GUANTÁNAMO - ÅR FOR ÅR

2001

11. september: Nesten 3000 mennesker blir drept da tre kaprede fly ble styrt inn i World Trade Center i New York og det amerikanske forsvarsdepartementet (Pentagon). Et fjerde fly styrter på en åker i Pennsylvania.

14. september: Kongressen gir president George W. Bush omfattende myndighet til å bruke militær makt mot ”nasjoner, organisasjoner og individer” som han mener kan ha noen som helst forbindelse til terrorangrepene, eller til fremtidige terrorhandlinger.

17. september: President Bush signerer en hemmeligstemplet forskrift som gir CIA myndighet til å opprette fangeleirer utenfor USA. Opplysningene er hemmelighetsstemplet.

7. oktober: USA leder militære angrep mot Taliban-regjeringen og medlemmer av Al-Qaida i Afghanistan.

13. november: President Bush kunngjør en militær ordre om ”fengsling, behandling og rettsprosedyre for visse personer som ikke er borgere av USA, i krigen mot terror”. Han beordrer forsvarsministeren til å finne "et egnet sted" for å anholde personer som ikke er USA-borgere på ubestemt tid uten tiltale.

Presidentens ordre fastslår også at fangene som anholdes ikke skal få rettslig beskyttelse gjennom amerikanske, utenlandske eller internasjonale domstoler. Dersom de anholdte blir stilt for retten, skal dette kun skje gjennom en såkalt militærkommisjon, som er etablert og styrt av myndighetene, og ikke en uavhengig og upartisk domstol.

28. desember: Justisdepartementet påstår i en juridisk uttalelse til Pentagon at siden Guantánamo Bay ikke er amerikansk territorium, skal føderale domstoler ikke ha anledning til å overprøve rettmessigheten av fengsling av "fremmede fiender" på denne basen.

2002

11. januar: De første fangene blir overført til Guantánamo fra Afghanistan, og holdes i ståltrådbur i Camp X-Ray.

7. februar: President Bush undertegner en forskrift som bestemmer at ingen fanger som tilhører Taliban eller Al-Qaida skal få status som krigsfange. Dermed skal de heller ikke beskyttes av felles artikkel 3 i Genèvekonvensjonene av 1949, som forbyr urettferdige rettssaker, tortur, grusomhet og "angrep mot personens verdighet, spesielt ydmykende og nedverdigende behandling".

1. august: I en juridisk uttalelse for Alberto Gonzales, rådgiver i Det hvite hus, påstår justisdepartementet at presidenten kan godkjenne tortur, og at det kan påføres sterke smerter under avhør uten at dette nødvendigvis vil utgjøre tortur.

Videre står det at det finnes et bredt spekter av handlinger som kan være grusomme, umenneskelige eller nedverdigende uten at det blir straffbart i henhold til lovforbudet mot tortur som gjelder amerikanske agenter utenfor USA.

Dersom tortur skulle forekomme, kan "nødvendighet" eller "selvforsvar" brukes for å fjerne ethvert straffeansvar.

1. august: Justisdepartementet gir rettslig godkjenning til å bruke ti avhørsteknikker mot Abu Zubaydah, som er blitt holdt i hemmelig varetekt av CIA siden mars. Teknikkene inneholder smertefulle stillinger, søvnmangel, innesperring i en liten boks og ”waterboarding” – en form for sakte kvelning, der følelsen er lik drukningsdøden.

Abu Zubaydah ble utsatt for minst 83 ganger med ”waterboarding” og flere av de andre teknikkene.

2. desember: Forsvarsminister Donald Rumsfeld godkjenner avhørsteknikker for bruk på Guantánamo, som inneholder isolasjon fra sanseinntrykk, avkledning, isolat, smertefulle stillinger og bruk av hunder for å skape frykt.

Rumsfeld opphever sin godkjenning seks uker senere. I stedet skal det søkes om lov til å bruke slike avhørsteknikker i hvert enkelt tilfelle.

4. og 10. desember: To afghanske fanger dør i amerikansk fangenskap i Bagram, som et resultat av tortur eller annen mishandling.

