Dødsstraffen i Norge
Trodde du pinefulle henrettelser var forbeholdt regimer under fjerne himmelstrøk? Tenk om igjen. Også i Norge ble folk henrettet - ofte til offentlig underholdning.
Publisert:
3. Apr 2012, kl. 10:24
|
Sist oppdatert:
14. des 2015, kl. 14:09
Vi skrur tiden tilbake til 1876. Det var nemlig dette året de siste henrettelser i vanlig fredstid fant sted i Norge. Ofte var tortur og mishandling en del av dødsdommen, og metoder som “knibing med ildtenger” var vanlig.
LES MER: Jon Tranas egen blogg om påske og dødsstraff
- Tre personer ble henrettet i 1876, blant dem finner vi tjenestepiken Sofie Heffermehl, forteller Jon Trana (81). Han har jobbet som frivillig i Amnesty i nesten tyve år, og har spesialisert seg på dødsstraff.
Offentlig underholdning
- Tjenestepiken røk uklar med sine arbeidsgivere og hadde forgiftet dem med arsenikk, sier Trana.
Henrettelsen var en offentlig affære i Fredrikstad, der mennesker møtte tidlig opp i kulden for å få med seg halshuggingen. Flere tusen tilskuere fikk med seg begivenheten, som det jo var den gang.
- Henrettelsen var ren underholdning, både for menn, kvinner og barn, slår Trana fast.
- Det skjedde jo ikke så mye på den tiden, ler han.
Omreisende bøddel
Mannen som henrettet, og hans familie, var imidlertid uønsket i samfunnet. Det var forventet at de ikke skulle blande seg med den vanlige borger.
- Du sto ikke igjen med mange valg som barn av en bøddel, forteller Trana. Yrket gikk dermed ofte i arv.
Dødsstraff i fredsstid ble avskaffet i Norge i 1902, men loven trådte i kraft først tre år etter. Straffeloven avskaffet dødsstraffen for alle sivile forbrytelser i fredstid og krigstid. Det ble imidlertid holdt en luke åpen for bruk av dødsstraff i den militære straffeloven.
- Dersom en militær person var dømt til døden - og henrettelsen ikke utført i krigstid, så skulle dommen i fredstid gjøres om til livsvarig fengsel, forteller Trana.
Gjenninnføring av dødsstraff
I 1944 vedtok imidlertid den norske eksilregjeringen fra London å gjeninnføre dødsstraffen i fredstid.
- Dette var åpenbart en lov som fikk tilbakevirkende kraft, men det var lite protester mot den, sier Trana.
Den lille motstanden, som kom under navnet "silkeprotesten", druknet helt i den hatske stemningen som rådde etter krigen.
Hele 37 henrettelser ble gjennomført for krigsforbrytelser, og alle ble skutt med skytevåpen. Først da turen kom til byråkraten Ragnar Schancke var hevngjerrigheten stilnet, og det ble til og med mobilisert underskriftkampanjer for å oppheve Schancke sin dom.
Dødsdommen i Norge ble avskaffet helt i 1979. Senere har myndighetene forpliktet seg til å holde det slik, gjennom ratifisering av internasjonale avtaler.
Positiv utvikling
- På verdensbasis har i snitt tre land avskaffet dødsstraffen per år de seneste tyve årene. Dette er en positiv utvikling, sier Trana.
I fjor henrettet kun 20 av 57 land som fortsatt praktiserer dødsstraff.
- Det er fortsatt logisk at det blir mindre nedgang, når færre land er igjen, understreker Trana. Han tror Kina, der antall henrettelser betraktes som en statshemmelighet, må åpne for innsyn for at det reelle antallet skal gå ned. I USA er det nedgang i antall henrettlser.
Økonomisk utfordring
I USA er det stadig oftere disse to grunnene som dukker opp når man taler mot dødsstraff: Den ene er risikoen for at uskyldige blir drept, den andre er de økonomiske .
- En dødsdom kan ankes gang på gang i USA – i flere tiår, i et komplisert system der rettsvesenet motvillig innrømmer sine feil, forklarer Trana.
- Selv i Norge stritter rettsvesenet imot der en uskyldig er dømt, tenk bare på Fritz Moen.
TILBAKEBLIKK:
LES MER: Jon Tranas egen blogg om påske og dødsstraff
- Tre personer ble henrettet i 1876, blant dem finner vi tjenestepiken Sofie Heffermehl, forteller Jon Trana (81). Han har jobbet som frivillig i Amnesty i nesten tyve år, og har spesialisert seg på dødsstraff.
Offentlig underholdning
- Tjenestepiken røk uklar med sine arbeidsgivere og hadde forgiftet dem med arsenikk, sier Trana.
Henrettelsen var en offentlig affære i Fredrikstad, der mennesker møtte tidlig opp i kulden for å få med seg halshuggingen. Flere tusen tilskuere fikk med seg begivenheten, som det jo var den gang.
- Henrettelsen var ren underholdning, både for menn, kvinner og barn, slår Trana fast.
- Det skjedde jo ikke så mye på den tiden, ler han.
