menneskerettighetsutvikling er en lang og tidskrevende prosess. Likevel kan myndighetene betydelig bedre situasjonen i landet over natten ved å løslate samvittighetsfanger og beordre at angrepene mot sivile i landområdene stanses, sier visedirektør i Asia og Stillehavsområdet for Amnesty, Donna Jean Guest.
Mange samvittighetsfanger sitter fremdeles fengslet uten siktelse og rettferdig rettssak, og mangelen på åpenhet gjør det vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange er fengslet på grunn av politiske syn.
Disse må få tilkjent en snarlig og rettferdig rettssak eller bli sluppet fri, oppfordrer Amnesty.
Skrøpelige reformer
Minimal åpenhet rundt Myanmars reformer byr på flere problemer for utviklingen av menneskerettighetene i landet, mener Amnesty.
- Det er problematisk at de nye lovene ikke er tilgjengelige i det offentlige rom. Det eneste verre enn ingen reform er skrøpelig reform, sier Guest.
Heller ikke ytrings- og forsamlingsfriheten tilfredsstiller internasjonale normer og standarder, og det mangler fremdeles økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter for burmeserne.
Menneskerettighetsforbrytere fremdeles ikke stilt for retten
Imens nyter militæret og sikkerhetsstyrkene straffefrihet etter å ha begått alvorlige menneskerettighetsbrudd før valget i 2010. Også i konfliktfrie soner har Myanmars sikkerhetsstyrker en lang historie av alvorlige menneskerettighetsbrudd bak seg.
I 1998 endte, den til da største demonstrasjonen for demokrati, i over 3,000 dødsfall etter at landets sikkerhetsstyrker brutalt oppløste fredelige aktivister. Kun tre år etter ble titusener fra den etniske minooriteten Rohingyane tvangsfjernet fra områdene sine. Ingen er straffet etter Safranrevolusjonen i 2007 der munker ble skutt og drept da over 100,000 demonstrerte for demokrati.
Amnesty anser overtredelsene som alvorlige menneskerettighetsbrudd, og myndighetene nyter straffefrihet der handlingene skulle blitt stilt for retten.
LES MER: Undertrykkelsen fortsetter i Myanmar
Dårlige humanitære forhold
Også i de landlige områdene har sivilbefolkningen slitt i flere tiår under vanskelige forhold. Etniske minoriteter lider under strenge arbeidsforhold og tvangsarbeid.
- Selv om president Thein Sein har promotert mekanismer for å fjerne tvangsarbeid, lider dessverre sivilbefolkningen i de etniske minoritetsområdene under svært dårlige humanitære tilstander, sier Guest.
Områdene er sterkt preget av langvarig væpnet konflikt mellom Myanmars hær og diverse bevæpnede grupper. Amnesty har mottatt rapporter om sivile som før valget har blitt torturert, henrettet og utsatt for seksuell vold begått av både Myanmars hær og bevæpnede minoritetsgrupper.
Amnesty: - Ta menneskerettighetene på alvor!
Nå oppfordrer Amnesty Myanmar til å få på plass en solid infrastruktur for menneskerettigheter idet landet åpnes for internasjonal investering.
- Myanmar går gjennom en enorm økonomisk utvikling, og stater i utlandet står og tripper etter at de økonomiske sanksjonene for å kunne investere i landet er fjernet, sier kommunikasrådgiver i Amnesty International Norge, Kristina Høyer.
Norge, EU og USA opphevet sine økonomiske sanksjoner mot Myanmars myndigheter i april etter det som anses som ”positive tegn til forandring” etter valget i 2010 og løslatelsen av over 650 samvittighetsfanger tidligere i år.
- Utviklingen av menneskerettigheter er svært tidskrevende og kapasiteten i landet er minimal. Veien videre er lang, men viktige og sentrale forbedringer, som å stille tidligere menneskerettighetsforbrytere for retten, er også svært nødvendig å balansere med økonomisk utvikling, sier Guest.
FAKTA:
- Myanmar har blitt styrt av en militærjunta siden 1962. I 1988 ble minst 3,000 sivile drept etter store demonstrasjoner for demokrati etter landets styrende general Ne Win ga direkte ordre om å åpne ild mot demonstrantene.
- I 1990 ble det holdt frie valg, og Nasjonalligaen for demokrati (NLD) ledet av Aung San Suu Kyi vant overlegent. Suu Kyi har blitt selve symbolet på frihet i Burma, og er også kjent i Burma som datteren til Aung San som forhandlet frem Burmas selvstendighet i 1947.
- I 1990 mottok hun Raftoprisen og i 1991 Nobels fredspris. Hun kommer nå til Norge for å ta imot prisen etter 20 år i husarrest.
- I 2007 økte den militære juntaen bensinprisene med 500% for å finansiere byggingen av byen Naypyidaw som landets nye hovedstad.
- Demonstrasjonene som fulgte krevde etterhvert demokrati, og i spissen for protestene var buddhistiske munker og nonner.
- Opprøret har fått navnet Safranrevolusjonen som refererer til fargen på draktene til buddhistmunkene.
- 100.000 personer deltok den 24. september 2007 i det største demonstrasjonstoget siden 1998, og protestene ble erklært ulovlige. 25. september ble det erklært portforbud, og dagen etter ble fem demonstranter skutt og drept av militære styrker og flere hundre arrestert.
- Etter valget i 2010 har myndighetene sluppet fri Aung San Suu Kyi og latt NLD få ta et lite antall plasser i nasjonalforsamlingen.