2003

14. mars: Justisdepartementet fastslår at ”ethvert forsøk fra Kongressens side på å regulere avhør av fiendtlig stridende ville vært et brudd på presidentens grunnlovsfestede myndighet som øverste militære leder”.

De fastslår også at dersom avhørsmetodene blir sett på som uforenelig med USAs forpliktelser etter FN-konvensjonen mot tortur, ”men ble rettferdiggjort av nødvendighet eller selvforsvar, vil vi anse disse handlingene for å være i tråd med folkeretten”.

Videre fastslår de at dersom de som gjennomfører avhørene og skader en ”fiendtlig stridende” på en måte som kan sies å være en straffbar handling, kan det være et vern mot strafferettslig forfølgelse at den ansvarlige for avhøret gjorde dette for å forhindre Al-Qaida-angrep mot USA.

April: Forsvarsminister Rumsfeld godkjenner avhørsteknikker som blant annet innebærer isolasjon, manipulasjon av omgivelsen (kunstige temperatursvingninger) og søvnforstyrrelser. Andre metoder kan også brukes, men vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Amnesty krever at USA må løslate mindreårige fanger.

27. mai: Presidenten for den internasjonale Røde kors-komiteen (ICRC) møter høytstående tjenestemenn i Washington DC om forholdene på Guantánamo.

Han ber myndighetene om å igangsette rettslige prosesser, og å gjøre omfattende forandringer for de over 600 fangene der.

Juni: Qatarske Ali Saleh Kahlah al-Marri blir erklært fiendtlig stridende, og blir overført fra det vanlige amerikanske rettssystemet til militær varetekt i delstaten Sør-Carolina.

3. juli: Ifølge Pentagon har president Bush bestemt at seks Guantánamo-fanger skal stilles for en militærkommisjon. To av de seks blir senere løslatt til Storbritannia uten tiltale eller rettssak.

2004

30. januar: ICRC uttrykker bekymring for at USAs myndigheter har satt Guantánamo-fangene utenfor loven. Dette innebærer at Guantánamo-fangene ikke vet noe om sin skjebne etter mer enn 18 måneder i fangenskap. De har heller ingen adgang på rettslig beskyttelse.

Under sine besøk har Røde Kors fått innsikt i hvordan dette har påvirket fangene, og de ser at flere av fangenes mentale helse er ”bekymringsfullt forverret”.

28. april: Fotografier av irakiske fanger som blir torturert og mishandlet av amerikanske soldater i Abu Ghraib-fengselet blir sendt på CBS News, og går verden rundt.

Mai: Guantánamos Camp 5 åpner, og mottar sine første fanger.

28. juni: USAs høyesterett fastslår at domstolene i USA har anledning til å overprøve lovligheten av fengslingen av Guantánamo-fanger.

7. juli: Pentagon opplyser om at det skal etableres "Combatant Status Review Tribunals" - tribunaler som skal vurdere om fangene på Guantánamo er fiendtlig stridende.

Disse skal bestå av tre militære offiserer som har adgang til hemmeligstemplet materiale, og til å bruke opplysninger som er fremtvunget under press som bevismateriale mot fangene.

Fangene får ingen forsvarer og antas å være fiendtlig stridende til det motsatte er bevist.

14. september: Det opprettes granskningskomiteer som skal foreta årlige vurderinger av hvorvidt fangene fortsatt skal holdes i amerikansk fangenskap.

2005

25. mai: Amnesty International krever at fangeleiren på Guantánamo skal stenges.

Kort tid etter blir dette kravet gjentatt av FN-eksperter, de tidligere presidentene Carter og Clinton, statsledere i Europa og andre steder, humanitære og juridiske organisasjoner.

30. desember: President Bush undertegner loven om behandling av anholdte (Detainee Treatment Act of 2005) som forbyr bruk av grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling – men bare slik det er definert i henhold til USAs lover, som har en mye snevrere definisjon enn folkeretten.

Loven innskrenker også Guantánamo-fangenes rett til å få rettsgrunnlaget og betingelsene for fengslingen gransket av en domstol.