Omreisende bøddel
Mannen som henrettet, og hans familie, var imidlertid uønsket i samfunnet. Det var forventet at de ikke skulle blande seg med den vanlige borger.
- Du sto ikke igjen med mange valg som barn av en bøddel, forteller Trana. Yrket gikk dermed ofte i arv.
Dødsstraff i fredsstid ble avskaffet i Norge i 1902, men loven trådte i kraft først tre år etter. Straffeloven avskaffet dødsstraffen for alle sivile forbrytelser i fredstid og krigstid. Det ble imidlertid holdt en luke åpen for bruk av dødsstraff i den militære straffeloven.
- Dersom en militær person var dømt til døden - og henrettelsen ikke utført i krigstid, så skulle dommen i fredstid gjøres om til livsvarig fengsel, forteller Trana.
Gjenninnføring av dødsstraff
I 1944 vedtok imidlertid den norske eksilregjeringen fra London å gjeninnføre dødsstraffen i fredstid.
- Dette var åpenbart en lov som fikk tilbakevirkende kraft, men det var lite protester mot den, sier Trana.
Den lille motstanden, som kom under navnet "silkeprotesten", druknet helt i den hatske stemningen som rådde etter krigen.
Hele 37 henrettelser ble gjennomført for krigsforbrytelser, og alle ble skutt med skytevåpen. Først da turen kom til byråkraten Ragnar Schancke var hevngjerrigheten stilnet, og det ble til og med mobilisert underskriftkampanjer for å oppheve Schancke sin dom.
Dødsdommen i Norge ble avskaffet helt i 1979. Senere har myndighetene forpliktet seg til å holde det slik, gjennom ratifisering av internasjonale avtaler.
Positiv utvikling
- På verdensbasis har i snitt tre land avskaffet dødsstraffen per år de seneste tyve årene. Dette er en positiv utvikling, sier Trana.
I fjor henrettet kun 20 av 57 land som fortsatt praktiserer dødsstraff.
- Det er fortsatt logisk at det blir mindre nedgang, når færre land er igjen, understreker Trana. Han tror Kina, der antall henrettelser betraktes som en statshemmelighet, må åpne for innsyn for at det reelle antallet skal gå ned. I USA er det nedgang i antall henrettlser.
Økonomisk utfordring
I USA er det stadig oftere disse to grunnene som dukker opp når man taler mot dødsstraff: Den ene er risikoen for at uskyldige blir drept, den andre er de økonomiske .
- En dødsdom kan ankes gang på gang i USA – i flere tiår, i et komplisert system der rettsvesenet motvillig innrømmer sine feil, forklarer Trana.
- Selv i Norge stritter rettsvesenet imot der en uskyldig er dømt, tenk bare på Fritz Moen.
JON TRANA
- 81 år .
- Frivillig i Amnesty siden 1995.
- Arbeidsområde: Kampen mot dødsstraff.
- Tidligere rektor ved Lambertseter videregående skole.
1876: Jacob Wallin, Sofie Heffermehl og Kristoffer Svartbækken Grinddalen ble halshugget.
1902-1905: En ny ordinær straffelov ble vedtatt 22.mai 1902 og trådte i kraft 1. januar 1905. Kong Oscar II undertegnet de to straffelovene 22. mai 1902.
1940-45: Norge var okkupert av Tyskland.
Den norske eksilregjering i London vedtok i 1944 å gjeninnføre dødsstraffen i fredstid. Stortinget stadfestet dette etter krigen i 1945. Det var åpenbart en lov som fikk tilbakevirkende kraft.
Den norske eksilregjering i London vedtok i 1944 å gjeninnføre dødsstraffen i fredstid. Stortinget stadfestet dette etter krigen i 1945. Det var åpenbart en lov som fikk tilbakevirkende kraft.
1945-48: 37 krigsforbrytere ble henrettet.
1979: Dødsstraffen ble avskaffet i fredstid og krigstid.
Grunnloven inneholder ikke noe om dødsstraff. Derfor kan dødsstraffen innføres som en vanlig lov, men en slik lov kan ikke ha tilbakevirkende kraft (Grunnloven § 97).
1988: Norge ratifiserer Protokoll nr 6 til Den europeiske konvensjon om
menneskerettigheter. Denne protokollen forbyr dødsstraff i fredstid.
menneskerettigheter. Denne protokollen forbyr dødsstraff i fredstid.
1991: Norge ratifiserer Protokoll nr 2 til Den internasjonale konvensjon om
sivile og politiske rettigheter.
sivile og politiske rettigheter.
2005: Norge ratifiserer Protokoll 13 i Den europeiske konvensjon om
menneskerettigheter. Denne protokollen forbyr dødsstraff i fredstid og krigstid.
menneskerettigheter. Denne protokollen forbyr dødsstraff i fredstid og krigstid.
LES OGSÅ:
- Er en verden uten dødsstraff en utopi? (Blogg/John Peder Egenæs)
- Kina: Skyldig til det motsatte er bevist
- Hviterussland: Eneste landet i Europa som henretter
- Færre land henrettter flere