2006

27. februar: Fem FN-eksperter kommer med en rapport om Guantánamo-fangene.

Rapporten fastslår at fangene er beskyttet av internasjonal menneskerettighetslov, at de har rett til å bestride lovligheten av deres fengsling i en domstol. Rapporten uttrykker også bekymring over den amerikanske regjeringens forsøk på å omdefinere tortur og fastslår at noen av avhørsteknikkene bryter med folkeretten. Mangelen på uavhengige granskninger av overgrep betegnes som et brudd på USAs folkerettslige forpliktelser, og forholdene i fangeleiren har i følge rapporten "resultert i en alvorlig svekkelse av den mentale helsen hos mange av fangene.

10. juni: Tre fanger dør på Guantánamo, angivelig etter selvmord.

29. juni: Den amerikanske høyesteretten erklærer at militærkommisjonene som ble etablert i 2001 av president Bush er i strid med både amerikansk og internasjonal lov.

Høyesteretten erklærer også at de anholdte på Guantánamo i det minste er beskyttet av Genèvekonvensjonenes felles artikkel 3, og omgjør dermed presidentens tidligere forordning.

6. september: President Bush kunngjør at 14 fanger, som har blitt holdt i hemmelig CIA-fangenskap i opp til fire og et halvt år, skal overføres til Guantánamo.

17. oktober: President Bush undertegner loven om militærkommisjonene (Military Commissions Act, MCA). Med dette blir militærkommisjonene, som tidligere ble stoppet av høyesteretten ved flere anledninger, forankret i loven.

Loven fratar også amerikanske domstoler retten til å behandle klager fra utlendinger som holdes som fiendtlig stridende i amerikansk varetekt hvor som helst i verden.

Bush uttaler at den nye loven gjør det mulig å fortsette CIAs program med hemmelige anholdelser.

Desember: Camp 6 åpner på Guantánamo.

13. desember: En føderal dommer avviser Salim Ahmed Hamdans appell om å få prøvet rettmessigheten av sin arrest. Dommeren begrunner det med at MCA har fratatt de føderale domstolene retten til å vurdere slike appeller.

2007

10. januar: En juridisk utredning gjennomført i oppdrag av Amnesty International fastslår at det norske selskapet Aker Kværner kan holdes strafferettslig ansvarlig for sin deltakelse i driften av Guantánamo.

20. februar: USAs ankedomstol kjenner at føderale domstoler i tråd med MCA ikke har adgang til å behandle klager mot urettmessig fengsling av Guantánamo-fanger.

30. mars: Australske David Hicks blir den første Guantánamo-fangen som blir dømt av en militærkommisjon. I tråd med en avtale med påtalemakten sier han seg skyldig i "å ha gitt materiell støtte til terrorvirksomhet". Han dømmes til ni måneders som han skal sone i Australia.

27. april: Pentagon opplyser at den irakiske borgeren ’Abd al-Hadi al-Iraq har blitt overført til Guantánamo fra hemmelig CIA-fangenskap.

30. mai: Myndighetene på Guantánamo opplyser at en saudiarabisk fange er blitt funnet død i cellen sin som resultat av selvmord.

7. juni: Amnesty International og fem andre menneskerettighetsorganisasjoner publiserer navn og detaljer om 39 personer som antas å ha vært holdt i hemmelig CIA-fangenskap og som man ikke vet hvor befinner seg.

20. juli: Gjennom en militær ordre tillater president Bush hemmelige fengslinger.

Ordren fastslår at CIAs program med hemmelige fengslinger er i tråd med Genèvekonvensjonens artikkel 3 så lenge ”programmets vilkår for fengslinger og avhørspraksis” forblir innen de grenser som ordren gir.

9. august: Pentagon opplyser at alle de 14 fangene som ble overført til Guantánamo fra hemmelige CIA-fengsler i september 2006 fyller kravene for å være fiendtlig stridende.

20. september: Norske påtalemyndigheter henlegger saken mot Aker Kværner (se 10. januar 2007) fordi etterforskningen av saken vil være for ressurskrevende i henhold til sansynligheten for suksess.

6. desember: CIA-direktøren avslører at videofilmer av avhør av hemmelige fanger som ble gjennomført i 2002 ble destruert i 2005.

Videoopptakene kan ha inneholdt opptak av bruk av torturmetoden ”waterboarding”, og andre avhørsteknikker som CIA bruker.

2008

5. februar: CIA-direktøren bekrefter at CIA brukte ”waterboarding” under avhør av tre hemmelige fanger i 2002 og 2003.

14. mars: Pentagon opplyser at de har overført den afghanske statsborgeren Muhammad Rahim al-Afghani til Guantánamo. Før overføringen ble han holdt i et hemmelig CIA-fengsel.

13. mai: Det blir reist påstand om dødsstraff mot fem Guantánamo-fanger, sakene skal behandles i en militærkommisjon.

De fem er beskyldt for å ha vært involvert i terrorangrepene mot USA 11. september 2001.

Før de ble overført til Guantánamo ble de utsatt for tvungen forsvinning. De ble holdt i hemmelige CIA-fengsler i opp til fire og et halvt år.

Juni: FNs komité for barns rettigheter får vite at rundt 2500 barn er blitt anholdt av USA i Irak, Afghanistan og Guantánamo.

USAs regjering opplyser om at rundt 90 av barna var blitt holdt i fangenskap på Bagram-flybasen i Afghanistan.
I april 2008 var det fortsatt ti barn der. Det ble også opplyst at det satt åtte barn på Guantánamo, antallet ble senere rettet til 12.

7. oktober: En føderal dommer beordrer USAs regjering til å løslate 17 uigurer som holdes fanget på Guantánamo, og overføre dem til USA.

Regjeringen hadde tidligere erkjent at uigurene ikke var fiendtlig stridende.

Regjeringen anker avgjørelsen, og uigurenes løslatelse er utsatt på ubestemt tid.

11. november: Amnesty International og fem andre menneskerettighetsorganisasjoner oppfordrer europeiske regjeringer om å gi opphold til Guantánamo-fanger som ikke vil bli tiltalt for noen forbrytelse, men som ikke kan returneres til sine hjemland på grunn av fare for tortur eller andre menneskerettighetsbrudd.

5. desember: Høyesteretten skal avgjøre spørsmålet om kongressen har gitt presidenten rett til å holde en person med lovlig opphold i USA i militært fangenskap på ubegrenset tid.

11. desember: En komité av det amerikanske senatet offentliggjør sammendraget av en granskningsrapport om overgrep mot fanger i ”krigen mot terror”.

Rapporten fastslår at ”høyere tjenestemenn i USAs regjering innhentet opplysninger om hvordan man kan bruke aggressive avhørsteknikker, omdefinerte loven for å skape et inntrykk om at slike metoder var lovlige, og godkjente bruken av disse teknikkene på fanger.”

Komiteen finner også at de ”aggressive” avhørsteknikkene som ble godkjent i 2002 av daværende forsvarsminister Donald Rumsfeld for bruk på Guantánamo, senere også ble brukt i Afghanistan og Irak.

11. desember: Portugals utenriksminister, Luis Amado, sier at Portugal er villig til å motta Guantánamo-fanger som ikke kan returneres til sine hjemland. Han oppfordrer sine kolleger i EU til å gjøre det samme.

2009

20. januar: Barack Obama blir tatt i ed som president i USA.

22. januar: President Obama signerer en ordre om at fangeleiren på Guantánamo "skal stenges så snart det er praktisk mulig, og ikke senere enn et år fra datoen på denne ordren". Ordren krever også en gjennomgang av alle Guantánamo-fangene, og hvorfor de er i fangenskap.

Presidenten beordrer også en midlertidig stopp i militærkommisjonenes saksbehandling og slutt på CIAs bruk av "utvidede avhørsteknikker".

15. mars: En lekket fortrolig rapport av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) beskriver torturen og mishandlingen av 14 fanger i CIAs varetekt, før de ble overflyttet til Guantánamo tidlig i september 2006.

Fire av fangene foralte ICRC at de var på Guantánamo deler av tiden de ble holdt i hemmelig varetekt av CIA.

15. mai: President Obama kunngjør at han på nytt vil ta i bruk militærkommisjoner for å føre saker mot Guantánamo-fanger.

21. mai: I en stor tale om nasjonal sikkerhet, gjentar Obama sitt engasjement for å stenge Guantánamo, men bifaller ubestemt fangenskap uten rettssak for noen av fangene.

1. juni: En mann fra Jemen dør på Guantánamo, angivelig etter selvmord.

13. november: Justisminister Holder kunngjør at fem Guantánamo-fanger som er anklaget for medvirkning til terrorangrepene 11. september, skal bli overflyttet til USA og stilt for en vanlig føderal domstol.

Bush-administrasjonen la opp til å stille disse fangene for en militærkommisjon i 2008.

15. desember: President Obama utsteder en instruks om overflytting av enkelte Guantánamo-fanger til Thompson Correctional Center i Illinois. Kongressen blokkerer dette senere.

2010

5. januar: Det hvite hus annonserer at tilbakeføring av jemenittiske fanger fra Guantánamo til Jemen er stoppet på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet.

22. januar: Obamas ettårsfrist for å stenge fangeleiren på Guantánamo går ut. Fortsatt sitter det 198 mennesker i fangenskap der, rundt halvparten er fra Jemen.

Juli: Sudanske Ibrahim al-Qosi erklærer seg skyldig i terrorrelaterte anklager, og blir dømt til 14 år i fengsel av en militærkommisjon.

Oktober: Saken mot den kanadiske barnesoldaten Omar Khadr foran en militærkommisjon blir avsluttet. Khadr var 15 år da han ble tatt til fange av amerikansk militær i Afghanistan juli 2002. Etter en avtale med påtalemyndighetene erklærer han seg skyldig i fem krigsforbrytelser.

Omar Khadr blir dømt til 40 års fengsel. I tråd med avtalen skal han måtte sone opptil 8 år.

9. november: Justisdepartementet annonserer, uten videre forklaring, at ingen vil bli tiltalt for ødeleggelsen av CIAs videoopptak av fangeavhør. (se 6. desember 2007)

2011

6. januar: Saeed Farhi bin Mohammed, som har vært anholdt på Guantánamosiden 2002, returneres til hjemlandet Algerie mot sin vilje. Han frykter å bli utsatt for forfølgelse i Algerie.

22. januar: Det er ett år siden Obamas frist for å stenge fangeleiren på Guantánamo gikk ut. Fortsatt sitter det 174 fanger der.

1. februar: En afghansk fange dør på Guantánamo, angivelig av naturlige årsaker.

4. april: Justisminister Holder annonserer at fem Guantánamo-fanger som er anklaget for å ha ansvaret for terrorangrepene 11. september 2001, vil bli stilt for militærkommisjoner.

Med dette omgjør regjeringen et vedtak fra oktober 2009 om at disse fangene skulle stilles for en føderal domstol i USA.

16. mai: Høyesteretten bekrefter en dom av USAs ankedomstol om å avvise en sak om angivelig bortføring og tortur av fem personer. Dommen ga myndighetene medhold i at behandling av denne saken ville føre til avsløring av statshemmeligheter.

18. mai: En afghansk fange dør på Guantánamo, angivelig etter selvmord.

31. mai: Det blir tatt ut tiltale for en sak i en militærkommisjon mot fem personer som er anklaget for å ha deltatt i angrepene 11. september. Regjeringen bekrefter at de ønsker dødsstraff.

30. juni: Justisminister Holder annonserer at den foreløpige gjennomgangen av CIAs avhør, gjort av den amerikanske advokaten John Durham, snart er ferdig. Holder aksepterer Durhams anbefalning om en full etterforskning vedrørende at to mennesker døde i forvaring.

1. desember: 171 mennesker fra mer enn 20 land holdes fortsatt på Guantánamo, de fleste av dem uten tiltale eller rettssak.











Les også:

Møt fire fanger som sitter på Guantánamo i dag

Amnesty-sjef John Peder Egenæs: - Et system av overgrep